Risikerer nedleggelse

Tynnaknuten er en gård på Rovde som brukes som til dagtilbud for folk med problemer med rus og psykiatri i Vanylven kommune. Aktiviteter på gården er stelling av dyrene, gårdsarbeid, keramikk, veving, fiske og ellers mange andre muligheter.

På gården kan man finne både alpakka, høner, katter og hund. Gården har dagtilbud tre dager i uken for rusmisbrukerne. Nå står tilbudet i fare.

Foto: Oda Wiik

– Måtte kutte navlestrengen til rusmiljøet

Trine Furnes (37) og Jørn Olsen (56) er to av syv brukere som utnytter tilbudet på Tynnaknuten. De forteller at de har knyttet sterke bånd med både de som jobber der, dyrene og medbrukerne.

Jørn hadde rusa seg i 40 år før han kom til gården. Men 15. april 2021 så har han vært rusfri i to år.

– Jeg måtte kutte navlestrengen til rusmiljøet. Jeg har vært på et lignende tilbud på østlandet tidligere, men det har ikke funket på samme måte. Jeg har alltid havnet tilbake til samme miljø, forteller Olsen.

Trine har ruset seg av og på i til sammen 8 år. Hun mener at Tynnaknuten har gitt henne en trygghetsfølelse.

– Jeg føler meg godt tatt imot. Her er det takhøyde for alt, og det er ingen tidspress eller forventning, sier hun.

Trine har også utnyttet muligheten til å sone via Tynnaknuten gård.

– Det er ikke mulighet for å ruse seg på gården. De har både rustest og oppmøte. Det er derfor mye enklere å ruse seg i fengsel enn på for eksempel Tynnaknuten. Det er nok også mer ønskelig å ruse seg i fengsel fordi fellesskapet der er bygd på hvordan man skal klare å ruse seg, forteller Trine.

Jørn Olsen. Foto: Oda Wiik

Trine Furnes. Foto: Oda Wiik

Hildegunn Knardal er daglig leder på Tynnaknuten gård. Hun mener tilbudet fungerer godt og synes det er trist dersom gården blir lagt ned.

Foto: Oda Wiik

Økt mangfold

Hildegunn Knardal tror at programmet hennes er med på å øke mangfoldet i behandlingstilbudet. Hun forteller også at det gjør det lettere å komme seg ut av rusmiljøet og tidligere rutiner.

Hun forteller om det spesielle båndet mellom rusmisbrukerne og dyrene på gården.

– Trening på sosial kontakt er et viktig element i tilbudet. Det her er mennesker som gjerne har ruset vekk følelsene sine. å stole på at du er god nok må være et mål i seg selv. Det er nok også fint for rusmisbrukerne å føle at dyrene trenger dem, sier hun.

Tynnaknuten tilbyr soning hos dem på gården istedenfor i fengsel. Kriminalomsorg i frihet har ansvaret for tilsyn og stikkprøver når noen soner på gården, forklarer Knardal.

– Med tanke på soning er det en unik mulighet til å komme tilbake til samfunnet. Ved hjelp av daglig tilsyn og stikkprøver, blir det lettere for brukerne å komme seg ut av det miljøet og få kontroll på livet sitt. Det her er et frivillig tiltak, sier Hildegunn.

Dyrere med fengselsopphold

Hildegunn Knardal sier at hun ser at brukerne profiterer på tilbudet, på tross av at behandlingstiden fra seks måneder til tre år kan være litt lang. Hun mener dessuten at staten burde betalt mer til kommunene enn til fengsel.

– Det vil koste staten mye mer å betale for fengselsopphold enn å sende de til oss, forteller hun.

Et fint fellesskap bygd opp av sunne vennskap

Både Jørn og Trine forteller at arbeidsoppgavene og samholdet på gården har vært viktige faktorer for veien mot rusfrihet.

Bamser og babyleker som Trine har heklet av alpakka-ull. Foto: Oda Wiik

– Det er hyggelig at det er dyr man kan mate og ta vare på. Ansvaret og rutinene gjør at man føler seg nyttig. Det er også bra folk her og det hjelper jo på, sier Jørn.

– Jeg hadde ingen tilknytning til Vanylven kommune før jeg kom til Tynnaknuten, derfor så ble Tynnaknuten fort en familie. Det er et fint fellesskap som er bygd opp av sunne vennskap, forteller Trine

Bamser lagd av Trine. Foto: Oda Wiik

Trenger hjelp til å finansiere tilbudet

Per dags dato så blir Tynnaknuten gård fullfinansiert av Vanylven kommune. Av økonomiske grunner kom kommunen med et forslag om å redusere tilbudet på gården. Rådmannen i Vanylven kommune, Andreas Nørve, mener vi trolig ikke får et ordentlig svar på dette før i sommer.

– Vi må se på kostnadene og eventuelt redusere de for å kunne opprettholde tilbudet. I dag finansierer Vanylven kommune hele tilbudet, noe som har blitt litt for dyrt, sier Andreas Nørve.

For å beholde tilbudet på Tynnaknuten trenger derfor kommunen hjelp til å finansiere driften.

– Vi må se om andre kommuner eller NAV kan være med på finansieringen. Kriminalomsorgen kunne også vært en mulig bidragsyter med noen midler eller ressurser med tanke på fotlenke og soning, forteller Nørve.

– En mer fleksibel løsning

ROP er en nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk helse. Lars Lien er psykiater og faglig rådgiver for organisasjonen, og synes umiddelbart at Tynnaknuten høres ut som et godt tilbud.

– Det å ha tilgang til meningsfulle oppgaver er viktig for de fleste. Det er svært nødvendig med slike «lav terskel»-tilbud. Det krever ikke så mye, og det er en naturlig motivasjon som driver rusmisbrukerne i slike behandlingstilbud, sier han.

Lien mener at kommunen skal gi tilbud som passer inn i det lokalmiljøet der pasienten bor. Likevel påpeker han at flere instanser bør hjelpe til.

– NAV burde være en sentral aktør. Jeg tenker også at andre nabokommuner burde hjelpe til eller samarbeide. Da kan brukerne fra alle kommunene som samarbeider, velge litt mer og velge det som passer for seg. Det vil bli en mer fleksibel løsning, forteller Lien

Andras Christian Nørve. Foto: Vanylven Kommune

Lars Lien. Foto: Geir Kamsvåg

– Alt henger sammen

Knardal forteller at pengene går til lønn, mat og transport. På Tynnaknuten har de kafe hver fredag, i tillegg til måltider de tre dagene gården er åpen for brukerne.

– Det er viktig med gode matrutiner. Mange av brukerne spiser ikke ordentlig middag til vanlig. Derfor er det så viktig at vi kan tilby ordentlig middag når de er her, sier Hildegunn.

Lønnsutgiftene er en av de største utgiftene for Tynnaknuten gård.

– Det er to ansatte her. Jeg har 100 prosent stilling og hun andre har 80 prosent stilling. Vi trenger folk til å kunne tilby et godt nok tilbud, utdyper hun

Hun forteller også at mye av pengene går til kostnadene bak det å kunne kjøre brukerne frem og tilbake til Tynnaknuten gård.

– Det er enklere å komme hit når du blir hentet. Det er ikke alle av brukerne som bor like ved, og derfor blir det et ekstra tiltak for disse å komme seg til gården, sier hun.

Knardal sier at det å kunne bli hentet og kjørt tilbake til boplass er en nødvendighet for at brukerne skal få flere rusfrie dager.

– Jo flere rusfrie dager de får, jo enklere er det å få en viss innsikt i eget rusproblem. Alt henger sammen, og det trengs penger for å kunne gi et best mulig tilbud, avslutter hun.