Da Maja forsvant

Maja

Mandag 12. november 2018 kommer Maja Herner for første gang til Ørsta. Den polske kvinnen har fått jobb i et vaskefirma i bygda. Hun er i midten av tjueårene, den tiden av livet som assosieres med glede, frihet og selvstendighet. Maja blir beskrevet som eventyrlysten, en som elsker å reise og oppdage nye steder, særlig i Europa. Hun interesserer seg også for friluftsliv, noe som gjør det perfekt å bosette seg i Ørsta. Her får hun muligheten til å bo tett på naturen med høye, majestetiske fjell. Lite vet hun om at det er i akkurat disse fjellene hun skal forsvinne bare noen døgn senere.

Torgeir og Børulf

Torgeir Hovden Standal og Børulf Lefdal har begge vært aktiv i Røde Kors i store deler av sitt liv. Etter å ha jobbet med frivillighet sammen i lang tid kjenner de to mennene hverandre godt. De har vært på flere oppdrag sammen og vet hvordan de skal lese hverandre.

Arbeidsoppgavene er svært varierende. Det kan være alt fra å bidra med førstehjelp hos Ørsta skisenter til å hjelpe fortvilte turgåere som har blitt utsatt for overraskende værendringer på fjellet.

Ørsta Røde Kors har hatt lokale i Strandgata i flere tiår. Det store, hvite murbygget er en kjent, trygg og viktig del av hverdagen til Torgeir og Børulf. Lokalet er bevisst bygget stort, slik at mange mennesker kan samles – både til lyse, verdifulle stunder med kurs, kaffe og samhold, men også når alvor, ulykker og tragedier legger seg over oss.

Den første leteaksjonen

Børulf Lefdal er operativ leder i Ørsta Røde Kors Hjelpekorps. Ved siden av vervet er han ansatt i Ulstein Group. Lefdal er utdannet skipsingeniør, og 21. november 2018 er han på jobbreise i Gdnya i Polen når telefonen ringer.

En ung, tynnkledd kvinne har ikke kommet tilbake etter hun la ut på fjelltur tidligere på dagen. Etter hvert som timene passerer blir romvenninnen hennes svært engstelig. Når Maja Herner heller ikke dukker opp på jobb til avtalt tid, blir politiet kontaktet.

Børulf kjenner frustrasjonen i kroppen. Gdnya er en sjøhavn ved Gdańskbukten på sørkysten av Østersjøen. Byen ligger 1 647 km fra Ørsta, og han har ikke returbillett før fredag 23. november.

Korpsleder i Ørsta Røde Kors, Torgeir Hovden Standal, sitter i bilen når de første meldingene tikker inn. Det er politiet som iverksetter leteaksjoner, og Røde Kors fungerer som et verktøy som kan bidra med ressurser som letemannskap, samt kunnskap og kompetanse om søk. Først får Møre og Romsdal Røde Kors beskjed, og så blir Ørsta Røde Kors ringt på en vakttelefon. Deretter sendes det ut en varsling til lokallagets medlemmer gjennom et datasystem som gir mulighet til å gi rask beskjed om man kan komme nå, senere, eller ikke har mulighet.

Store deler av lokallaget samles. De deler seg opp i mindre grupper og starter med stisøk. Torgeir tenker at Maja har skadet seg, men at hun antagelig er i nærheten. Frosten legger seg som et teppe over Vallahornet. Den skarpe lufta som Torgeir egentlig forbinder med fine høstturer har nå blitt truende. Hvis den savnede ligger skadet uten varme klær kan det bli fatalt.

Dugnaden

Det har blitt fredag 23. november. Gårsdagens søk ga ingen funn, og å finne Maja haster mer og mer for hvert minutt som går. Børulf sitter på flyet tilbake til Sunnmøre, ut av flyvinduene kan man se det enorme landskapet rundt bygdene. Han vet at hun er der ute et sted.

Når flyet endelig lander på Ålesund lufthavn drar ikke Børulf hjem, han skynder seg til Røde Kors-lokalet i Strandgata. Her er allerede både Røde Kors og politiet godt i gang med planlegging og organisering av videre søk. Samtidig får situasjonen økt medieoppmerksomhet og interesse fra publikum.

Det skal søkes i svært store områder, og for å gjøre dette så godt som mulig bestemmer Børulf, Torgeir og resten av lokallaget seg for å be om hjelp. De ønsker at erfarne fjellfolk med kjennskap til de aktuelle områdene rundt Saudehornet kan være med å bidra.

Responsen er overveldende. Alle vil bidra med det de kan. Mange melder seg til å gå i terrenget, lokale bedrifter printer ut store kart, andre kjøper inn pizza slik at ingen skal jobbe på tom mage.

En fjerdedel av jordas omkrets

Oppmøtet er klokken 09:00 lørdags morgen, og før det har gått en time har 300 mennesker samlet seg og er forberedt på et nytt søk. Blant dem er elever fra Møre Folkehøgskule og hjelpekorps fra hele regionen, fra Sandane i Sør til Rauma i Nord. Alle deles opp i mindre grupper sammen med minst to fra Røde Kors for å sikre at søket blir korrekt utført.

Flere 18-åringer bidrar med å lede søkegruppene. Torgeir og Børulf synes det er sterkt å se hvordan de unge voksne tar ansvaret på modig og stødig vis.

Politiets etterretningsopplysninger sier at Maja er på Saudehornet, derfor fortsetter søkene der, i tillegg til Nivane. Et menneske blir så lite i det gigantiske området.

I ettertid har Børulf regnet på det. Bare under leteaksjonene siste uka i november gikk bygdas frivillige 12 000 km til sammen, altså over en fjerdedel av jordas omkrets.

Den første snøen

Til tross for den solide innsatsen gir heller ikke helgens leteaksjoner nye funn. Det har nå gått fem dager siden Maja Herner først ble meldt savnet. Håpet om at forsvinningen kunne ende som en solskinnshistorie finnes ikke mer. Børulf husker fortsatt tydelig når han forsto at det ikke lenger søkes etter en levende person.

Værmeldingen fra mandag 26. november 2018 viser snøbyger og delvis skyet over Ørsta. Maja er nå antatt omkommet. Men engasjementet forblir. De frivillige snakker sammen, forbereder seg på synet som kan møte dem, ser til og passer på hverandre. De vet så godt at det sitter en familie i Polen som har mistet det kjæreste de har. Å ha en grav å gå til kan bety svært mye i sorgen. Torgeir og Børulf vet at de fortsatt kan bidra, at hvert bidige søk betyr noe. 

Ryktene

I Ørsta begynner ryktene å spre seg. Det er svært sjeldent at en savnet person ikke blir funnet. Og når så mange har bidratt i søket, hvorfor har hun ikke dukket opp? Det kan jo hende at det har skjedd noe kriminelt? Høsten 2019 forteller Ørstas ordfører, Stein Aam, til Åsted Norge at han, i likhet med mange i bygda, har begynt å tvile på at Maja Herner kan ligge i fjellet.  

Politiet i Møre og Romsdal mener likevel at de sitter på spor som indikerer på at det har vært en ulykke i fjellet, selv om de ikke kan utelukke andre teorier. De vet blant annet med sikkerhet at Majas telefon har vært oppe i høyden basert på signaler fra en basestasjon i Hornindal. Høsten 2019 får de bistand fra Cold case-gruppa til Kripos.

Politiet og forskningsinstituttet SINTEF har gjennom et dataprogram fargeanalysert 2600 høyoppløselige bilder som ble tatt fra politihelikopteret, i håp om å finne Maja eller gjenstander knyttet til henne. Bildesøkene gir ikke funn.

I november er rapporten klar; Heller ikke Kripos finner holdepunkt for at det har skjedd en straffbar handling i forsvinningssaken. Torgeir og Børulf lar ikke ryktene påvirke arbeidet, de føler seg trygge på at Maja ligger et sted i naturen. Spørsmålet er bare hvor.

Funnet

Saken omtales som et mysterium, og svaret virker lenge langt unna. Gjennom vinteren og våren fortsetter Røde Kors søkene. Det er ikke lenger store, offisielle leteaksjoner, men det er likevel Maja Herner som ligger i bakhodet når lokallaget undersøker terrenget. De går fjellturer i grupper på to og to, og velger bevisst ruter det kan være lurt å se nærmere på. Flere i publikum, uten tilknytning til noen redningstjeneste, bruker også egen fritid til å fortsette å lete. Det viser seg at akkurat en slik type tur bidrar til svar.

Fredag 5. juni 2020 tar saken en ny vending. I 19:00-tiden blir politiet kontaktet. En mann som har gått tur på Nivane varsler om funn av samme skomodell som Herner hadde på seg på forsvinningsdagen over et og et halvt år tidligere. I skoene blir det oppdaget beinrester fra en fot. 

18. juni finner en annen mann flere levninger i samme fjellterreng som de første funnene lå. På vei ned fra platået på toppen av Nivane, i en bratt side som vender mot Ørstafjorden, kan han skimte en rosa gjenstand i en bekk. Det viser seg å være en sko med rosa såle. Rundt 30 meter fra skoen ligger flere levninger fra et menneske. Politiet kan ikke være sikre før de har fått en sikker identifikasjon, men det er ingen andre som er savnet i området. Levningene sendes til Gades Institutt i Bergen som kan bekrefte at DNA-analysen viser sikker identitet.

Flere av eiendelene hennes blir også funnet i fjellet. Et par bilnøkler, en klokke og en mobiltelefon blir tatt med ned. Det er på denne mobilen bildet av den smilende Maja som poserer foran utsikten blir funnet. Gjenstandene blir overlevert til familien.

Etterpå

Torgeir og Børulf er lettet når de hører om funnet. Politiets hovedteori var at Maja skulle mot Saudehornet, derfor har tidligere leting i hovedsak vært rundt Vikeskåla. I stedet ble hun funnet på Nivane. Torgeir og Børulf har lagt planer, studert kartet, gått mange mil, og brukt utallige timer på å gjøre det de kan for å bidra, og nå er saken oppklart.

Det er bare Nivane som vet hva som egentlig skjedde den kjølige novemberdagen, likevel bidrar både funnstedet og obduksjonen til et svar: Det konkluderes med at dødsårsaken er skader etter fall fra stor høyde.

Ryktene i bygda stilner. Uvissheten har hvilt som et teppe over Ørsta i så lang tid, og endelig får lokalbefolkningen vite hva som skjedde den mørke vinterdagen. Det sitter også en familie og en bestevenninne hjemme i Polen som nå har fått beskjed om at deres Maja ikke er mer. 

Årlig går menneskeliv tapt i norsk natur.

Ifølge dødsårsaksregisteret mistet 20 mennesker livet i ulykker på grunn av naturkrefter i 2018.

Maja Herner ble en av dem. 

Lørdag 26. september 2020 blir Maja gravlagt i Trzebnica, Polen.

30.12.20 publiserer Møre-Nytt minneord skrevet av Majas aller beste venn, Paulina Kmiecik. Innlegget sto opprinnelig på Kmieciks facebookside. Her er et utdrag av teksten.