BIDRONNINGEN

På Brudevoll Bigard i Ørsta har en person ansvar for over én million bier. Her er det Torhild Øie som er dronningen.

Se minidokumentar om Torhild og biene hennes nederst i saken.

— Vi kan sammenligne et bisamfunn med da keiserne i Kina drev med krig. Det var bare å jage ut 10 000 krigere til hvis noen var drept. Det var samfunnet og ikke enkeltindividet som betydde noe, forteller Øie.

– Det har bare ballet på seg

Seks kilometer fra Ørsta sentrum ligger én av få bigårder på Søre Sunnmøre. Et småbruk som huser kalkuner, høner, kyllinger og ikke minst honningbier – millioner av dem. Det første som møter oss da vi ankommer gården er en blidspent birøkter, òg lukten av honning.

– Velkommen til Brudevoll Bigard.

Torhild Øie har vært birøkter siden 2015, men forteller at interessen har vært der mye lengre.

– En gang i forhistorisk tid gikk jeg naturfaglinja på gymnaset i Volda, så interessen for naturen har alltid vært der, sier hun.

Øie bodde i Trondheim en periode, der hun blant annet gikk på Skjetlein videregående skole. Der hadde hun en lærer som hadde biekurs i fritimene, og hun var ofte med. Helt siden den gang har hun hatt lyst til å begynne med birøkting, men plassmangel har vært en faktor.

– Jeg har bodd i boligfelt der det ikke har vært plass, men jeg hadde lyst. Du må ha litt lagerplass når det baller på seg. Hit flyttet vi i 1996 og da kunne jeg ha begynt, men tanta til mannen min bodde her og ga uttrykk for at hun var så allergisk mot bier. Jeg ville ikke sette opp bikuber på hennes område da hun ikke ønsket det.

Etter at hun døde tok det flere år før Øie begynte, men det ble til slutt.

– Det gikk noen år etter at hun var død før jeg tok meg på tak. Jeg gikk bare å snakket om det. Jeg sa at «til våren skal jeg få meg bier», men den våren ble ikke før flere år senere. I 2015 gikk jeg på bikurs og fikk meg noen kuber den sommeren. Etter det har det bare ballet på seg, forteller Øie.

Skiller biene med avispapir

Veien til bikubene er ikke lang, men innholdsrik. Langs stien er det grønnsaker og frukt på begge sider – her har hun nemlig egen grønnsakhage. I enden av stien er det flere kuber med forskjellige bisamfunn, og det er her honningen blir produsert. Dagens hovedoppgave er å slå sammen to bisamfunn, slik at de fungerer sammen.

– Når jeg skal slå sammen to bisamfunn må jeg legge avispapir i mellom for å holde dem avskilt, men jeg stikker hull i papiret så de har mulighet til å «hilse». Når de etterhvert blir vant til hverandre, spiser de hull i papiret.

Det legges også et dobbelt dronninggitter i mellom, sånn at dronningene i hver kube ikke har mulighet til å drepe hverandre, for det kan bare være en dronning i hvert bisamfunn. Øie har funnet bikuben hun ønsker å slå sammen med en annen, og forteller:

– I den gule kuben er det en dronning med et lite bifolk. Vi har tenkt at de skal få gå med denne, sier hun og peker på en annen kube.

– Jeg er ikke hundre prosent sikker på at det er ei dronning der, men uten en dronning klarer de ikke vinteren. Samfunnet går i oppløsning uten en dronning. Da klarer de ikke å legge egg på våren, og da går samfunnet til grunne. Det er bare dronningen som kan legge egg som kan utvikle seg til arbeidsbie, forklarer hun.

Etter å ha slått sammen de to bisamfunnene, tar det tid før hun finner ut om biene fungerer sammen. Etter noen dager kunne Øie fortelle at prosessen var en suksess, og at de to bisamfunnene nå har blitt til ett.

Hvordan er en bikube bygd opp?

Det er mange komponenter som trengs for å bygge en bikube, eller et bisamfunn som det også kalles. Øie forteller at det er flere lag i en vanlig kube:

Bunnbrettet: Det er det nederste laget med en åpning, der biene kan fly ut og inn med pollen.

Yngelrom: Det er en kasse med rammer, der dronningen legger egg, som senere blir til yngel.

Dronninggitter: Et gitter som hindrer at dronningen går opp i skattekassen.

Skattekassen: Det er her honningen blir samlet, også over her blir det lagt et
dronninggitter.

Over dronninggitteret blir det lagt på en overpakning som forhindrer trekk i kuben, og i kalde perioder blir det lagt isolasjon på den. På toppen er det et tak.

– Den verste sorten mannfolk

Birøkteren forteller at det er tre typer bier i en bikube. Arbeiderbien er den som gjør alt arbeidet. De er alle sammen hunnbier og passer på at yngelen vokser opp, får nok mat, tar vare på dronningen og sanker inn mat til vinteren. Dronningen er ei eggleggingsmaskin. Hun legger 2000 egg om dagen og gjør lite annet. Dronene er hannbier og har kun en rolle; Å befrukte dronningen. Resten av tiden sparer de krefter til de skal ut til dyst.

– Dronene jobber ikke. De er den verste sorten mannfolk. De må fores og spiser mange ganger så mye som en vanlig bie. Det eneste de gjør er å pare dronningen, men mange droner får aldri oppleve det. De som opplever det, dør. Paringsorganer blir sittende fast i dronninga, og da dør de. Dronningen blir paret av opp til 10 droner på en dag. Neste drone som kommer må ta vekk paringsorganet fra den forrige elskeren, før den setter i gang, forteller hun.

Øie viser frem en drone. Den er større og tykkere enn vanlige bier. Hun prøver å plukke den opp, men den flyver videre. Dronen er i den situasjonen at den får dra inn i en annen kube, men en vanlig bie får ikke komme inn, da de tror at den skal røve honning. Har den med seg mat (nektar og pollen), slipper den inn. Hun leter også etter en dronning.

– Hva ser du etter da?

– Den er litt større enn de andre og beveger seg på en annen måte. Det er ikke alltid så lett å oppdage dem. Mange er flinke til å gjemme seg. Når jeg ser på den ene siden, kryper den over på den andre siden. De andre biene prøver også å verne henne.

– Jeg tror jeg bare skal drepe henne

For å gjøre dronningbien synlig og lettere å skille fra resten, blir den markert ved hjelp av lakk. Øie forteller at hun tidligere har brukt tusj, men at merket forsvinner etter én sesong. Hun leter etter en dronning som hun vet at ikke er merket. Det hun ønsker er å slå sammen to kuber, men er usikker på om det er en dronning i den ene. Om hun hadde slått sammen to kuber med forskjellige dronninger, hadde den ene blitt drept eller så hadde de tatt livet av hverandre. Hun finner til slutt en umerket dronning, men den er for liten.

– Jeg tror jeg bare skal drepe henne, kort prosess. Jeg vil heller ha dronningen fra den andre kuben, for den vet jeg har en god dronning, sier Øie, og tar opp dronningen.

Dronningen er mindre enn andre dronninger, men den er allikevel lett å se. Den har blant annet lengre kropp. Før drapet merker hun den, slik at vi kan se hvordan det gjøres.

– Man må være forsiktig om man merker en dronning som ikke er paret, for da skader man vingene. Etter at hun er paret skal ikke dronningen ut av kuben, med mindre hun vil sverme.

Etter at Øie har funnet og merket dronningen, er det tid for mordet. Hun legger dronningen mellom fingrene, og er klar for å gjøre en kort og human prosess. Hun trykker fingrene sammen, og dronningen har lagt sine siste egg.

Mye ansvar

I følge Norsk Birøkterlag har antall birøktere nesten doblet seg de siste ti årene. Øie har flere teorier på hvorfor det har blitt sånn.

– Da jeg begynte var det fortsatt flest gamlinger som drev med det, men nå er det veldig inn i tiden. Det var en periode da det var for lite norsk honning, noe som stimulerte til goder til de som begynte med birøkting.

Hun trekker også frem biedøden, som spesielt rammet USA, og at det ble mer fokus på å beskytte innsekter.

Øie forteller at birøkting ikke er for alle, da det krever mye jobb. De som driver stort må regne med å bruke 15 timer i året per kube. Det krever også at man er til stede, spesielt på sommeren.

– Med bier er det vanskelig å ta sydenferie i tre uker. I mai og juni skjer ting veldig fort. På vinteren er det ikke noe å gjøre, så da kan du reise til syden. Det er det samme med bier som det er med andre husdyr, du kan ikke bare reise fra dem. Har du dyr så har du et ansvar, og det finnes heller ingen kennel for bikuber.

– Anbefaler du andre å starte med birøkting?

– Du må ha interesse og vite at du har tid til det, for det krever litt tid. Du må ha plass – du kan godt ha ett par kuber i en liten villahage, du må bare snakke med naboen. Det er ikke noe problem. Med så mange bikuber kunne man trodd at jeg hadde bier etter meg hele tiden, men det er ofte jeg ikke ser hvor de er en gang. Men det følger også med en del utstyr som du MÅ ha, og da må du ha plass. Man kan ikke bare starte opp, man må tenke seg godt om.