Det er fortsatt mørkt når alarmen til Vladislav ringer.
Klokken viser 03:30.
I et stille hus i Volda gjør Vladislav seg klar til nok en arbeidsdag. Først den fysiske jobben på et anlegg i Ålesund – så hjem, middag på farten, og rett i hallen. Der venter spillerne. Der venter ballen.
"The Todorov Way"
Tekst og foto: Erling By
Vladislav Todorov var fem å gammel da han begynte å spille i hjemlandet Bulgaria. Et land der volleyballen har vært profesjonell i generasjoner. Han husker de første ballene, de endeløse timene i hallen.
– Til slutt blir det en livsstil, sier han.
54-åringen ble etter hvert landslagsspiller og proffspiller i en rekke land, før han i 2000 begynte som spillende trener for den bulgarske klubben CSKA Sofia. Noen år senere la han opp, og bestemte seg for å satse for fullt som trener.
Noen år senere fikk han jobben som assistenttrener for det bulgarske herrelandslaget. Et av verdens beste.
Med familien på banen
Oppi alt dette møtte han kona Maria gjennom volleyballen. De fikk barn, og da kontrakten i Saudi Arabia gikk ut i 2014, ville familien prøve noe nytt.
De reiste til Norge. Volda skulle bare være et stopp på veien – et ferieopphold om sommeren hos slekt – men så oppdaget de sandvolleyballbanene på Årneset. Været var unormalt bra, og timene og dagene ble brukt i sanden.
Slik oppdaget de volleyballmiljøet i Volda.
– Vi kom som turister, men ble solgt, forteller Todorov.
Siden har Volda vært hjemme.
I dag trener 54-åringen KFUM Volda Volleyball Det har han gjort siden 2018. Både herrelaget, som spiller i 1. divisjon, og kvinnelaget, som spiller i Norges øverste divisjon.
Kona, Maria Todorova, har vært et fast inventar på laget fra start.
Datteren Edna (16) begynte å slå ball med faren allerede som toåring. Fra hun var åtte år, trente hun med a-laget. Som 13-åring ble hun tidenes yngste elitespiller i Norge.
– Vi snakker om volleyball hele tiden. Hjemme, i hallen, foran TV-en. Det er dette jeg drømte om, sier han.
Og Edna Todorova er et av de største volleyballtantene der ute. Det har hun vært i flere år. Hun har valgt å spille for Bulgaria, og i 2024 tok hun gull i U18-EM. I år har hun vunnet Balkan-mesterskapet, før hun toppet alt med VM-gull for U19-lanslaget i sommer.
Todorov forteller at noen de største trenerne i verden har spurt etter henne:
– Vi ble ikke overrasket over at noen tok kontakt, men det er veldig gøy at de beste av de beste vil ha henne. Vi har diskutert mulighetene. Hun har allerede takket nei til flere fordi hun ville gå på skole her i Volda.
– Jeg er utrolig stolt av Edna. Hun er en helt fantastisk spiller og et utrolig talent, sier Todorov stolt.
Han forteller også at det kan være aktuelt med en overgang fra neste sesong, men understreker at Edna selv må føle at det er riktig der og da.
For den tidligere proffspilleren handler alt om balansen: å pushe uten å presse, å være trener uten å glemme at han først og fremst er far.
"Min Edna vet selv når hun er klar"
Mellom to kulturer
Todorov har levd midt i kontrasten mellom norsk og bulgarsk volleyball. I Bulgaria er sporten profesjonalisert. Seksåringer trener daglig, tenåringer signerer kontrakter. I Norge er volleyball fortsatt en lidenskapsidrett – drevet av entusiasme, ikke penger.
– Vi mister talenter fordi de ikke kan leve av sporten. Jeg tror kvaliteten i Norge kunne vært langt høyere hvis vi satset mer og gjorde det mer profesjonelt, sier han.
Han trekker linjer til håndballen, og hvordan Norge har bygd opp en profesjonell struktur der spillere kan ha idretten som levebrød. Volleyballen kunne fått samme løft, mener han.
Treneren Vladislav
Selv gir han alt for klubben. Da klubben rykket ned fra Mizunoligaen i 2023/24-sesongen var det bare en tanke i trenerens hode; rykke opp igjen.
Sesongen etter spilte KFUM Volda Volleyball i 1. divisjon. Laget tapte til sammen fire sett den sesongen og vant alle kampene sine. Opprykket var et faktum.
Søndag serves sesongen i gang når Volda møter Øknses i sesongåpningen på VCS Arena.
Denne gangen er Volda igjen ligaens yngste lag. Som de alltid er. Todorov nekter å skylde på alder eller uerfarenhet når det butter imot. For ham er unge spillere ikke en svakhet, men en ressurs:
– Jeg elsker å jobbe med mennesker med ulike personligheter. Det er utfordrende, men jeg kan ikke se for meg noe bedre.
Når han ramser opp landene han har bodd i - Tyrkia, Hellas, Kypros, Japan, Korea, USA - gjør han det nesten uanstrengt, som om lista var like naturlig som handlelista. Men bak den ligger et liv i konstant bevegelse, med lite tid til annet enn idretten.
– Folk tror toppidrett bare er å leve av hobbyen sin. Sannheten er at det bare er noen få som klarer det. Resten jobber seg i stykker, sier Todorov.
Kanskje er det derfor han nå setter pris på livet i Volda. Her finnes dugnadsånden, fellesskapet og historien. På tribunen sitter veteranene som var emd å vinne NM-gull med Volda på 90-tallet og nikker gjenkjennende til de nye generasjonene.
På den ene siden av hodet står det «Edna».
På den andre siden står det «Troy».
Tatoveringer av barnas navn – inspirert av to små drager fra gammel Øst-Europeisk historie.
– Jeg liker det. Jeg vet ikke om det ser bra ut, men jeg liker det. Jeg vil at de skal synes.
Todorov ser utover volleyballbanen. Med sin egen metode, egen filosofi og egne spillere.
– Jeg trener på min måte. Jeg har min filosofi og den står jeg hundre prosent for. Det er litt som Sir Alex Ferguson og «The Ferguson Way», sier han med et glimt i øye.
Built with Shorthand