– Er du født sunnmøring så er du født til et nøkternt liv.

Per Sævik er fiskeren fra Remøy som ble skipsreder og milliardær. På jobb nøler han sjeldent dersom en investeringsmulighet åpner seg ute i havgapet.

På hjemmebane er situasjonen en annen. Der er det kona Liv som regjerer. Hun måtte riktignok bruke 15 år på å «få aksept til å skifte inngangsdøren» til huset de bygde i 1970.

– Men å bestille en båt til en milliard kan vi gjøre på en ettermiddag, mener Liv. Det forteller nok litt om måten å tenke på.

Med argusøyne sonderer han terrenget utenfor hjørnekontoret i fjerde etasje. Gjennom kikkerten studeres et fartøy som er i ferd med å passere det diamantlignende Havila-huset ytterst på Mjølstadneset i Fosnavåg.

– Vi har jo skip som har hovedleden rett forbi her. Så det er ganske mange båter i løpet av en dag som seiler forbi.

I løpet av Sæviks første 40 år var det innenfor fiskerinæringen han drev. Det hele startet før han ble konfirmert. I 1980 bevegde han seg over i ukjent farvann. Da var han med på å starte sitt første offshorerederi. Han tenkte forskjellen mellom fiskeri- og offshorefartøy var liten.

– Det har vist seg å være rett. På topp så var det omtrent 120 offshorefartøy med hjemmehavn i Fosnavåg. Det var samtidig som kommunen fortsatt var en av Norges aller, aller største fiskerikommuner.

Havila ble stiftet i 1997. Selskapsnavnet er hentet fra første mosebok i Bibelen. Havila beskriver et land hvor det finnes gull.

Ut av konsernet som blant annet driver med offshore-, ferge- og turistvirksomhet springer tusener av arbeidsplasser. Barna Hege, Njål og Vegard er dypt involvert i selskapene. Selv eier han «bare» 10 prosent av aksjene. Resten er fordelt likt mellom de tre arvtakerne.

Blant landets rikeste

I Kapitals oversikt over landets 400 rikeste havner Per Sævik på 58. plass. Formuen er ifølge økonomimagasinet på 6,4 milliarder kroner.

– På papiret stemmer nok det. Men hvis du hadde visst hvor lite jeg har lagt til side for å sikre min alderdom så hadde du ikke trodd det var sant.

I 2020 tjente Sævik 2,5 millioner kroner. Etter skatt satt han igjen med 630.000, ifølge skattelistene.

– Staten gir med den ene hånden, og tar rikelig med den andre. Slik sett er jeg nok i en minusvariant i forhold til det jeg tjener. Men jeg klager ikke. Vi har brød og smør på bordet hver dag når vi skal spise.

Helst spiser han torsk med lever og tilbehør.

– Jeg pleier å si at nå som det kun er meg og fruen hjemme så spiser vi fisk seks dager i uken, og grøt på lørdag. Det er en viss overdrivelse, men vi spiser generelt mye fisk.

– Er det du som står for matlagingen?

– Nei.

– Hvis min kone dør så tror jeg de er nødt til å sende meg på eldrehjem rimelig fort. Ellers kommer jeg til å sulte ihjel, humrer Sævik.

– Når var sist du lagde middag?

– Det har jeg aldri gjort.

– Aldri?

– Nei. Jeg er ingen gourmetkokk, slår han fast.

En sparsommelig oppvekst

Sævik vokste opp i etterkrigstiden på Remøy utenfor Fosnavåg. I en søskenflokk på ni var han den tredje eldste. Økonomien var stram og gjøremålene i hjemmet mange.

– Jeg tenker det var med på å forme meg på en måte som jeg kanskje ikke forsto da. Men i ettertid ser man hva slags rikdom som var i dette, uten at den materielle velstanden var av en slik karakter at man egentlig kan snakke om rikdom.

Alt lå til rette for at det var langs kysten han skulle bruke sin tid. Å følge i farens fotspor som fisker og fiskebåtreder ble naturlig. Seks år gammel rodde han sin første nautiske mil fra Remøy til Fosnavåg. Da moren spurte hvorfor han tok årene fatt, svarte Per Sævik at han ville se om han klarte det.

Han har fortsatt tilholdssted på den vesle øya med rundt 350 innbyggere. Det er der han finner roen. Utallige turer til storbyer rundt om i verden har gjort Sævik enda sikrere i sin sak: Det er på Remøy han hører til. Noe ferieparadis på fjellet eller ved sjøen har han ikke tatt seg råd til.

Selv om han gjerne skulle sett at formuesskatten ble kraftig redusert, er det uaktuelt å følge etter Kjell Inge Røkke som skatteflyktning til Sveits.

– Det har med røtter å gjøre. Jo eldre man blir, jo mer betydning tenker jeg røttene har.

«Bare én skal æres»

På kontoret ligger en bibel som er like gammel som Sævik selv. Han legger ikke skjul på at kristendommen er «det viktigste i livet».

Predikant og industrigründer Hans Nielsen Hauge er blant inspirasjonskildene. Sævik er en selverklært haugianer, og har i mer enn ti år holdt årlige Hauge-seminar i Fosnavåg.

Med kultur og kristne arrangement kobler han av fra det hektiske forretningslivet. Blir han spurt om å holde en andakt er han ikke vond å be. Så fremt det er plass i kalenderen.

– Da greier jeg egentlig å glemme hverdagen som til tider kan være ganske utfordrende.

Det lokale bedehuset har betydd mye for Sævik. Mang en gang har han oppsøkt huset som menigmann på søndagsskole, basar og andre tilstelninger.

Sævik har også betydd mye for bedehuset, forteller styreleder Arve Myklebust.

– Vi kan vel bare si oss glade for at vi har Per Sævik i bygda.

På slutten av 90-tallet opprettet Sævik og kona en stiftelse som deler ut pengegaver til kristne formål. Halvparten av midlene er øremerket frikirken i Fosnavåg og bedehuset på Remøy.

Uten pengene fra stiftelsen ville bedehuset slitt med å få økonomikabalen til å gå opp, vedgår Myklebust.

– Men når vi sitter her på bedehuset og ser frem på bildet som henger på veggen, så er det bare én som skal æres på bedehuset. Og det er ikke Per Sævik, sier Myklebust, som også er Sæviks nevø.

«En skikkelig tøff situasjon»

Direktørtitlene har etter hvert blitt mange for den bemidlede sunnmøringen. Det samme har de offentlige vervene. Sævik har representert Kristelig Folkeparti som kommunestyrepolitiker og ordfører i Herøy. Skipsrederen kan også vise til fire år som fast representant på Stortinget.

– Jeg synes det var greit å ha prøvd Stortinget, men det var også greit å være ferdig, sier Sævik, som ikke legger skjul på at det er i næringslivet han trives best.

46 ulike styreverv gjør den 81 år gamle herøyværingen til en travel mann. I almanakken på kontoret har kalenderen for 2023 allerede begynt å fylle seg opp. De stadig voksende dokumentbunkene på skrivebordet vitner ikke om en mann som hever pensjon på månedlig basis.

– Jeg har nok et slags system i det som ligger på bordet. Her er for eksempel fra saken i Ålesund, forklarer Sævik, mens han peker på to tettskrevne dokumentpermer ytterst på pulten.

Sævik snakker om søksmålet på 15 millioner kroner som underleverandøren Norwegian Marine Interior rettet mot Havila Kystruten. I september møttes partene i tingretten. Den offentlige skittentøyvasken skulle han helst vært foruten.

– I dette tilfellet så får vi se hva retten kommer frem til. Men vi mener at rettssaken som ble reist mot oss er reist på feil grunnlag.

Siden oppstarten av cruiseselskapet i 2017 har de møtt på mange skjær i sjøen.

Først gikk det spanske verftet som skulle bygge to av fire skip konkurs. I sommer kranglet partene om 450 millioner kroner i en rettssak i London.

I 2020 kom koronapandemien. Strenge smittevernregler førte til krevende arbeidsforhold på verftet i Tyrkia.

– Store forsinkelser koster betydelig med penger. Når det er snakk om forsinkelser på over et år så er det klart at det blir mye penger av det.

Det første skipet, «Havila Capella», ankom Norge nesten et år på overtid. Etter et halvt år i drift, ble selskapet rammet av sanksjoner mot Russland. Skipene var finansiert gjennom det russiske leasingselskapet GTLK.

«Havila Castor» begynte å seile Bergen–Kirkenes i mai. I juni kunne «Havila Capella» igjen kaste loss fra Bergen. De to siste skipene skal være på plass i løpet av vinteren.

Om alt går som planlagt.

Den trøblete oppstarten har kostet flere hundre millioner kroner, forteller Sævik. I løpet av første halvår i 2022 alene hadde Havila Kystruten et underskudd på 223 millioner kroner før skatt.

– Jeg sover som regel godt. Men det er klart at dette har vært en skikkelig tøff situasjon.

Biter seg fast

I desember fyller Per Sævik 82 år. Hvor lenge han blir å finne på hjørnekontoret på Mjølstadneset vet han ikke. Det er det de tre barna som bestemmer. Noen sluttavtale er ikke på plass.

– Jeg pleier å si at jeg ikke har bruk for fallskjerm, fordi jeg har tenkt meg oppover. Såpass spenning må en mann på 81 år ha – at man er usikker på hvor lenge man kan bite seg fast i pulten på kontoret.

– Hva er du mest stolt av å ha oppnådd i løpet av din lange yrkeskarriere?

– Det vet jeg egentlig ikke. Jeg tror det er rett å si at veien ble veldig annerledes enn det jeg trodde da jeg var ung. Jeg hadde et mål. Det var å bli ferdig med folkeskolen og komme meg ut som fisker.

Det målet nådde Per Sævik. 15 år gammel.