81,6% av innbyggerne i Vanylven er medlemmer av den norske kirke- det er langt høyere enn landsgjennomsnittet på 62%. I den langstrakte kommunen er det fem kirkebygg, to prester og sterk tilknytning til kristelige tradisjoner.

Sogneprest Anton Hegvik mener at tradisjon og lokal tilhørighet er avgjørende for det høye medlemstallet i Vanylven.

– Folk er tradisjonsbundne, og de er glade i lokalsamfunnet sitt, forteller han.

Han sier at flere vender hjem til lokal-kirken for kirkelige seremonier, spesielt dåp.

– Mange som har flyttet til større byer ønsker fortsatt å døpe barna sine i hjemkirken. Vi døper nesten dobbelt så mange som blir født i kommunen, smiler han.

Så og si alle konfirmeres kristelig

Omkring 30 ungdommer i kommunen har i år valgt å konfirmeres kristelig, mens kun fire har valg å ta turen til nabokommunen for borgerlig konfirmasjon. Ungdommene forklarer at det er tradisjon som er hovedgrunnen bak valget.

– Hele familien min har konfirmert seg i kirken, så det går i generasjoner, sier Ine Jeanette Aasvik.

Sammen med venninnene Sophie Melo Fiskaa og Aida Grace Kscalsvik Slagnes, skal hun konfirmeres til våren.

– Det ser gøy og koselig ut å være med på, legger de andre jentene til.

Men etter konfirmasjonsalderen forsvinner mange unge ut av kommunen for videre utdanning.

– Vi mangler den aldersgruppen som drar bort for utdanning, og det er en utfordring for kirken, forklarer Hegvik.

Selv om medlemstallet er høyt i Vanylven, innrømmer Hegvik at kirkens tilbud ikke alltid er like godt tilrettelagt for ungdom og yngre voksne.

– Vi har vært flinke til å inkludere barn, men vi kan bli bedre på å engasjere ungdommen etter konfirmasjonsalderen.

Til tross for en generell nedgang i medlemstallene nasjonalt, ser man tendenser til at flere melder seg inn i kirken når det er urolige tider.

– Det er usikre tider og folk trenger trygge holdepunkt, og det er mener jeg at kirka er, sier Hegvik.

Større engasjement i bygder

Kommunene i den sørlige delen av Sunnmøre har generelt høy prosentandel medlemmer i den norske kirke.

Professor Per Halse ved Høgskulen i Volda peker på geografiske forskjeller.

– Det er større bevissthet og kanskje høyere engasjement rundt den kristne tro i bygder, enn i byer hvor det generelt er større forandringer og sekularisering, forklarer han.

Diagrammet er laget med chatgpt, data er hentet fra ssb.no.

– Tradisjonen står kanskje litt sterkere her enn andre steder i landet, sier Halse.

Instituttleder for religion ved Høgskulen i Volda, Ralph Meier sier seg enig med Halse om at tradisjon kan være en viktig grunn, men nevner også usikre tider som en mulig årsak.

– I tiden vi lever i nå går kanskje flere tilbake til de grunnleggende spørsmålene, forklarer han.

– «Hva er meningen med livet?» og «hvor finner jeg trygghet?». Disse spørsmålene kan man finne svar på i den kristne tro, mener han.

Ikke lenger "de" og "oss"

Yngve Lillebø er kirkemedarbeider i Vanylven, og han at mener at tidligere gikk skillet mellom "de som gikk" og "de som ikke gikk" i kirken

– Men i dag er kirken åpen for alle, sier han.