RUNDESKATTEN

Skipsforliset på Runde

19. januar, 1725 kastet det Hollandske handelsskipet Akerendam loss ut fra øya Texel. I følge med to andre skip satte ostindiafareren kurs mot Batavia for å kjøpe krydder og andre eksotiske varer.

Etter kun seks uker på havet ble Akerendam offer for en kraftig storm. Dette fikk tragiske konsekvenser for de 200 menneskene ombord.

En sommerdag i 1972 dukket to svenske sportsdykkere opp i butikken til Eystein Krohn Dale i Ålesund. De tre skandinavene fant raskt tonen og endte opp med å dra ut til Runde for å dykke. Fra Ålesund til Runde ble de fraktet med båten til Ålesund dykkerklubben, Mercur II.

Det de ikke visste var at i bukta like utenfor fyret på Kvalneset lå skatten fra skipsvraket og ventet på dem.

Mens de svømte rundt på havbunnen i bukta oppdaget Stefan Persson en lysning. Det skulle godt gjøres for bunnen var dekket av en tykk tareskog. Han legger merke til en mengde gjenstander. Først tror han at det er runde steiner, men når han tar de opp forstår han at det er mynter. Han plukker med seg rundt tre kilo av myntene i en plastpose og svømmer for å varsle de andre.

Dette var kun starten på skatte-eventyret som viste seg å bli et av Europas største myntfunn.

21. juli 1972, meldte dykkerne fra om funnet til politiet i Ålesund. Dagen etter ble funnet offentliggjort.

Politiet hadde gitt forbud mot å dykke på funnstedet for andre enn de tre finnerne, i tillegg til at de hadde fått tillatelse fra Bergens Sjøfartsmuseum til å fortsette å hente opp mynter.

I løpet av en periode på ti dager, preget av lite mat og søvn, dro de opp nærmere et halvt tonn mynter. Til å begynne med forsøkte de å sortere gull og sølv i forskjellige bøtter, men til slutt ble det så mye at de måtte gi opp.

Men hvem skulle skatten tilfalle?

Etter en lang prosess ble det i april 1973 endelig avgjort at de tre sportsdykkerne fikk beholde 75 prosent av funnet, mens den norske stat fikk 15 og den nederlandske 10 prosent.

Ca et år etter at de tre dykkerne hadde funnet Rundeskatten ble det startet en marinarkeologisk undersøkelse i regi av Bergens Sjøfartsmuseum i bukta der skatten ble funnet.

Utgravning av havbunnen foregikk med slamsuger og de tre finnerne var med. Et av formålene med utgravingen var å lokalisere det som var igjen av mynter og gjenstander fra vraket.

Skatten som de tre sportsdykkerne fant endte opp med å bli et av de største myntfunnene i Europa, bestående av ca 57 000 sølv- og gullmynter. Den norske staten sin andel av skatten ble fordelt mellom Myntkabinettet i Oslo og Bergen Sjøfartsmuseum.