Fjong til fjells

Zane Rukute (25) går aldri på fjelltur uten kjole i sekken. Målet er først og fremst å mate sosiale medier med inspirerende bilder.

For fire år siden kom Zane fra Latvia til Norge. Hun hadde aldri satt sine føtter på en fjelltopp før. Nå har det blitt en lidenskap og Sunnmørsalpene har funnet veien inn i latvierens hjerte.

Allikevel går hun ikke tur før hun vet at utsikten er fin nok.

– Reisende har blitt markedsførere

Sosiale medier skaper reiselyst og engasjement, slår NHO fast i en fersk undersøkelse gjennomført av TNS Gallup.

– Bilder av vakre og unike steder i Norge har en uvurderlig markedsføringsverdi, og er en av grunnene til at vi opplever sterk vekst av turister til Norge, sier Kristin Krohn Devold, administrerende direktør i NHO Reiseliv til nettstedet.

Undersøkelsen viser at det er kvinner som deler mest av reiser og opplevelser i sosiale medier. De over 45 år foretrekker å dele på Facebook, mens de under 30 år foretrekker Snapchat og Instagram.

Jakten på det perfekte bildet

Zane har en tung sekk på ryggen. Hun skal på sin første tur opp Voldas signaturfjell, Rotsethornet. En av de få toppene hun ennå ikke har vært på.

I sidelomma stikker det opp et kamerastativ. Hun har pakket med seg fleecejakke, kamera, banan og en lang, rosa kjole med blomster.

25-åringen løper lett opp fjellsiden. Noen bildepauser senere står hun på toppen og ser ned på Volda omringet av tåke.

Det lange mørke håret har blitt vått og blåser til alle kanter.

– Ikke akkurat det beste været for bilder, utbryter hun.

Med frosne hender roter Zane fram kamera. Hun ser seg vurderende rundt, helt til hun finner det perfekte stedet å sette opp stativet. Når kamerainnstillingene er bra nok, løper hun opp til sekken igjen og tar bestemt fram kjolen.

Hege og Stine Schultz Heireng etablerte Tursøstre.no i 2015 for å inspirere flere til å bli glad i og ta vare på naturen.  

På Instagram har søstrene over tolv tusen følgere. Der legger de ut bilder fra turer og deler tips og erfaringer fra enkle og krevende turer, i tillegg til tips om utstyr, pakking, turmat, og hengekøyeovernattinger.

– Vi er opptatt av å fronte et miljøvennlig friluftsliv. Vi legger ut bilder for å inspirere barn og voksne til å bli glad i naturen og til å ville ta vare på den, forteller de.

Bevisst på ansvaret

Søstrene fikk mye oppmerksomhet rundt prosjektet «52 turer på 52 uker», der de testet ut hvor mye friluftsliv man kunne oppleve samtidig som man er i full jobb og har familie. For prosjektet vant de prisen Årets Villmarking 2017. Samme år vant de også den prestisjetunge Friluftslivprisen 2017.

Hege og Stine mener sosiale medier har fått en viktig rolle i å få folk opp av sofaen og ut i naturen. Samtidig reflekterer de rundt ansvaret ved bildedelingen.

– Det er rørende og fantastisk for norsk friluftsliv at vi aldri før har tilbragt så mye tid i naturen som nå. Samtidig blir nok mange overrasket over hvor krevende det er å bestige for eksempel Trolltunga, Besseggen eller Preikestolen.

– De spektakulære bildene på sosiale medier gir liten informasjon om antall kilometer, høydemeter, vanskelighetsgrad eller trafikk. Vi som inspirerer til friluftsliv bør være påpasselige med å gi et mer fullstendig bilde av slike turer.

Instagramvennlig tur

I fjor besøkte tursøstrene turistmagnetene Kvalvika strand og fjelltoppen Ryten i Lofoten. De siste 200 bildene på Instagram viste en øde sandstrand og en folketom fjelltopp.

– I realiteten telte vi 41 telt på Kvalvika strand og lang kø på toppen av Ryten, der folk ville ta bilder på den instragramvennlige steinen.

Da bestemte damene seg for å lansere emneknaggen #heleturen på Instagram, og la ut bilder bak fasaden fra deres egen tur. I tillegg publiserte de en kronikk på NRK om tematikken.

– Vi vet at folk blir inspirerte av bildene våre, og det ansvaret er vi veldig bevisste på. Hvis det er bålforbud, prøver vi å ikke legge ut bilder av bål. Hvis kommuner fraråder folk å besøke et fjell, unngår vi å publisere bilder av det fjellet, konstaterer søstrene.

FRILUFTSLIV: Søstrene Hege Schultz Heireng og Stine Schultz Heireng vil inspirere flere til å gå tur i både nærmarka og villmarka, med og uten barn. Foto: Tursøstre.no

FRILUFTSLIV: Søstrene Hege Schultz Heireng og Stine Schultz Heireng vil inspirere flere til å bruke naturen. Foto: Tursøstre.no

NATUREN ER FOR ALLE: Tursøstrene ønsker å dreie fokuset mer mot det langsomme og kortreiste friluftslivet som passer for alle, uavhengig av alder, økonomi eller tidligere erfaring. Foto: Tursøstre.no

NATUREN ER FOR ALLE: Tursøstrene ønsker å dreie fokuset mer mot det langsomme og kortreiste friluftslivet som passer for alle, uavhengig av alder, økonomi eller tidligere erfaring. Foto: Tursøstre.no

HENGEKØYEENTUSIASTER: Hege og Stine skriver om Oslos kuleste hengekøyetopper i boken Norges beste «tureventyr». Foto: Johnny Vaet Nordskog / Norsk Friluftsliv

HENGEKØYEENTUSIASTER: Hege og Stine skriver om Oslos kuleste hengekøyetopper i boken Norges beste «tureventyr». Foto: Johnny Vaet Nordskog / Norsk Friluftsliv

Med sommerkjole i høstkulda

Tilbake i Volda står en ung dame på kanten av Rotsethornet i sommerkjole. Noen meter unna står et kamera med selvutløseren på. Knips. Zanes hender begynner å bli blå, men bildene ble ikke bra nok. Knips. Neste bilde blir kanskje bra. Knips.

– Ja det får duge.

– Når folk ser meg på fjelltur pleier de fleste å stoppe opp og kikke. Noen sier at jeg er fin der jeg står. De blir kanskje litt overrasket, sier hun og ler.

Det hele startet en varm sommerdag i turistmagneten på Sunnmøre, Geiranger. Zane hadde på seg skjørt og tok bilder sammen med vennene sine. Da hun fikk se bildet av seg selv med knall rosa skjørt og vakker natur i bakgrunnen, ble hun overrasket.

– Før var jeg ukomfortabel i kjole og skjørt, men det endret seg etter den gangen i Geiranger. Jeg følte meg kvinnelig og vakker. Kontrastene på bildet var det beste.

– Foto er mer enn en hobby

Med bakgrunn i video og foto fra Latvia er ikke fotografi helt ukjent for 25-åringen.

Hun forteller at det viktigste med fjellturene er å få bra bilder som hun kan dele på Instagram. Der finner hun selv inspirasjon til nye fjellturer.

– Jeg håper jeg kan inspirere andre med bildene mine. Når jeg ser tilbake på gamle bilder fra tidligere turer, får jeg akkurat samme følelse som jeg hadde da jeg kom på toppen, sier hun.

Latvieren forklarer at likerklikk og kommentarer er som et klapp på skulderen.

– Man får en slags mestringsfølelse, konstaterer hun.

Kjærlighet ved første blikk

Zanes foreldre flyttet til Ulsteinvik på grunn av jobb. Hun kom på besøk og det var kjærlighet ved første blikk. Siden har hun blitt boende.

– Da jeg først kom hit, tenkte jeg bare «wow». Jeg følte meg fantastisk. Regnet er litt kjedelig, men når det er sol går jeg gladelig opp på fjellet, sier hun.  

Latvieren hadde aldri gått på fjelltur før. Nå løper hun opp store og små topper så fort sjansen byr seg. Den første turen gikk til Roppehornet i Ulsteinvik. Zane ble hekta.

– Jeg er avhengig av foto og fjelltur. Jeg elsker det fordi jeg får så mye energi av fjellet. Det er avslappende og jeg føler meg enkelt og greit bra.

GEIRANGER: Zanes første tur med skjørt var i Geiranger. Etter dette ble det et slags kjennetegn for henne i sosiale medier. Foto: Privat

GEIRANGER: Zanes første tur med skjørt var i Geiranger. Etter dette ble det et slags kjennetegn for henne i sosiale medier. Foto: Privat

Selfien er byttet ut med fjellfien

«De fem beste fjellfie-stedene i Norge». «De mest instagram-vennlige fjellturene». Nettet florerer av lignende overskrifter, med tips og beskrivelser av steder som ser bra ut i sosiale medier.

Ifølge DNT har vi aldri før tilbragt så mye tid ute i naturen.

Det finnes likevel en negativ side, mener Markus Malmin, som er nestleder i DNT ung.

– Det er skummelt å se utviklingen ved større turistmål slik som Trolltunga, sier Malmin.

Han forklarer at folk kommer på grunn av sensasjonelle bilder de har sett på internett, men vet kanskje ikke hva som kreves av erfaring og utstyr.

Nestlederen mener det kan føre med seg mange redningsaksjoner og forsøpling fra folk som ikke har et annet forhold til naturen enn at den «ser bra ut på bilder».

Malmin synes likevel det er positivt at flere får øynene opp for flotte turmål gjennom sosiale medier.

– Så klart er det positivt at flere kan komme seg ut, sier han.