Den sjeldne skogen i
Bjørkedalen
Vi kjører et godt stykke sørover fra Folkestad i Volda, mot en liten bygd som heter Bjørkedalen. Bygda er omkranset av høye fjelltopper og grønne furutrær.
Disse trærne utgjør en helt spesiell skog. Den er et resultat av drift gjennom mange hundre år. Generasjoner har livnært seg av skogen i Bjørkedalen. Likevel er det ikke bare historien som gjør området unikt.
Vi får hilse på Ottar Arve Bjørkedal. Han er en av grunneierne av skogen, og har tatt over denne rollen som 17. mann i rekka.
– For oss er det noe "fole" spesielt med denne skogen, sier grunneieren og ser bort et øyeblikk.
I Bjørkedalen har kunnskap om skogen gått i arv. Ottar har oppholdt seg blant furutrærne fra han var liten gutt og har tatt over driften etter mange generasjoner skogbrukere. Skogen har vært en livsviktig ressurs for menneskene i den lille bygda.
– Skal du bo på her og drive disse gårdene, så trenger du de ressursene som er her.
Denne dagen er Ottar lettet. Kvelden før har han fått ordnet levering av tømmer, etter mange timer med hardt arbeid. Som sine forfedre drar han nytte av de naturressursene som området har å tilby. I dag må dette foregå under andre rammer enn tidligere. Blant fururøttene finnes det et mineral, et mineral som gjør skogen helt spesiell.
Fole: Et annet ord for "veldig".
Hva er egentlig olivinskog?
I 2020 blir skogen i Bjørkedalen definert som en såkalt utvalgt naturtype av Miljødirektoratet. Naturtypen kalles olivinskog. Dette betyr at skogen er beskyttet etter Naturmangfoldsloven og at den er vurdert som spesielt viktig og/eller sårbar. Det innebærer at den har fått et særlig vern og strengere forvaltning. I en olivinskog er det store mengder olivin i berggrunnen. Mineralet består av magnesium og jern som gir næringsrik jord, og spesielt gode vekstforhold for flere rødlistede arter. Den sjeldne naturtypen har blitt kartlagt over flere tiår og olivinskogen i Bjørkedalen skiller seg ut på verdensbasis.
Skogen er ikke bare sjelden, den er også vurdert som sterkt truet. Naturtypen er underlagt stadig strengere vern, og for å sikre skogens fremtid la Miljødirektoratet i 2025 frem en handlingsplan for å forvalte olivinskog. Planen inneholder flere konkrete tiltak for å verne om olivinskogene i landet. Et av tiltakene er å innføre områdevern, og at inngrep i olivinskog i stor grad skal unngås.
Sjeldne arter
På grunn av olivinens høye forekomst av blant annet jern og magnesium, trives også sjeldne, rødlistede arter i disse skogene.
På bildet kan du se brunburkne-bregnen på olivinberg. Bregnen er én av flere rødlistede arter som trives her.
Ifølge Artsdatabanken er en art rødlistet når den står i fare for å utryddes og/eller forsvinne fra et område. I Bjørkedalen er det funnet flere rødlistede arter som er knyttet direkte til olivinskogen.
Blant de rødlistede artene i Bjørkedalen finnes ti arter mykorrhizasopp. Dette er sopp som lever i symbiose (samspill) med furuas rotsystem. Soppen og furua drar nytte av hverandre.
Her er en oversikt over noen rødlistede arter i Bjørkedalen:
NT (Nær truet)
Furuvokssopp
Svartnende kantarell
Barbarslørsopp
Huldreslørsopp
Svart sølvpigg (sopp)
Falsk brunburkne (sopp)
Rosenfotkremle (sopp)
VU (Sårbar)
Brunburkne (bregne)
Glatt storpigg (sopp)
Bananslørsopp
EN (Sterkt truet)
Fagervokssopp
Kilder: Tor Erik Brandrud ved Norsk Institutt For Naturforskning, Artsdatabanken og Det Matematisk-Naturvitenskapelige Nakultet
Olivin som mineral er ikke sjeldent i seg selv. Men skog som vokser på berggrunn med store mengder olivin er sjeldent.
slike skoger befinner seg nesten utelukkende i Norge.
Møre og romsdal har den største forekomsten av olivinskog i landet
det er nettopp her Bjørkedalen ligger. Ifølge statsforvalteren er dette skogsområdet den største intakte olivinskogen i verden.
Landbrukskontoret i kommunen har ansvaret for forvaltningen av skogen. Peder Magnussen er skogsbruksansvarlig for landbrukskontoret i Ørsta og Volda. Da han fikk spørsmål om reguleringene i handlingsplanen grunneierne må forholde seg til i dag, kom svaret raskt.
- Jeg syntes det er helt unødvendig, personlig.
Hva en ny skjøtselsplan vil innebære er foreløpig usikkert, men Peder Magnussen er bekymret for hva dette kan ha å si for skogsdriften.
Han forteller videre at dette også var noe Volda kommune mente da olivinskog ble definert som en utvalgt naturtype i 2020.
- Vi mente at skogseierne i Bjørkedalen klarte å skjøtte skogene selv. For denne naturtypen er jo avhengig av litt skjøtsel for å være optimal. Så hvis det ikke blir hogst i det hele tatt, så mister naturtypen litt av funksjonen sin.
Magnussen finner frem det gamle saksdokumentet Volda kommune sendte ut i 2020, og leser opp det som står:
Skjøtsel: eller «å skjøtte» brukes for å beskrive vedlikehold og bevaring. Begrepet brukes om vernet natur, kulturminner og/eller kulturlandskap. Målet er å vedlikeholde god tilstand, synlighet av kulturminner eller artsmangfold.
Skjøtselsplan: Vedlikehold, eller skjøtsel krever ofte planlegging for å unngå at tiltakene kan skade natur eller kulturverdier. Derfor behøver man en skjøtselsplan for å sikre nettopp dette. En slik plan utvikles ofte i samarbeid mellom grunneiere, kommuner og fylkeskommuner.
Kilder: Miljødirektoratet og Den Norske Akademiske ordbok
«Volda kommune reagerer på at verken skogeierne som eier olivinskogen eller kommunen som saksbehandlingsinstans ved meldepliktige skogstiltak ikke fikk tilsendt informasjon om høringen.
På bakgrunn av saksutgreiingen og de store konsekvensene det vil innebære for lokalt næringsliv og båtbyggertradisjonen i Bjørkedalen, ber Volda kommune på det sterkeste om at olivinskog ikke blir en utvalgt naturtype.»
Da Miljødirektoratet i 2020 vedtok at olivinskogen gikk under kategorien utvalgt naturtype, hevder kommunen at verken de eller grunneiere fikk informasjon om høringen. I dag svarer seksjonsleder for truede arter og naturtyper i Miljødirektoratet, Aina Holst, følgende på påstanden:
– Det er gjennomført en bred høring hvor både offentlige og private institusjoner og organisasjoner har fått tilsendt saken på høring, dette i tråd med de regler som gjelder for opprettelse av forskrifter. Totalt fikk 593 høringsinstanser tilsendt saken og det ble mottatt 45 høringsuttalelser. Volda kommune har mottatt høringen og har gitt høringssvar. Bjørkedal Skogeigarlag er også blant de instanser som har gitt innspill på høringen, forteller Holst.
"Naturtypen er sårbar for arealtap og det er derfor viktig å sikre gjenværende forekomster av olivinskog."
Seksjonsleder for truede arter og miljøtyper, Aina Holst, Miljødirektoratet
Geir Gaarder er utdannet naturforvalter, og har i flere år jobbet som seniorrådgiver hos Miljøfaglig Utredning AS. Han har gjennom sin yrkeskarriere kartlagt store mengder norsk natur og spilt en sentral rolle i konsekvensutredning og skjøtsels- og forvaltningsplaner. Han forteller at døde trær og vindfall kan være positivt for skogen.
- Man kan si at det er døde trær som lever. Om døde trær ligger og råtner er dette positivt for naturen. I døde trær lever insekter, bakterier og sopp. Det er når et tre er dødt at du virkelig får et stort artsmangfold, forteller han.
Gaarder forteller videre at hogst er en potensiell trussel for artene i olivinskogen. Mykorhizzasoppen, som lever i samspill med fururøttene, vil være sterkt truet av inngrep som flatehogst.
I dag kan grunneierne i Bjørkedalen søke om å gjennomføre en lukket hogst som innebærer at noen trær skal stå igjen.
Fredet skog: Når en skog er fredet, beskyttes den mot inngrep slik som hogst og utbygging. Dette er den strengeste form for vern, for å ivareta skogen.
Vern: Et vern innebærer å sikre seg at skogen ikke utsettes for skade eller negative inngrep. Verneområder forvaltes etter Naturmangfoldsloven. For å kunne hogge i vernet skog, må man forholde seg til meldeplikten, regionale- og lokale regler.
Plukkhogst: Begrepet "plukkhogst" har vært oppfattet negativt, fordi dette egentlig betyr å plukke ut de beste trærne i skogen uten en form for skjøtsel. Derfor er betegnelsen "lukket hogst" hyppigere brukt når man snakker om omfanget av hogsten.
Lukket hogst: For at en hogst skal kunne klassifiseres som en lukket hogst kan ikke hogstflaten være over 2 dekar, og minimum 16 trær må bli stående igjen per dekar. Disse trærne skal ha en variasjon i diameter og alder. Det er denne formen for hogst grunneierne kan søke om i Bjørkedalen.
Åpen hogst: Innebærer at det vanligvis står igjen 15 trær, eller mindre per dekar. Ved en slik hogstmetode vil samtlige trær i området hogges, og en åpen flate vil bli stående igjen.
Flatehogst: Hogstareal på mer enn 2 dekar. Denne flata er så stor at bestandklimaet blir brutt.
Èn dekar = er 1000 kvadatmeter.
Kilde: Miljødirektoratet, Store Norske Leksikon, Statsforvalteren.no, Norsk Institutt For Naturforskning,Skogbrukets Kursinstitutt og Norges Geologiske Undersøkelse
Ottar er bekymret for fremtiden til kommende generasjoner i Bjørkedalen. Skogen er sårbar i møte med vær og vind. Et eventuelt strengere vern innebærer at skogen skal stå urørt.
– En freding vil gjøre det umulig å rydde opp og hente ut vindfall etter uvær. Det vil være uheldig for skogen. Det beste vern er fortsatt bruk. Det er jeg ganske overbevist om, sier Ottar mens han titter på skogen rundt seg.
Som forvalter av skogen føler han seg også som en miljøverner. I dag mener han at skogen drives etter strenge regler og det er mange hensyn som må tas.
Likevel er det mange som anser tradisjonell skogsdrift som en trussel mot olivinskog.
– Når en opplever at folk kommer og lager rapporter og skriver at vi er en trussel blir man egentlig litt lei seg, forteller Ottar.
Biolog Dag Holtan har kartlagt naturområder på hele Sunnmøre og han har spilt en sentral rolle i kartleggingen av olivinskog som naturtype. Han mener at mer inngripende vern er nødvendig.
– Hvis naturtypen skal overleve med sine særegenheter så er et strengere vern helt klart nødvendig.
Han mener at ved å frede skogen vil vi få økt kunnskap om hvordan olivinskog utvikler seg og artene som lever i den. At bruk er den beste formen for vern er Holtan uenig i.
– Skog vernes ikke gjennom bruk, skogen vernes gjennom å la den stå, sier Holtan.
–Jeg har tro på naturen.
Og vi er del av den. Tror jeg, ler Ottar mens han titter utover skogen.
Hva som vil skje med videre drift av skogen, er foreløpig uvisst.
Miljødirektoratet jobber for tiden med en ny skjøtselsplan. Både biologer, kommunen og grunneiere venter nå spent på resultatet.
Built with Shorthand