Dagen jeg aldri glemmer:

Jeg var redd for at
det skulle gå liv

I denne serien skal du få møte folk i forskjellige yrker. Felles for dem er at de har en dag de aldri glemmer i sin yrkeskarriere.

Dette er historien om dagen Guttorm Hagen aldri glemmer i sin karriere som lensmann og politibetjent.

– Natten var utrolig dramatisk. Naturkreftene var enorme.

Det forteller tidligere politibetjent og lensmann i Volda og Ørsta, Guttorm Hagen.

Han har lagt frem gamle avisoppslag fra hundreårsflommen i Ørsta i august 2003 på spisestuebordet. Den natten glemmer han aldri.

De første meldingene kom rundt klokken 01 om natten. Det var ganske dramatiske timer som fulgte etter.
Guttorm Hagen

Mens Guttorm blar i de skjøre avissidene, forteller han om hvordan det har vært å jobbe som lensmann i Volda og Ørsta. Han kan se tilbake på en 40 år lang tjeneste i lokalsamfunnet inntil han gikk av med pensjon i fjor. Det er en velformulert og nøktern mann som forteller om et godt samarbeid mellom nødetatene, kommunen og de frivillige organisasjonene.

– Jeg har vært pensjonist i underkant av et år. Det er en tilværelse jeg ikke blir vant med over natten. Jobbfellesskapet er helt klart et savn når jeg får mye tid til overs. I løpet av 40 år så har jeg jo opplevd mye trist. Det blir vel til at jeg må leve med alle inntrykkene selv om jeg er ferdig med jobb, sier han.

Mens han prater om den nye tilværelsen, stopper han plutselig å bla i avissidene. Han peker mot et av bildene.

– Det var vanvittige mengder med vann vi ikke fikk stoppet. Flommen forårsaket mye skader.

Bildet han peker på viser store oversvømmelser. Elva hadde vokst utover sine bredder og begynt å true flere hus i boligfeltet på Håvoll. Han forteller om en intens, men likevel vellykket innsats den natten.  

Den tidligere lensmannen hadde hvilende vakt og var hjemme da hundreårsflommen meldte sin ankomst. Den kvelden og natten var det styrtregn som var årsaken til de store vannmengdene.

– De første meldingene kom rundt klokken 01 om natten. Det var ganske dramatiske timer som fulgte.

– Hva tenkte du da meldingene kom inn?

– Jeg var redd for skade på folk og skade på eiendom. Jeg husker jeg sto et stykke unna Liadalselva der elven flommet over. Det var en merkelig opplevelse, for jeg kjente hvordan veien jeg sto på ristet. Store steiner ble ført nedover med stor kraft av vannmassene.

Det er ikke første gangen en slik flom har rammet Håvoll. Det var også en enorm flom i 1903. I løpet av yrkeskarrieren til Guttorm, har han vært med på flere hendelser der naturkreftene har vist seg fra sine voldsomme sider. Men denne flommen skilte seg ut fra de han tidligere hadde opplevd.

 Det som gjorde den flommen helt spesiell, var selve omfanget og at det var flom flere
steder i Ørsta på samme tid. Det truet folk og eiendommene deres. Den natten var det rundt 70 personer som ble evakuert. På grunn av gode rutiner og kommunikasjon, klarte vi å berge boligfeltene også. Men, det ble store skader på veier og bruer, sier han og blar om til neste avisside.

Jeg tror vi var bortimot 50 personer i sving den natten

Guttorm ønsker å vise frem stedet der elva truet boligfeltet på Håvoll. Han setter seg i bilen og får fart på vindusviskerne – været viser seg fra sine vante sider.

Til tross for at det er mange år siden hundreårsflommen truet både folk og boligfelt, er han nysgjerrig på hvordan det ser ut lenger opp i elva.

– Det er viktig at de tiltakene som har vært iverksatt i senere tid blir fulgt opp. Det hjelper
lite med forebygging dersom elveforebygginger ikke blir vedlikeholdt, sier han, sier han.

Etter at han har fått se hvordan tilstanden til elva så ut, kjører han videre nedover til det mest kritiske punktet i 2003. Flommen tok den gamle brua og begynte å grave seg inn mot boligfeltet. Brua er erstattet med en ny, solid bru.

– Dette hastet virkelig. Ørsta kommune sin kriseledelse ble samlet for et kort møte, og det ble besluttet å leie inn entreprenører med gravemaskiner. Også stor stein
ble tilkjørt. Jeg tok del i møtet der viktige beslutninger ble tatt.

– Til tross for en dramatisk natt, gikk det bra, legger han til.

– Hva tenkte du dagen etterpå etter det dere var igjennom?

– Selv om det hadde vært en lang og intens natt uten søvn, var jeg merkelig nok ikke sliten. Jeg satt bare igjen med en god følelse av at vi hadde gjort en god jobb, og at ingen ble skadet.

Guttorm er overbevist om at det kommer flere tilfeller der Ørsta kommer til å bli testet opp mot naturkreftene. Han sier at det viktigste lærdommen han har tatt fra den natten er at man må bli mer proaktive.

– Vi må være klare og godt forberedt når det gjeldet det som kan skje. Samtidig er det uhyre viktig at man forebygger vassdrag og holder flomvern ved like. Det er god samfunnsøkonomi, mener han.

– Flommer og skred er ikke uvanlig med 100-års intervaller her, legger han til.

Når han ser tilbake på karrieren som politimann, trekker han frem den rivende utviklingen i yrket som han har vært en del av.

– Faglig, teknologisk og bedre kunnskap er det jeg har sett som de største utviklingene. Vi hadde ikke telefon, ingen operasjonssentral. Vi hadde til og med manuell skrivemaskin. Det var veldig primitivt, sier han og ler.

Til tross Guttorm har pensjonert seg, sier han at det fremdeles er henvendelser fra publikum.

– Det blir en del mimring om det jeg har stått i.

Han avslutter med å si at mye av tiden nå blir brukt på venner og familie. Han retter seg opp i ryggen, og forteller at de er stolte besteforeldre.

– Kona mi og jeg er veldig aktive på fritiden. Og så er det fryktelig stas med barnebarn. Jeg koser meg mye med tiden jeg har til rådighet nå.