Maura Rossini følger nøye med på undervisningen. Det er ikke så lett for en på hennes alder å lære et nytt språk, men hver uke kommer hun til Ulsteinvik frivilligsentral og gjør sitt aller beste.
Mesteparten av Mauras liv har hun bodd i Roma. Nå er hun 88 år, og flyttet til Norge fordi hennes eneste gjenlevende slektning bor i Ulsteinvik.
— Språkkafeén betyr mye for meg, forteller hun.
Hun har fått et sosialt liv.
Bryter språklige barrierer.
Hver mandag samles damene på Ulstein frivilligsentral. Der lærer de hverandre å kjenne - og norsk.
– Mine damer! Jeg sier at det er fint vær, lag et spørsmål til meg.
Ordene kommer fra frivillig Torill Strandabø imens hun ser spørrende rundt bordet.
Ivrige damer setter så i gang med å skrive.
De er litt usikre. Å skrive spørsmål på norsk er ikke så lett når alt du kan er å snakke og skrive ukrainsk. Men en av dem prøver seg:
– Er været fint, spør hun.
– Ja! Det er et bra spørsmål, sier Torill.
Torill har tidligere vært lærer. Men selv da helsen gjorde at hun måtte slutte i jobben, engasjerte hun seg videre med å undervise. Hver tirsdag stiller hun opp for å forsøke å lære eldre innvandrerkvinner å snakke norsk.
– Av og til stiller jeg spørsmål ved mine egne pedagogiske evner. Noen av damene husker ikke det jeg lærer dem fra uke til uke.
Kanskje det er noe som er viktigere enn bare det å lære språket, tenker hun.
–Det som er viktig, er at disse damene har noen å hilse på i gatene. Og at de kan se at vi her i Norge er verdt å kjenne, forteller hun.
Daglig leder på Frivilligsentralen, Inger Anne Dimmen, forteller at det til tider kan være vanskelig å få tak i frivillige til arrangementer på sentralen.
Men på språkkafeén har de aldri hatt det problemet. I nesten 20 år har de hatt dette tilbudet.
– Vi er heldige. Veldig mange lokale ønsker å bidra. Det er sosialt, forteller Inger Anne.
De frivillige lærer bort hva som er viktig å vite, både om norsk språk og kultur.
–Dette er vår leder i Norge. Han er en trygg og god mann, forteller frivillig Marit Aarsheim Steinnes til Alexander fra El Salvador.
Svetlana Buharske flyktet fra Ukraina i 2022. Nå er hun på språkpraksis i Ulsteinvik. Hun hjelper til som tolk for de mange ukrainske rundt bordet.
–Jeg kommer hit for å hjelpe venninnene mine å forstå. De ønsker å kommunisere, men forstår ofte ikke, forteller Svetlana.
Mange av deltakerene er pensjonister. Svetlana forteller det gjør det ekstra vanskelig å lære dem et nytt språk. I Ukraina har de eldre ofte ikke lært andre språk enn sitt eget.
Svetlana forteller at mange av deltakerene også har mye annet å tenke på.
– Krig. Og savn av familie. De blir deprimerte hvis de blir sittende hjemme alene. Særlig hvis de lukker seg inn i seg selv, fordi de ikke forstår hva som blir sagt.
– Dette tilbudet er viktig, avslutter Svetlana.
De ser begge frem til neste tirsdag.
Built with Shorthand