Demokratiets voktere

Man kan kanskje omtale lokalavisene som demokratiets voktere. Men er de det?

Demokratiets voktere er en podcastserie fra Radio Volda der vi besøker alle lokalmediene på Søre Sunnmøre. Der stiller vi dem spørsmål rundt hvordan det er å drive avis i distriktet, om de gjør samfunnsoppdraget sitt og om vi i det hele tatt trenger dem.

Vi skal innom fem lokalaviser og deres redaktører.

Synste Møre i Fiskå, Vikebladet Vestposten i Ulsteinvik, Møre-Nytt i Ørsta, Vestlandsnytt i Fosnavåg og Møre i Volda. Disse fem dekker alle de syv kommunene i regionen.

Redaktørene på Søre Sunnmøre. Illustrasjon: Andrine Gald Myklebust.

Redaktørene på Søre Sunnmøre. Illustrasjon: Andrine Gald Myklebust.

Vi starter vår tur hos det som er den minste lokalavisen på Søre Sunnmøre, avisen Synste Møre.

Avisen er for tide inne i et redaktørskifte, hvor Fredrik Bakke går av. Han har vært redaktør i avisen siden 2020. Fra 1. april ble det altså en ny redaktør i avisa.

Radio Volda har i den anledning snakket med Vidar Parr, som var redaktør i avisen i over tjue år før 2020. Vi har også tatt en prat med den nye redaktøren, Lars Andreas Myklebust.

Vi tok turen med ferja over til Fiskå for å besøke Vidar Parr, den tidligere redaktøren, som har et hus med utsikt rett mot lokalene til sin tidligere arbeidsplass.

Hvordan var det egentlig for han å være kritisk i sin egen bygd, en kommune med litt over tre tusen innbyggere?

– Det som er den lokale lokalavisa sitt dilemma og styrke er nærheten, sier Parr.

Han sier at man likevel skal kunne være kritisk, men at det er en problematikk rundt det hele.

– Jeg har snakket med folk fra større medier som har fått jobb i lokalmediene, og har opplevd at settingen er en helt annen. Man kan ikke forlate stedet, du er der fremdeles og i miljøet. Du treffer igjen intervjuobjektene dine med det samme du snur deg.

Fra terassen hjemme hos Vidar Parr kan man se redaksjonslokalene til Synste Møre. Foto: Trond Odin Johansen

Fra terassen hjemme hos Vidar Parr kan man se redaksjonslokalene til Synste Møre. Foto: Trond Odin Johansen

Birgit Røe Mathisen er professor i journalistikk ved Nord universitet. Hun mener at forbindelsene til andre i lokalsamfunnet kan gjøre det vanskelig for lokalavisene å være kritisk.

image

Professor Birgit Røe Mathisen har skrevet en studie om lokale og regionale medier i Norge. Foto: Trond Odin Johansen

­– Det er en utfordring å være kritisk mot sine egne. Man må forholde seg til de i mye større grad etterpå. Om du lager en kritisk sak i en riksavis behøver du ikke å forholde deg til kildene på samme måte, sier Mathisen.

Hun mener at lokaljournalistene har en fordel. Fordi man er nært får man lettere tillit.

Det å være kritisk i egen bygd er en utfordring, men hvilke utfordringer kommer mediene til å møte i tiden framover?

Vi tar turen videre til Vikebladet Vestposten i Ulsteinvik. I de store lokalene møter vi redaktør Linda Eikrem, som akkurat har gjort seg ferdig med morgenmøtet.

Hun nevner det å få folk til å betale for journalistikk som en utfordring.

– Vi er avhengig av at folk vil betale for å lese innholdet vi lager, noe de er. Abonnementstallene vår går oppover, noe vi håper fortsetter inn i de nye generasjonene, sier Eikrem.

De har også laget en løsning på å få de unge mer engasjert i lokaldebatten og lokaljournalistikken.

Pravin Selva er elev ved Ulstein vidaregåande skule, og har vært med på en «kommentarturnusordning» i Vikebladet Vestposten.

Pravin Selva forteller at han fikk vite om kommentarturnusordningen gjennom ungdomsrådet. Foto: Trond Odin Johansen

Pravin Selva forteller at han fikk vite om kommentarturnusordningen gjennom ungdomsrådet. Foto: Trond Odin Johansen

– Vi ble satt opp på turnus tre-fire ganger i halvåret der vi skulle skrive leserinnlegg. Vi fikk betalt 1000 kroner for å skrive det, forklarer Selva.

Han sier at de kunne skrive om det de ville, men at de helst ville skrive om ting som angikk ungdommen. Turnusen er heller ikke bare for de unge, men for folk i alle aldre.

Kaffekopp (riktignok med te) og kamera er fast inventar på redaktørens kontor. Foto: Trond Odin Johansen

Kaffekopp (riktignok med te) og kamera er fast inventar på redaktørens kontor. Foto: Trond Odin Johansen

– Alle medier leter etter nøkkelen for hvordan en skal få flere unge med som lesere og brukere. For å få dem til å bry seg om lokalavisa, er det en forutsetning at lokalavisa bryr seg om hva de unge mener, forteller redaktør Eikrem.

Ken André Ottesen er kjent som BAdesKen på Instagram, hvor han legger ut morsomme titler og lignende fra de norske lokalavisene.

Ken André Ottesen, kjent som BAdesKen, har over 340.000 følgere på Instagram. Foto: Trond Odin Johansen

Ken André Ottesen, kjent som BAdesKen, har over 340.000 følgere på Instagram. Foto: Trond Odin Johansen

Han mener at en stor utfordring for media er å vinne folks tid.

– Folk har så begrenset tid og har mange tilbud. Derfor må lokalavisene gjøre seg lekrere enn Netflix av og til. Lokalaviser må aspirere til brukerinvolvering, på en annen måte enn de har gjort til nå, forteller Ottesen.

Norge er et land med mange lokalaviser, men trenger vi egentlig lokalavisene?

Vi tar turen til Tindebygget i Ørsta, hvor Møre-Nytts redaksjon holder til. Der jobber redaktør Svein Aam med en sak, men han tar seg tid til et intervju med oss.

Redaktør Aam sier at vi trenger media mer enn noen gang.  

– Folk blir bombardert av informasjon og trenger å forholde seg til medier de kan stole på, redaktørstyrte medier. Undersøkelser viser at lokalmediene er et av de mediene folk som stoler mest på, fordi vi er tett på lokalsamfunnet og leserne. Det er lav terskel mellom redaksjonen og leserne, forteller Aam.

Professor Mathisen mener at lokalmediene er kjempeviktige for lokaldemokratiet.

– Det er gjennom lokalmediene at vi som innbyggere får informasjon om det som skjer rundt oss. Lokalmediene er på mange måter en viktig demokratisk infrastruktur. På samme måte som vi trenger hurtigbåter, biler og tog for å ta oss fram, trenger vi lokaljournalistikk som gjør at vi kan manøvrere oss fram som borgere i samfunnet.

De fem lokalavisene på Søre Sunnmøre. Foto: Trond Odin Johansen

De fem lokalavisene på Søre Sunnmøre. Foto: Trond Odin Johansen

Ken André Ottesen, som også er journalist i VG, mener at det er viktig at noen skriver om vanlige folk.

– I VG skriver vi om deg når du blir verdensmester, mens lokalavisa skriver om deg når du blir nummer 13 i kretsrennet. Lokalavisa står og heier fram noe som er på vei til å bli noe stort, sier Ottesen.

Han sier at lokalavisene er den første viktigste dytten i mange prosesser i samfunnet.

– Jeg mener helt seriøst at lokalavisene er viktigere for det norske demokrati enn rikspressen.

Man snakker om at lokalmediene skal være lim og lupe i lokalsamfunnet. Lim for å holde samfunnet sammen og lupe for å undersøke samfunnet nærmere for å se om det skjer noe kritikkverdig.

Vi fikk tatt en prat med redaktør i Vestlandsnytt, Endre Vorren, over Teams.

– Kan du være kritisk til ting som skjer i ditt lokalsamfunn?

– Det må vi egentlig bare være, og det er jo ikke alltid enkelt i en lokalavis å være kritisk til alt en både bør og må. Vi skal være både lim og lupe.

Han sier at de prøver å rette et kritisk blikk mot offentlig forvaltning, men også mot næringslivet.

– Det prøver vi å etterleve, med kanskje litt varierende hell.

Journalist Bjørnar Torvholm Sævik i Vestlandsnytt viser Radio Volda rundt i redaksjonslokalene. Foto: Trond Odin Johansen

Journalist Bjørnar Torvholm Sævik i Vestlandsnytt viser Radio Volda rundt i redaksjonslokalene. Foto: Trond Odin Johansen

Blir det mer lim enn lupe i lokalmediene? Professor Mathisen forteller at det er flere gladsaker enn kritisk journalistikk i lokalavisene.

– Selv om den kritiske andelen ikke er så høy, er den større i de sakene vi definerer som samfunnsviktige områder, for eksempel næringsliv, politikk og arbeidsliv, sier Mathisen.

Hun sier at det å finne balansen mellom lim og lupe kan være krevende.

Hvordan er det egentlig å drive det som blir sett på som landets eldste lokalavis?

Møre, eller Norsk Landboeblad som det het ved første utgivelse i 1810, har i over 200 år blitt drevet av familien Aarflot. Nå er det Tore Aarflot som sitter som redaktør i avisa.

– Jeg kunne faktisk ikke tenkt meg en annen jobb. Jeg bruker å si at man får sitte i losjeplass på samfunnets sirkus, sier Aarflot med glimt i øyet.

På spørsmål om hvordan det er at en over 200 år gammel avis fortsatt er i familien sier Aarflot at han føler seg ydmyk. De har heller ingen planer om å slutte å drive videre – det at avisa fortsetter i familien er allerede bestemt.

Men hvordan er det å være kritisk i egen bygd?

– Jobben din er å være kritisk. Det er bare noe du er nødt til å pålegge deg selv; skal du gjøre jobben din så skal du være kritisk. Du må gjøre det på en sånn måte at du kan møte folk ansikt til ansikt, sier Aarflot.