Duo Lada ville ikke lenger spille country. Bare house.

Rånerne som gikk lei av country

Duo Lada ønsker seg et rikere klubbmiljø i Volda. Og hvis ingen andre vil skape det, må de trå til selv.

Vegard Lunde Wall – journalist

Dina Rygg Eide – fotograf

Vi ruller opp i en oppkjørsel, og lurer først på om vi er på riktig sted. I gårdsplassen står intet mindre enn 5 biler og venter på oss. Dette må da være huset til en hel storfamilie?

Men før vi rekker å snu dukker et skjeggete fjes opp bak en av de bakerste bilene, og vinker til oss. Fjeset presenterer seg som Daniel, husets eier, og den ene halvdelen av DJ-duoen Duo Lada.

Men en av to mangler.

Klokken er 12, og Daniel kan opplyse om at duoens andre medlem, Lars, nettopp har stått opp. Han har sittet oppe og jobbet i hele natt.

– Lars er den eneste jeg kjenner som har tålmodighet til å sitte og lage musikk i sju timer uten engang å stoppe for å spise eller drikke vann. Han sitter ofte oppe hele natten, og står opp midt på dagen. 12 var nok litt vel tidlig akkurat i dag, sier Daniel, og ler forsiktig.

Et drøyt kvarter senere kommer Lars rullende opp bak vår bil, og plutselig står det 7 biler parkert utenfor det lille huset.

– Bra dere har stor gårdsplass her.

– Ja, ellers kunne vi jo ikke hatt fest for rånerene her, sier Lars.

GUTTEN I RØYKEN: Daniel Lysbakk møter oss alene, men tar seg ikke nær av at kompisen er sent ute.

KARIKERTE: Albumcoverene lager Duo Lada selv. De består for det meste av egne tegninger, som senere prosesseres og redigeres i Photoshop. Daniel tegner Lars, og Lars tegner Daniel. Illustrasjon: Lars Andre Kalvatsvik Olsen og Daniel Skaget Lysbakk (Duo Lada).

Mørke og mystiske?

Med begge medlemmene på plass er jeg fast bestemt på å bli bedre kjent med duoen som har sendt sjokkbølger gjennom Volda den siste tiden. Produsent- og DJ-duoen Duo Lada, bestående av Lars Andre Kalvatsvik Olsen (24) og Daniel Skaget Lysbakk (24), har det siste året blitt omtalt i P3s “Best akkurat nå”, blitt anbefalt av P3 Urørt og spilt foran hundrevis av mennesker på X2-festivalen i Volda. På fredag spiller de som en del av Studenthuset Rokkens nye klubbkonsept “Klubbmylder”.

Tross all oppmerksomheten de to voldingene har fått det siste året er det vanskelig å finne mye informasjon om dem ved et enkelt internettsøk.

Den mystiske duoen har det med å være kryptiske i sin omtale av seg selv på nettet. På sidene til “Urørt” avslører de kun at de er menn med fagert skjegg, hengivne til kunsten å brygge øl. Før vi møtes forblir alt annet om dem innhyllet i en disig mystikk. Kanskje er det slik de ønsker at det skal være?

Vi setter oss ned for å snakke sammen, og jeg blir med ett overrasket over hvor enkle de er å snakke med. Dette er ikke de mystiske, reserverte skapningene som skjuler seg bak mørke briller i alle bildene av dem på nettet. Lars og Daniel er tvert imot svært åpne, hyggelige og interessante mennesker. Praten flyter lett.

De to artistene har kjent hverandre siden barnehagen, og helt siden da har de drømt om å bli musikere. Nå lever de drømmen de aldri ga opp.

– Vi to har alltid vært sikre på dette. Vi har spilt i diverse band siden ungdomsskolen, men i alle bandene vi har startet endte vi opp som de to siste bandmedlemmene som gadd å holde på, sier Daniel.

Erfaringen fra forskjellige band, og forskjellige sjangre gjør at duoen eksperimenterer mye med lydbildet i sin egen musikk. I nyere tid har de funnet seg godt til rette i house-sjangeren, og lager for det meste elektroniske danselåter med mye energi og minimalt med vokal.

Daniel sier de har vært travelt opptatt med live-opptredener i det siste, og har hatt lite tid til å produsere, men lover likevel mer variasjon i musikken i nærmeste framtid.

– Vi slipper snart en ny låt, og kommer til å gi ut mer musikk i tiden som kommer. Da skal vi lene oss mer mot instrumenter som gitar, bass og trommer, legger Lars til.

– Og vokal?

– Det hadde vært veldig gøy med mer vokal, og tekst, men vi er nok flinkere som produsenter enn som tekstforfattere, sier Lars

– Dessuten kan vi ikke synge, legger Daniel leende til.

Savner et klubbmiljø

Som publikum liker de to kompisene dansbar musikk aller best, og de savner et ordentlig klubbmiljø i hjembygda.

– De lokale DJ-ene spiller for det meste listepop og gamle hits. Vi har ikke noe ordentlig DJ-kultur eller danse-kultur blant de lokale. Det ønsker vi å være pådrivere av å få til en endring på, sier Daniel

Tidligere i vår var duoen svært aktive i utviklingen av konseptet Klubbakatten på utestedet HiSushi, hvor de også spilte hver for seg, Lars som sitt DJ-alias “Kaffilars” og Daniel som “DJ Kveik”. Begge to hadde også ansvar for lydanlegget for kvelden.

– Det ble et slags friskt pust i festmiljøet i Volda, mener Daniel.

Etter å etablert at gutta er glade i en fest, forsvinner Lars en liten stund, og før han kommer tilbake høres kneppet av en boks med drikke som åpnes. Jeg tror først at "Kaffilars" har bestemt seg for å starte festen ekstra tidlig med en øl, men blir overrasket når han kommer tilbake med en energidrikk i hånda. Lars har bare sovet fire timer denne natten, og trenger all energi han kan få.

– Jeg har sittet og laget introen til showet vårt på Rokken i natt, forklarer han.

– Det ble mer emosjonelt enn jeg trodde.

Kjøpte drømmebilen

– Hva er deres favoritt-ting å gjøre i Volda?

– Feste, kommer det kontant fra Daniel.

Han forteller at guttene fra Volda fester mest med studentene, men også har vært rånere i noen år, til de ble drittlei av countrymusikk og slitne biler.

– Det ble jævlig mye Rotlaus og Vassendgutane, og det er vel ikke helt vår sjanger, utdyper han.

PARTYLØVE: Daniel er glad i en anledning til å rocke de karakteristiske solbrillene sine.

Men bilinteressen har bestått.

Daniel eier en turkis Volkswagen boble fra 1972 med originalt interiør som kunne sklidd rett inn på ethvert veteranbiltreff. Han forteller at broren hans jobber som bilmekaniker, og har hjulpet til med å få den i god stand. Sammen har de satt inn et splitter nytt lydanlegg, som gir perfekt lyd til bilturen.

Nå står bilen skinnende blank på gårdsplassen og tar seg flott ut blant de mer moderne bilene som omringer den. Daniel gliser bredt når han snakker om den turkise yndlingen. Han har kjøpt drømmebilen.

Det er bare ett problem.

Daniel har ikke førerkort.

– Da jeg fikk vite om denne bilen tok jeg fri fra jobb en dag, og dro rett til Molde for å kjøpe den. Det var jo drømmebilen, så jeg måtte bare ha den. Men jeg kunne jo ikke kjøre den hjem igjen, sier han, litt småflau.

Derfor måtte Lars bli med på turen – som sjåfør.

– Han som solgte den skulle egentlig gi den til datteren. Men hun tok aldri lappen, så han solgte den i stedet, sier Daniel.

– … Til en fyr uten lappen, skyter Lars inn. Så ler de begge hjertelig.

Selv uten lappen liker Daniel å sette seg i førersetet i bilen sin og late som han er sjåfør. Han setter seg inn, vrir om nøkkelen i tenningen, og hører den sprakende lyden av den gamle motoren som dras i gang.

Bilen er luftkjølt, og lager en dyp brummende lyd som øker i intensitet hver gang Daniel trykker på gasspedalen. For hver gang den gamle boblen gir fra seg et dempet brøl blir smilet om munnen til Daniel bredere og bredere.

– Hør på den lyden da, roper han entusiastisk over lyden av motoren som durer i vei.

Råneren er ikke helt ute av kroppen til den unge house-DJen.

Slike gamle veteranbiler går veldig raskt opp i verdi, og med en bror som holder den i god stand, kan den gamle boblen bli verdt mye om et par år.

Når folk spør ham hvorfor han har brukt så mye penger på en bil han ikke kan kjøre, svarer Daniel at det er en investering.

– Men det er egentlig bare for å rettferdiggjøre kjøpet. Den bilen skal jeg aldri selge, sier han.

Smakfull musikk og svele-IPA

Det er tydeligvis gyldne tider for Volda-musikken, for duoens vanlige øvingslokale er fullbooket hele uken. Som “backup” får vi være med inn i guttenes eget “studio” i stua til Daniel.

– Men hvem trenger vel et øvingslokale når man har dette?, spør Daniel megetsigende.

Rommet formelig flyter over av instrumenter, synther og andre tekniske duppeditter. Lars kommer på at han har glemt en viktig del av “setupen”, og forsvinner raskt ut av rommet. Kort tid etterpå er han tilbake med to nye elektroniske klosser – begge fulle av knotter og knapper.

– Det er her det meste skjer, sier Daniel, og slår ut i rommet.

FINGERNEMME: Lars og Daniel har full kontroll på miksebordene, og sørger for å holde dem rene til enhver tid. Havner det støv eller væske i systemet er det krise.

Det utsaget kan tolkes på flere måter, for rommet er både fylt med instrumenter, og kassevis med tomme ølflasker. Eller mer presist ubrukte ølflasker. På disse tappes guttenes hjemmebryggede øl.

DJ-duoen har tidligere uttalt at de er på en ferd med mål om å lage musikk like smakfull som det hjemmebryggede ølet deres.

– Så hva smaker det av musikken deres?

– Det smaker vel gardsøl da. Eller noe rart men godt, som Kaptein Sabeltann-is, foreslår Lars.

– Hvis musikken vår var en øl ville det vært en tullete, altfor fruktig IPA, mener Daniel.

– Kanskje svele-IPA?, spør Lars.

Svele-IPA er en idé guttene har hatt lenge, men er usikre på om er mulig å gjennomføre.

– Vi vet ikke om det i det hele tatt lar seg gjøre å lage øl på svele, og hvordan det i så fall blir med smørkrem i ølet, men vi har lyst til å prøve likevel, forteller Daniel.

Men ingen av dem har tro på at ideen noen gang vil bli satt ut i livet.

– Ølbrygging er litt mer eksakt vitenskap enn for eksempel musikk. Du kan ikke ta så mange sjanser med oppskriften. Ødelegger du et brygg har du brukt et dagsverk på å sette ølet. Så går det gjerne en uke til gjæring, før du skal tappe og karbonisere det. Hvis du da finner ut at resultatet ikke ble noe godt, og må tømme 20 liter i vasken, føles det veldig vemodig.

Duo Lada er med andre ord langt mer troende til å eksperimentere med musikken enn med ølet. Vi får høre svelemusikk lenge før vi får smake sveleøl.

Trives best i undergrunnen

– Blir det svelemusikk på Rokken på fredag?

– Kanskje ikke svelemusikk, men vi skal gjøre mye som vi aldri har gjort før, sier Lars.

Duoen lover en blanding av velkjente elementer og spennende nyheter. Settet på Klubbmylder blir en blanding av et tradisjonelt DJ-sett og liveopptreden med instrumenter og band i ryggen. Det siste blir en ny erfaring for de to voldingene.

– Det blir mye mer å holde styr på, mye mer teknisk, og mye mer som kan gå galt. Jeg er kjempenervøs for å spille feil, eller at det er noe i veien med instrumentene, sier Daniel.

– Men det har potensiale til å bli noe av det største vi har gjort.

– Hva hadde vært enda større?

Daniel trekker litt på det.

– Mange av våre inspirasjonskilder spiller jo på store festivaler verden over. Det hadde vært kult å prøve noe sånt en gang, synes han.

Lars er mer usikker.

– Jeg vil helst fortsette å være undergrunnsartist, så for min del trenger vi ikke å bli noe særlig større, sier han.

– Et middels stort publikum er mer enn stort nok.

DJ- og produsentduoen pleide å være rånere.

Men de ga seg raskt.