I over 20 år har Ann Kristin Aaland vært en drivkraft for folkedansen i lokalmiljøet på Fiskå i Vanylven.
Engasjementet hennes for dans har skapt et inkluderende miljø og gitt barn og unge muligheten til å oppleve danseglede gjennom tradisjonell dans.
En drivkraft for dansen
Ann Kristin Aaland var bare ti år gammel da hun først begynte å danse. Aaland sin glede for dans startet da Norges ungdomslag kom for å holde kurs i sving, gammeldans og leikarring i bygda. Hun husker at det var mange deltakere på kursene og at det var mulig å danse til levende trekkspill.
Allerede som 14-åring ble hun instruktør i leikarringen, etter å ha deltatt på et instruktørkurs i Ørsta. Aaland var aktiv i leikarringen frem til hun var 18 år.
Etter at Aaland flyttet hjem etter studiene, bestemte hun seg for å bli fastboende i Vanylven. Bygda hadde ikke sett et fast tilbud for leikarring på mange år.
For snart 22 år siden, ble hun derfor kontaktet av en tidligere instruktør som hadde lyst til å starte opp en ny leikarring.
– Jeg synes jo det er kjekt selv, og så er det noe med tradisjonen, at det er fint å kunne bære den videre. Folkedansen er en viktig del av kulturarven vår.
Aaland beskriver dansemiljøet hun har oppvokst med, som et veldig flott miljø.
– Jeg gikk på leikarring som ungdom og lærte mange kjekke danser. Så jeg kunne en del fra før og da var det viktig å holde det ved like. Leikarring er også en arena som er annerledes enn noen av de andre fritidsaktivitetene her, forteller hun.
I dag har leikarringen i Vanylven over 50 medlemmer, og kombinerer gammel musikk med et mer moderne lydbilde.
På øvingene danser de blant annet seksmannsrilen, polka og ulike reinlender-danser. Samtidig har de også innført mer moderne danser, som line dance eller danser med diskopreg.
– Jeg tenker at å ha et moderne lydbilde innimellom hjelper til slik at det føles mer kjekt og moderne for de unge. Så lurer vi inn en polka eller seksmannsril innimellom, sier Aaland.
For henne er det viktig at leikarringen skal være en plass der barna kan ha det gøy med lave skuldre. Hun legger vekt på at leikarringen skal være en plass for alle.
Mia Munck Kragseth (15), Pernille Ystebakk (15) og Keisha Kløvning (15), har vært med i leikarringen siden de var i barnehagealder.
De beskriver Aaland som snill og flink til å lære bort. At øvingene består av både tradisjonell og moderne musikk, mener de gjør at dansen blir ekstra gøy.
Mia Munck Kragseth (15), Pernille Ystebakk (15) og Keisha Kløvning (15), har vært med i leikarringen siden de var i barnehagealder.
De beskriver Aaland som snill og flink til å lære bort. At øvingene består av både tradisjonell og moderne musikk, mener de gjør at dansen blir ekstra gøy.
Når de skal beskrive leikarring med tre ord, kommer svarene raskt: felleskap, kjekt og nye venner.
For jentene er leikarringen mer enn bare dans – det er et sted å høre til.
Aaland synes det er viktig å lære bort kunnskapen hun har opparbeidet seg gjennom årene for å bevare kulturarven og folkedansen.
Å drive en leikarring i over 20 år har derimot ikke bare vært enkelt. Aaland forteller at det til tider har vært utfordrende å holde motivasjonen oppe.
– Enkelte dager har jeg tenkt tanken om å legge opp, men ikke så ofte. Hovedmotivasjonen er jo at jeg selv synes det er veldig kjekt med dans og å jobbe med barn og ungdom. Det gir meg mye forteller hun.
Aaland har to barn som var med i leikarringen i rundt ti år. Kanskje går stafettpinnen videre:
– Sønnen min er lærer på skolen, så han kommer kanskje til å snik-innføre litt dans i gymtimene, sier hun og ler.
Built with Shorthand