Per Andreas har bestemt seg for å la hjorten ete fritt, det gir resultat

– Jeg kan med hånda på hjertet si at det har vært et blodslit

– Nå på denne tiden hører vi bukken bure stort sett døgnet rundt. Det blir nok enda mer brøling enn dette, men brunsten er godt i gang.

Mens Erlend taper 60.000 på at hjorten eter opp avlinga, har Per Andreas kanskje funnet en løsningen på problemet. Han har startet hjortefarm.

Brølet fra bukken ljomer utover i dalen mens Per Andreas Hovdenakk fyller en bøtte med kraftfor.

Raslingen i bøtta får hele den sultne flokken til å storme ned mot ham. De samler seg rundt fôret.

– Der ser du sjefsbukken. Leif Jostein heter han, sier han og peker.

Per Andreas Hovdenakk driver Møre og Romsdals eneste hjortefarm sammen med broren Hans Nicolai Hovdenakk og faren Jan Eldar Hovdenakk.

Familiebedriften startet opp i 2015 og har siden vokst seg større og større. Innenfor det høye hegnet beiter 69 hjortedyr på 200 dekar.

Når Leif Jostein med det store geviret kommer gående skvetter de andre dyrene unna. Navnet har han fått etter Leif som eier grunnen til det ene av de syv hegna.

Jostein er veterinæren som hjalp til med å frakte den kraftige hjorten fra Skjåk til Ørsta.

Hovdenakk hjort AS ligger mellom høye fjell i Hovdenakken i Ørsta, rett ved Vatnevatnet. Det hele begynte i 2015.

– Det har vært et blodslit, for å si det sånn. Vi har bygget opp alt dette selv, vi tre. Alt er egenandel og alt er egenvilje, sier Hovdenakk og utdyper.

– Det eneste vi fikk hjelp til var å reise skallet på det nye slakteriet her. Ellers har vi gjort alt selv.

Hele prosessen fra dyret fødes til kjøttet kan overleveres til kunden skjer på gården mellom Ørsta og Sæbø. Den første hjorten ble slaktet i påsken på gårdens eget slakteri.

Slik er livet på Møre og Romsdals første hjortefarm.

– Jeg kan med hånden på hjerte si at det er fryktelig mye arbeid. Men vi trives godt med det. Ellers hadde vi ikke styrt med det.

En familiebedrift med høye ambisjoner

I tillegg til arbeidet som daglig leder i Hovdenakk Hjort jobber Hovdenakk fulltid som elektriker.

– Jeg kommer til å fortsette med det til vi kan tjene nok på det her. Vi har ganske høye ambisjoner om å få til mye mer, forklarer Hovdenakk.

Han nevner faste ansettelser og kursvirksomhet som ambisjoner for farmen.

– Forhåpentligvis kan vi bli et kompetansesenter. Planen er å utvide både med større mark og flere dyr.

På det meste vil 200 hjort leve innenfor gjerdene på Hovdenakken.

Nedenfor huset som i dag er blitt slakteri står en rekke gamle skur.

De vitner om en tid da gården var en pelsdyrfarm. Den virksomheten ble avviklet i 1997.

– Siden det ble produsert pels her har det ikke vært noen drift, forklarer Hovdenakk og forsetter.

Trafostasjon ble starten på et hjorteeventyr

– Vi hadde denne kjempestore gården stående uten noe aktivitet.

Så ble det bestemt at det skulle bygges en trafostasjon oppe på Hovdenakken. Da så familien sitt snitt.

– Da stasjonen skulle bygges ovenfor gården vår oppsto behovet for å deponere massene som måtte graves ut.

Familien ga dem lov til å deponere på tomten og gjorde det om til dyrkamark.

50 dekar med dyrkamark var deres.

Nå omringer ca 4,5 kilometer med betongforsterket gjerde hjortedyrene.

De første dyrene hentet de fra en hjortefarm i Skjåk og hjortesenteret på Svanøy. Resten av stammen er avlet opp på gården.

Samme hjort innenfor gjerdet som utenfor

– Hjorten her er kun så tamme som de må være, forteller Hovdenakk.

Hjorten må kunne mates, merkes og medisineres. Men ellers er det helt samme hjort som lever innenfor innhegningen som den utenfor.

– Vi kunne fint sendt dem ut i skogen. Men da ville de sikkert bare snaret rundt her og prøvd å komme seg inn til flokken igjen, presiserer han og ler.

Avler hjort i landets nest største hjortefylke

I Norge er det nærmere 100 hjortefarmer i dag. Men i Møre og Romsdal er Hovdenakk Hjort den eneste aktøren.

Selv om det kryr av både hjort og jegere utenfor innhegningene er Hovdenakk positiv.

– Det er et litt vanskelig marked på grunn av jakten i området, sier han og holder frem.

– De er jo nærmest selvforsynte med alle jegerne her. Så man kan jo tenke at lokalmarkedet er ganske mettet.

Men sikker er han ikke, det solgte jo sitt første dyr i påsken.


– Nødvendig å beholde erfarne dyr i flokken

På hjortefarmen er det kun dyr som er ett og et halvt år gamle som slaktes. De største bukkene får leve.

– Jegere vil gjerne skyte den største bukken eller kolla. Men hvis man skal opprettholde en god stamme, må man ha gamle dyr med erfaring inne i bildet.

Hovdenakk forsetter:

– Hvis det kun er unge dyr får de ikke utviklet forståelsen helt for hvordan ting skal gjøres.

Hovdenakk er full av eksempler på hvor galt det kan gå. På en annen hjortefarm fikk en kolle en kalv midt ute på dyrka mark.

– Kalven var overhode ikke selvstendig og ble liggende der. Da ville ikke kolla komme ut til den igjen fordi hun hadde søkt ly om natten.

Den kalven døde samme kveld.

– Slike ting må vi være obs på.

Men akkurat hvordan den voksende hjortestammen i Norge skal forvaltes er Hovdenakk er usikker på.

– Hjortestammen i Norge har jo økt betraktelig. Er det den veien det skal gå? Skal det bli sinnsykt mye hjort i Norge, eller skal stammen reduseres?

Vi vet liksom ikke, avslutter Hovdenakk spørrende.