Bærekraft

En serie om bærekraftig forbruk på Søre Sunnmøre

Bærekraftig redesign

Marit Vik Moldskred lager vesker av ulike gjenbruksmaterialer. Materialene er blant annet teltduker og bomull som allerede har gjort sin nytte som et annet produkt. Ideen til å bruke teltduker fikk hun fra en student ved Høgskulen i Volda.

— Det var en student som sydde seg en anorakk av et telt. Så har ideen på en måte vokst om å bruke tekstiler som eksisterer istedenfor å kjøpe nye.

Marit forteller også at hun i utgangspunktet hadde tenkt til å sy andre ting, men at veskene tok over.

— Først hadde jeg ideer om barneklær og sånne ting, men etter hvert fant jeg ut at jeg hadde lyst til å lage vesker, eller handlenett egentlig da, som et alternativ til plastposer. Jeg så at det var et voksende og mer og mer aktuelt problem.

Plast er et voksende miljøproblem på verdensbasis. I Norge har vi et årlig forbruk på ca. 200 plastposer per person, og et samlet forbruk på 1000 millioner plastposer. I 2008 konkluderte likevel Statens Forurensningstilsyn at plastbæreposer er et lite miljøproblem, fordi 60 % av dem brukes om igjen. Fortsatt havner mye plast i naturen – og ikke minst i havet. Et av de nyere eksemplene på konsekvensene av dette er hvalen som ble funnet på Sotra i fjor med over 30 plastposer i magen.

Bærekraftig mat

Å dyrke sin egen mat har blitt stadig mer populært. En av dem som brenner for egendyrket og lokal mat er Lisa Mari Breivik Anderson som driver familebedriften Gode Greier på Dimnøya i Ulstein kommune. Der produserer de blant annet syltetøy, gele og saft fra bær og frukt fra egen gård. Ellers dyrker de også egne poteter og har i generasjoner laget egen honning.

Vi har alle et ansvar for å dyrke mat. For det kommer en dag der vi ikke kan importere mer og da må vi ha den kunnskapen.

I Norge var det i 2015 rundt 8000 km2 dyrka mark, noe som tilsvarer ca 3 prosent av det norske landarealet. Mye av matjorda har gjennom årene blitt gjort om til andre formål og i 2015 ble 6 km2 omdisponert. Stortinget har som mål at denne omdisponeringen av matjorda skal være på en årlig grense på 4 km2 innen 2020.

Anderson dyrker all maten sin økologisk, og benytter seg av gjødsel fra lokalt kanin- og sauehold. Naturgjødsel vil være å foretrekke, fordi vi er i ferd med å gå tom for fosfor og fordi kunstgjødselen i stor grad bare gjødsler selve planta og ikke jorda. Samtidig viser forskning at naturgjødsel kan inneholde tungmetaller og rester av veterinærmedisin samt sprøytemidler.

At maten er kortreist er likte viktig som at gjødselen er det, når hun skal dyrke lidenskapen sin.

Det er noe med det å grave i jorda. Det gir meg en ro. Også smaker det man dyrker selv mye bedre enn det som kommer langveisfra.

Anderson har åpnet noen deler av familiegården, slik at barn fra Sundgotmarka barnehage kan lære å dyrke. Hun synes det er viktig at framtidens generasjoner har dyrkbar jord og kunnskap og glede om å leve av naturen   

Bærekraftig oppussing

Tommi Räty har siden han var en liten gutt hatt lyst til å bli snekker. Nå kombinerer han denne drømmen og det å spare miljøet.

— Lette løsninger er sjeldent bærekraftige. Man må investere, både tid og penger.

Räty har tatt over et gammelt gårdsbruk i Volda som han restaurerer. I planleggingen av det nye drømmehuset har Räty og kona tatt flere valg for å spare både miljø og penger.

Blant annet bruker han Glassopor for å isolere kjelleren. Glassopor er et materiale resirkulert av glassemballasje, fra blant annet norske husholdninger. Räty jobber også med en jordkjeller som kan brukes til kjøling.

I kjelleren finner vi en tank som tar 1000 liter vann og står for både bruksvann og vann til vannbåren varme. Dette vannet varmes opp av peisovnen i stua og etter hvert også solvarme.

— Vi får opp mot 60 prosent av varmen tilbake igjen til huset, forklarer Räty.

Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår i huset før det erferdig. I gangen ligger nymalte lister til tørk og ledninger stikker ut av veggene. Utfor huset står det masse skiferstein, og man ser rett inn i kjelleren fra utsiden. Hvis alt går etter planen skal huset stå ferdig om et års tid.

Et dusjhode som gir 16 liter vann per minutt, har et ca. energiforbruk på 6,5 kWh. En dusj på ti minutter utgjør 2370 kWh per år. Totalt brukes i gjennomsnitt 5200 kWh per år på oppvarming av vann til bolig, og 14560 kWh til oppvarming av boligen.

Med 1kWh kan du ha en lampe på i rett over16 timer, eller ha strøm til to stasjonære pc'er gjennom en arbeidsdag, eller koke 12 kanner kaffe.

Bærekraftig gjenbruk

Hermann Dahl har jobbet i gjenbruksbutikken til NLM i Ørsta i rundt 7 år.

Dahl er pensjonist og har ingen nøyaktig plan om hvor lenge han tenker å holde på, men han virker ikke til å skulle gi seg med det første.

Så lenge helsa er god kan man bygge på med noen år til.

Gjenbruksbutikken er én av butikkene til Norsk Luthersk Misjonssamband som er spredt rundt i landet. Pengene de tjener går til å hjelpe mennesker i den tredje verden. Dahl er opptatt av at arbeidet han gjør, kan gjøre en forskjell for noen. Han er også opptatt av at ting får en lengre levetid, og at vi får bukt med bruk og kast-mentaliteten.

I butikken selger de alt fra broderi til bestikk. Dahl er likevel sikker på hva de selger mest av.

Tradisjonelt har vi solgt mest møbler, men i det siste har salget økt på tekstiler.

Hvis nordmenn fortsetter med samme forbruk som nå, vil vi i snitt kjøpe 1,2 tonn nye klær og 5,5 tonn nye møbler i løpet av livet, ifølge en undersøkelse gjort av Framtiden i våre hender. Og siden 1988 har TV-importen økt med 4.800 prosent. Vi kjøper i snitt ny TV annethvert år. Men det er også økt bruk av gjenbruksbutikker. Fretex’ gjenbruksbutikker tok inn 18 800 tonn tekstiler i 2017, og eksportert 17 900 tonn tekstiler.