Vi er i Vanylven, på midten av 800-tallet.
Øverst i Åheimsdalen går en mann litt utenom det vanlige.
Han er konge.
Men ikke i Norge. Engelsk konge. Det er kong Edmund av Øst-Anglia.
Han speider nedover dalen. Ned på det området som kalles Aaheim. Peker ut en plass.
— Der. Der skal det bygges en kirke.
Kirken som ikke lot seg glemme
Vega Stokke Røynstrand, journalist og fotograf
Grunnleggingen
Sagnet om grunnleggingen bak St. Jetmund kyrkje er kanskje ikke helt sant.
Kirken er datert til 1150-tallet, som er noen hundre år etter Kong Edmund, eller Jetmund som han het på norsk, døde en martyrdød forårsaket av vikinger.
Men at kirken er dedikert til han er de fleste historikere ganske enige om.
Hvem som faktisk står bak byggingen av kirken er usikkert. Det finnes ingen skriftlige kilder som forteller oss hvem har gjort det.
En legende sier at en gruppe engelskmenn som slo seg ned i Vanylven sto bak byggingen.
Historiker Håvard Klyve Parr tror det er mest sannsynlig at munkene ved det nærliggende Selje kloster sto bak reisingen av kirken.
Parr har skrevet bok om St. Jetmund kyrkje, og viser til at det finnes flere tegn på tette bånd mellom kirken og klosteret.
Selje kloster har trolig vært en av grunnene til reisingen av St. Jetmund kyrkje. FOTO: Inger-Marie Aicher Olsrud, Riksantikvaren
Selje kloster har trolig vært en av grunnene til reisingen av St. Jetmund kyrkje. FOTO: Inger-Marie Aicher Olsrud, Riksantikvaren
700 år senere
I 700 år tjener St. Jetmund kyrkje menneskene på Åheim.
Men så blir det slutt.
I 1851 kommer en ny kirkelov. Nå må alle kirker kunne romme en tredjedel av befolkningen i soknet.
Det målet når ikke lille St. Jetmund kyrkje opp til.
En ny kirke blir reist på Slagnes, og i 1863 blir St. Jetmund revet. Inventar og materialer distribueres utover Vanylven.
Et 700 år gammel kapittel i bygden blir lukket.
Men ikke for evig.
Gjenreisingen
I mellomkrigstiden øker ønske om å bevare det vi har, og ta vare på kultur. Det har blitt en større forståelse for kulturhistoriske verdier, og i Vanylven erkjenner de uretten rundt rivningen av St. Jetmund, forteller Parr.
Det er på tide å få kirken tilbake.
I 1925 tegner en arkitekt opp hvordan kirken trolig har sett ut, basert på det som står igjen av ruiner.
Så begynner et 30 år langt prosjekt for å få kirken tilbake til tidligere stand.
Ønsket er å bruke mest mulig av de originale steinene. Mye finner de rundt kirken, eller i de nærliggende områdene.
Noe må de kutte nytt fra marmor ved kalkverket på Larsnes.
Det er problemer med finansiering og uenigheter om kirkens utseende.
Skal den bygges med eller uten påbyggene fra 1600-tallet?
Det tar tid, både å bli enige og å få pengene.
Men de kommer dit.
I 1957 kan St. Jetmund Kyrkje nok en gang åpne dørene for innbyggerne på Åheim.
Ettertid
I våre dager brukes kirken aktivt både til bryllup og gravferd.
Den har fått tilbake figurgruppen fra middelalderen på alteret,
og preikestolen fra 1600-tallet er hentet ned fra loftet på Slagnes kirke.
Nytt orgel og moderne belysning gjør det mulig å gjennomføre både festivaler og gudstjenester.
Det som ansees som en av Sunnmøres første kirker er fortsatt aktivt i bruk, nesten 900 år etter den ble bygget.
Kilder:
- Historiker Håvard Klyve Parr, forfatter av "St. Jetmund kyrkje. På leit etter ein helgenkonge."
- Vanylven Kyrkjekontor
Built with Shorthand