Bente & Kathrine

Bente sin historie

Bente Mork kom optimistisk inn på klinikken, men ble overveldet av følelser da hun møtte en ansatt og venninne som visste hvilke prøvelser som ventet henne.

Tårene kom allerede i inngangspartiet – det føltes surrealistisk å skulle inn på kreftavdelingen.

Hun fikk først «Red Devil», en av de sterkeste cellegiftene. Den førte til store bivirkninger som hårtap og utmattelse. Så fikk Bente en annen cellegift. Bivirkningene av den var blant annet tap av følelse i hender og føtter i tillegg til intens kløe. Ingen fungerte på svulstene.

Hårtapet var en stor psykisk belastning – håret var en del av identiteten hennes.

Følelsene og frykten

Hun var livredd for å dø – frykten var konstant, særlig i starten. Venterommet var tidligere et sted preget av uro og angst, spesielt når hun ventet på prøvesvar.

Bente er kreftfri, men skal gjennom ti år med etterbehandling og flere operasjoner, noe hun ikke var klar over i starten. Hun sier det er en utbredt uvitenhet om hvor lang og krevende etterbehandlingen faktisk er.

De ansatte ved klinikken tok godt vare på Bente under denne harde tiden. Det har hun satt stor pris på.

Kathrine sin historie

Kathrine oppdaget kulen selv. Hun oppsøkte fastlegen, som forsøkte å berolige henne.

Alene dro hun til mammografi og fikk beskjeden om at det mest sannsynlig var ondartet. Det ble en tung og ensom hjemreise.

Hun hadde håpet å unngå cellegift, men måtte ta det på grunn av alder og risiko for tilbakefall.

Parykken forble i esken

Kathrine hadde langt lyst hår med krøller. Samboeren fikk klippe henne da håret begynte å falle av, noe som var emosjonelt for begge.

Kathrine valgte å ikke bruke parykk – hodebunnen var for følsom, og hun følte seg mer komfortabel uten. Dessuten mente hennes to bonusbarn at det ville sett rart ut. Gjennom perioden tok de bonusmammas kreftdiagnose og nye hårstil bedre enn forventet.

Hun følte seg aldri alene. Samboer, familie og venner var til stede og tilbød hjelp uten at hun behøvde å be om det. Kathrine opplevde at folk ville støtte henne, selv om de ikke forstod hva hun gikk gjennom.

Hun forteller at hun håper å finne tilbake til seg selv, både fysisk og mentalt. Hun tar små steg mot mestring: Engasjerer seg i Rosa sløyfe, Brystkreftforeningen og sanitetsansvarlig på håndballcup.