Der ingen skulle tru at nokon kunne dyrke vindruer
De franske vinbøndene lo av henne. En vingård i Norge? Det hadde de lite tro på.
I 1960 ble Nordtyskland satt som den ytre grensa for vindyrking. Tyve år senere flyttet de den litt lengre nord, til Oxford i England. I 2016 fastslo en professor at grensa var flyttet til Göteborg.
I 2016 plantet Nina Viddal sine første vinplanter. Hun ville bevise at de tok feil.
På Bjørke innerst i Hjørundfjorden ligger Haula vingård.
I kontrast til gårdene rundt, er det ikke epletrær som står plantet i jorda – det er vinranker.
Det var Ninas far som vokste opp på gården. Barndommen hennes bestod av mange besøk til farmor – hennes store forbilde.
Da onkelen, som senere drev gården, omkom i en ulykke i 2002 fulgte spørsmålet: Hvem skal overta familiegården?
– Pappa ville ikke at jeg skulle overta det han anså som en byrde.
Nina var uenig. Hun mente ikke det var en byrde – hun lengtet etter å bo på gården. Den ble et reisemål for ferier og helgeturer. Hun ventet alltid på fredagene, og gråt da hun måtte dra på søndagene.
Kampen om gården viste seg å bli krevende.
Som første jente født i familien på over 70 år, og yngst av søskenbarna, var det ingen selvfølge at Nina skulle ta over. Lettere ble det ikke da interesserte kjøpere meldte seg noen år senere.
Til tross for at det var krevende å overtale foreldre, var barn og venner støttende fra første stund. Og innsatsen var ikke forgjeves.
I 2014 overtok Nina skjøtet, og i 2015 flyttet hun inn på gården – fire hundre år etter at familien først kom dit i 1615.
Nina hadde planen klar: Hun skulle satse på vin, og gården skulle drives biodynamisk.
Biodynamisk drift innebærer å dyrke jorda bærekraftig og naturlig, og se hele vingården som én levende organisme.
På bildet graver Nina opp mose og jord, for å lage te som skal styrke vinplantene.
Denne vininteressen kom snikende fra ung alder, da hun jobbet i hotell- og restaurantbransjen.
– Noen ting må man bare gjøre i løpet av livet. Å dyrke vin er en av dem for meg.
Men hvor skulle hun starte?
Vinbok etter vinbok ble lest, og vinkelnereksamen bestått.
Den kommende vinbonden oppsøkte vindistrikter for å lære og la seg inspirere.
– Vinbøndene i Frankrike lo da jeg introduserte meg. En norsk vinbonde? Det hadde de aldri hørt om før.
Deretter kontaktet hun Stephen Skelton, en engelsk vinbonde med 40 års erfaring i vindyrking i kalde strøk.
Sammen studerte de markene og diskuterte de norske forholdene.
– Da han dro ga han meg tommel opp.
Med det klarsignalet var det bare å sette i gang.
Venner og familie deltok i dugnader, og sakte men sikkert tok vingården form.
De har vært til stor hjelp.
– Jeg hadde ikke klart dette alene. Uten dem hadde ikke plantene stått i jorda.
Hybriddruen Solaris fikk dominere vinmarken, av nøye hensyn til kulde og vær.
Og typen vin som skulle produseres var klar: Musserende hvitvin, av typen Pét Nat.
Pét Nat, eller pétillant naturel, betyr 'naturlige bobler'. Filosofien bak handler om at druene bør være dyrket etter visse prinsipper, og at vinen får gjære ferdig på flaske.
Uten andregangsgjæringen får brusen et lavere trykk enn musserende laget på den tradisjonelle metoden. Derfor har flasken ofte vanlig bruskork.
Vinbonden har et ambivalent forhold til klimautviklingene som gjør det lettere å dyrke.
– Jeg ønsker å stoppe klimaendringene, men må dra nytte av de som allerede har skjedd.
Det er dog ikke bare klimaet i endring som byr på utfordringer. Beitende hjort, sykemelding, pandemi og minkende kapital har satt sine spor.
– Det har vært dager, spesielt de siste to årene, hvor jeg har spurt meg selv: Får jeg det til?
Selv med krevende tider har det ikke vært et alternativ å gi opp. Vinbonden har dypere røtter enn som så, og driver av kjærligheten til gården, området og lokalsamfunnet.
– Jeg gjør det for gården og meg selv. Ikke for noen andre.
Nå er det ikke lenge til det er mulig å smake og kjøpe lokalprodusert vin fra Bjørke. Vinbonden er spent, men har til gode å smake vinen selv.
– Jeg håper den er drikkeklar om ett til to år.
I mellomtiden arrangerer hun omvisning på gården og vinsmaking med vin som ligner det kommende produktet.
Bildet av gården om sommeren er tatt av Nina Viddal
Built with Shorthand