Fjordens mørke arv
Etter andre verdenskrig ble det dumpet store mengder ammunisjon i Voldsfjorden, som var ett av 29 dumpesteder valgt på grunn av fjordens dybde på over 700 meter. Ifølge Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) vet vi ikke nøyaktig hvor mye ammunisjon det dreier seg om, men anslår at det ble dumpet flere hundre tusen tonn ammunisjon langs norskekysten etter krigen.
På 60-tallet, markerte Kystverket opp et felt på sjøkart hvor de mente at det hadde blitt dumpet ammunisjon. I dette dumpefeltet ble det innført forbud mot fiske med bunnredskap som tråler og teiner. Dette fremkommer i eldre avis artikler fra Møre. Kartleggingen av dumpefeltet ble basert på muntlige kilder, fra dem som hadde dumpet ammunisjonen to tiår tidligere.
–De som var med og dumpet det, fortalte at området kunne være ti ganger større enn det som er avmerket
Oddvar Høydalsvik
Oddvar Høydalsvik begynte å jobbe på frakteskip allerede som 15-åring, slik mange gjorde den gangen. Han har jobbet både til sjøs og på land gjennom et langt yrkesliv.
Han har fulgt utviklingen i fjordene siden 1960-tallet, snakket med tidsvitner som selv var med på dumpingen av ammunisjonen etter krigen, og vært i dialog med både myndigheter og FFI om ammunisjonsdumpingen.
Som ung sjømann var han ofte ombord på frakteskip som tok seg over Voldsfjorden.
–Jeg spurte gamle karene om hva som ville skje dersom det smeller. Da sa de: Da må du be til skaperen din. For hvis det går av, så står du midt i det.
Nå sitter han ved bordet og skisserer det han mener er det egentlige omfanget av dumpefeltet.
Streken han tegner med rød, ligger langt utenfor Kystverkets offisielle avmerkning på kartet.
Dumpefeltet som er tegnet av Kystverket, er i dag 750 x 2500 meter og markert med oransje striplede linjer på kartet. De rosa strekene på hver side av feltet tegnet av kystverket, markerer ankerlinjene til oppdrettsanleggene i nærheten. Ingen har tatt på seg ansvaret for dumpingen og ammunisjonsfeltet, og derfor er det heller ikke gjennomført undersøkelser eller utredninger av dumpefeltet i Voldsfjorden, melder FFI.
Over tid har det lagt seg sedimenter på bunnen av fjorden. Disse massene kan helt eller delvis dekke ammunisjonen, noe som gjør det vanskelig å vite nøyaktig hvor den ligger og hvilken tilstand den er i.
Til tross for FFIs anbefalinger om varsomhet i området, ligger to oppdrettsanlegg med ankerlinjene sine helt i ytterkanten av kystverket sin offisielle avmerkning, samtidig som de befinner seg godt innenfor grensene Høydalsvik mener utgjør det reelle dumpefeltet.
ODE Alida hevder at dette er trygt på bakgrunn av at de brukte ROV, en undervannsfarkost som sjekket forholdene, da de etablerte ankerlinjene. Både FFI og Høydalsvik er enige om at det fortsatt er risikabelt å sette anker innenfor dumpefeltet, bare basert på slike metoder.
– ROV ser bare det som ligger synlig på havbunnen. Her er det snakk om sedimenter som skjuler ammunisjonen, fremhever Arnt Johnsen i FFI.
Oppdrettsanleggene ligger på hver sin ytterkant av dumpefeltet, og ankerlinjene er så vidt trukket innenfor sonen. Selv om dette kan fremstå som et tryggere alternativ enn å plassere ankerene direkte innenfor feltet, er området fortsatt for dårlig kartlagt, melder FFI.
– All erfaring tyder på at det også finnes ammunisjon utenfor det avmerkede området i kartverket. Vi kjenner ikke fullt ut til utbredelsen av feltet, understreker instituttet.
Å senke ammunisjonen til fjordens kalde dyp, har ikke tært på ammunisjonen. Ifølge FFI er ammunisjonen derfor like kraftig som da den var ny.
«Å begynne å gjøre noe med det kan være en større risiko enn å la det ligge» forteller Johnsen.
Advarslene mot å destabilisere ammunisjonen handler om reelle situasjoner. I en NRK artikkel fra 2018 fikk forskere og studenter i Sognefjorden en mine med 130 kilo sprengstoff i trålen. I en annen NRK artikkel fra 2020 ble den britiske krabbebåten Glawad-Y-Moor rammet av en eksplosjon som trolig skyldtes gammel ammunisjon på havbunnen, flere ble alvorlig skadet.
Eksemplene understreker det FFI peker på: Faren oppstår når ammunisjonen blir flyttet på. Den ligger stille på bunnen, men i møte med trål og annet bunnredskap kan restene etter krigen fortsatt få dramatiske konsekvenser.
Derfor handler det ikke bare om opprydding, men også om bedre overvåking og økt kunnskap, for som Høydalsvik sier selv: «Sjansen er liten – men det kan skje.»
Built with Shorthand