Når heltene må øve

Over 80% av alle omkomne i brann har omkommet i boligbrann. Nærnett fikk være med på en røykdykkerøvelse med Volda brannvesen.

Brannalarmen har allerede stått på i noen minutter i det vi kommer frem til øvingslokalet. Alf Bjarte Brevik (t.h.) står foran og venter tålmodig på at kollegaene skal komme i utrykningskjøretøyene.

Med et mannskap ved Volda brannstasjon på 41 deltidsansatte og tre fast ansatte i 100% stilling, er det en rotasjon på vaktene. Hvert minutt teller når alarmen går. Er du på vakt, kan du aldri være lenger enn fire minutter unna stasjonen.

Brevik har jobbet i brannvesenet i ti år og er huseier i dagens øvelse. Brevik og to andre brannkonstabler ved Volda brannvesen har fylt opp kjelleren i det gamle asylmottaket med scenerøyk.

I øvelsen får konstablene ingen informasjon om hvor det er, når det er eller om det er noen inne i bygningen.

Mens vi står der forteller Brevik at det går 42 timer til øvelse i året. Det er en variasjon av alt fra husbrann til å øve på å skjære ut mennesker fra bilvrak.

Etter noe som føles som en halvtime, men i realiteten bare er noen minutter, kommer den første bilen. Det er utrykningslederen. Ikke langt bak kommer to store, signalgule brannbiler.

I dag er det heldigvis bare scenerøyk som oser ut av de ikke-så-tette vinduene, men et godt trent øye kan se hvor varm ilden er bare ved å se på røyken.

Desto varmere det er, desto svartere er røyken. Ved 500 grader tar røyken i seg selv fyr, og da er det ingen som får lov til å gå inn.

I en brennende bygning er det alltid minst to som går inn. De er godt utrustet med oksygenmasker og flere lag med klær.

Å orientere seg i et røyktett lokale er nærmest umulig ved å kun bruke synet. Da er det øvelser og rutiner som skiller mellom liv og død.

Radioene uler og det snakkes kontrollert frem og tilbake mellom brannsentraler og brannkonstabler. Det prates om hvor det er meldt brann og hvem som er på vei til stedet. Innimellom stopper Brevik opp for å lytte.

I det konstablene tramper inn i lokalet, tar det ikke mer enn to-tre meter før de er helt forsvunnet i den tjukke veggen av røyk. Den hvite røyken fortsetter å sige ut av vinduer og dører.

"Det er noen på vei ut!" ropes det opp til de andre som står ved brannbilene.

"Han er røykforgiftet!" kommer det fra en konstabel ved siden av. De fleste som dør i en boligbrann rekker ikke å kjenne på flammene. Røyken i en boligbrann er en cocktail av farlige gasser som truer lenge før ilden.

Det bæres ut to menn som har ligget bortgjemt i kjelleren. De er begge brannkonstabler og fikk utdelt jobben som "bortgjemt sivil" i øvelsen.

Idet de bæres ut snakkes det om en tredje person. Det tar en stund før den siste kommer ut. Det er en dukke med påtegnet ansikt, men blir tatt like seriøst som menneskene.

Når de er sikre på at lokalet er tomt, så blir det dratt frem en stor, bensindrevet vifte. Viften plasseres foran inngangen og alle vinduer blir satt opp. Selv om ilden er slukket, så er røyken igjen i lokalet fortsatt farlig.

Idet røyken har begynt å lette og det er tomt i bygget, så begynner konstablene å trekke seg tilbake. De skrur av vannslanger, brannbiler og stopper pumper. Noen av de tar av seg jakken og det er tydelig at selv om det ikke har vært en reell brann, så er de svette og slitne.

Resten av konstablene rydder fortsatt utstyr og ruller inn slanger. Noen smiler og prater, men andre står alene og reflekterer rundt operasjonen. Vi får vite at øvelsen er godkjent og vellykket.

Noen helter kan fly - andre kommer kjørende i store, signalgule brannbiler. Vi takker for oss og sier farvel til brannkonstablene.

Tekst: Mathias Karlsen Bratli
Foto: Henrik Røyne