En singer/songwriter og hans skrivargard

Hva er det som får Norges kanskje beste låtskriver til å flytte fra Oslo og til en 200 år gammel gård i Volda?

Ved roten av Rotsethornet ligger den. Skrivargarden. Med sin majestetiske fremtoning og utsikt, har huset våket over fjorden og Volda i over 200 år. Et hvitkledd bygg i empirisk stil med rokokkovinduer som oser av historie og minner. En «perle» i hjertet av Sunnmøresalpene.

– Det er derfor vi har kjøpt huset.

Det sier den ferske eieren, musiker Egil Olsen fra Ørsta. 40-åringen med det bustete håret og tykke skjegget, er kledd i en sort bomberjakke og blå jeans når Nærnett møter ham på gårdsplassen en fredag formiddag.

1. november flytter han, kona Karen og deres to barn inn i Skrivargarden etter 14 år i Oslo. Han, som Dagens Næringsliv har omtalte som kanskje Norges beste låtskriver, vender hjem.

Og det er ikke hvilket som helst hus som venter.

I nesten 100 år var gården maktsentrum i bygda da sorenskriverne bodde her på 1800-tallet. Forfattere som Alexander Kielland har tilbrakt tid og hentet inspirasjon til sitt forfatterskap på Skrivargarden.Under andre verdenskrig var huset aktivt brukt av motstandsbevegelsen og før 2011, var gården et viktig kulturhus for artister, kunstnere og musikere i flere tiår.

– Vi har i mange år drømt om å flytte hjem, men vi fant aldri helt det rette huset. Det var et ønske om å finne et prosjekt, ett «spesialhus» om du vil, som kunne gi oss energi og lysten til å skape noe når vi kom tilbake.

Ringte på dagen etter å ha sett huset

Og så dukket endelig det perfekte huset opp.

I mai fikk paret nyss gjennom en venn at Skrivargarden i Volda, skulle selges. Egil kjente godt til huset. Fra barndommen hadde han hørt mange historier om den gamle garden, og de «crazy» festene og kule konsertene som hadde utspilt seg der. Nysgjerrigheten ble vekket med en gang.

Han fikk vennen til å vise ham utsiden av huset og tomten.

– Først tenkte jeg at dette blir altfor voldsomt, men på hjemturen klarte jeg ikke legge fra meg tanken.

Det endte med at han ringte eieren samme dag, og fikk avtalt en privat visning for å se innsiden av huset og lære mer om gården. Snøballen begynte å rulle og plutselig var ikke Skrivargarden så urealistisk allikevel. Etter flere runder i sommer slo ekteparet til i august.

– Man må nesten bare hoppe i det, selv om det er en sjanse å ta. Ting knirker og mye er gammelt. Samtidig har huset stått her i 200 år, så det tåler tydeligvis en støyt, sier Egil lattermildt.

Store planer for et stort hus

Musikeren med det karakteristiske håret tar oss med inn i entreen. Lukten av maling og gamle møbler slår oss i ansiktet når vi kommer inn i den dunkle gangen. Og ikke minst, kulden. Huset er under oppussing og det er tydelig at dette ikke er et prosjekt som er gjort i en fei. Men det skremmer ikke Egil Olsen.

Han har planene klare.

I første etasjen skal ekteparet arrangere konserter og selskap. Storsalen vil bli gjort om til et konserthus og spisestuen skal leies ut til julebord og bryllup. Fra det store kjøkkenet i naborommet er det gode muligheter for både servering og catering.

I andre etasjen skal familien bo.

Men Egil er mest opptatt av det som skal skje i toppen av huset. På loftet har han planer om å lage både studio og atelier. Egil Olsen fremstår sindig og lavmælt når han snakker om visjonene for Skrivargarden, men øynene hans lyser og smilet sitter løst. Det er tydelig at dette er drømmen som går i oppfyllelse.

– Man får veldig lyst til å lage musikk, tegne, male og ha arrangement her. Vi ønsker å vise fram og dele huset. Både med publikum og artister som vil komme hit for å lage musikk.

Songskrivarstudioet

Egil tar oss med opp på loftet og viser oss hvor studioet skal ligge. Det er et stort hvitt rom med brune bærebjelker og store vinduer i taket. Det er her han skal finne inspirasjon.

Det er her han ser for seg å sitte til langt ute på kveldene og jobbe med musikken. Han liker godt det. Å koke vanskelige ting ned til korte setninger som rimer.

– Det er litt slik jeg ser musikken min. Å skape noe minimalistisk og raffinert. Det passer veldig godt her. Minimalistisk musikk i et storstilt hus. Jeg liker slike kontraster.

Mange i Volda har et nært forhold til dette huset og du virker å ha mange planer klare. Hva ønsker du at Skrivargarden skal være?

– Vi skal i hvert fall lage kunst og musikk her. Jeg har snakket med en av de tidligere eierne, Astri Eidseth Rygh, som bodde her i 30 år. Hun brukte huset både til konserter og til utstillinger. Mannen, Leif Hogne, var jazzmusiker, så store stjerner som Chet Baker har spilt her. Det er slike opplevelser vi ønsker å bringe tilbake.

En intim storsal

Gården, har ifølge Olsen, hovedsakelig blitt brukt som lager og utleie av hybler de siste ni årene. Nå starter jobben med å få kulturhuset klart.

For allerede i desember går de første konsertene av stabelen. 20 heldige utvalgte skal over to kvelder, få se Egil Olsen og kona Karen opptre i Storsalen.

– Det høres kanskje litt voldsomt ut med storsalen, den er sånn passelig, passelig stor. Fokuset blir å gi en intim opplevelser. Små jazzkonserter for eksempel, som er mye triveligere og varmere å ha i slike lokaler.

Hvilke artister tenker du skal spille her?

– Det bli hovedsakelig meg, sier han bestemt, men med et glimt i øyet.

Og legger til:

– Nei da, det blir litt forskjellig. Jeg kjenner en god del artister og folk i musikkbransjen. Så vi skal nok klare å få tak i noe som interesserer de fleste. Både kjente og ukjente fjes.

Vi slår følge ned i første etasjen igjen, hvor Egil låser opp storsalen. Den er stappfull og støvete. Her er det mye som må gjøres på kort tid om det skal bli konserter allerede før jul.

Det innrømmer også sjefen selv mens han ser alt som ligger strødd i det kommende «konserthuset».

– Det er litt «crazy» å tenke at vi setter opp disse konsertene etter et år med lite turnering og få arrangement. Samtidig klør vi etter å komme i gang. Kanskje setter vi opp et par ekstra konserter også, hvem vet.

Da koronaen kom

For 40-åringen er opptatt av å få ting på plass og maskineriet i gang. Et halvt år med koronapandemi har satt kjepper i hjulene for både turnéliv og plateutgivelse.

Men ulikt resten av kultur-Norge, som ligger med brukket rygg, har musikeren fra Ørsta kommet noe heldigere fra det.

Etter en høst og jul med mye jobb og reising, var Egil allerede i gang med å trappe ned for å tilbringe mer tid med familien. For å fortsatt tjene penger, hadde han sånn smått begynt å streame konserter på internett.

– Jeg hadde faktisk alt klart når landet ble stengt og hadde allerede konserter fra hjemmestudioet mitt på Nesodden. Dessverre kan man vel si at ønske om «hjemmekonserter» ble oppfylt, men på litt gale premisser.

På én dag i mars mistet han ni spillejobber. Turnéen som bare var dager unna da landet ble stengt 12. mars, ble utsatt. Men 40-åringen har likevel fått det travelt. Det at han var «på nett» fra dag én, reddet året.

Konsertene hans sprede seg fort og nye spillejobber tikket inn. Blant annet konserter på Zoom for bedrifter. Det ble faktisk så mange av dem at han gikk over grensen for støtte under pandemien.

Og for en musiker som setter pris på små konserter, har ikke overgangen til «streaming» vært så tung. Han har faktisk begynt å like det.

– Jeg tøyser litt med det nå under konserter, at jeg ikke liker den bråkete klappingen. Det blir for neandertalisk oppførsel. Det er mye mer behagelig og sofistikert når man trykker «liker» med et museklikk.

– Heldigvis kom det en pandemi

Og Egil tror Skrivargarden fort ikke ville blitt en realitet uten «annerledesåret» 2020.

– Heldigvis kom det en pandemi som gjorde at jeg fikk litt bedre tid. Vanligvis er jeg vant med et hektisk turneliv. I år har jeg blitt tvunget til å slå meg til ro, samtidig som det har gitt oss tid til å tenke nytt og planlegge mer.

Hva savner du mest med konsertlivet?

– Humorbiten er viktig for meg. Interaksjonen med publikum og høre latter. Det blir ikke det samme på Youtube.

I det vi trekker mot utgangen og skal til å ta på oss skoene, kommer jeg på et spørsmål jeg hadde øverst på blokka, men har glemt å spørre om:

Bare en som skriver og synger sanger

Du, hvorfor kaller du deg singer/songwriter egentlig?

– Det er en egen musikksjanger fra gammelt av. Bob Dylan, Neil Young, alle de var singer/songwriters. Når jeg ga ut min første plate, som heter det samme, kalte jeg meg singer/songwriter for å gi et bilde av at dette var noe retro. Det var på en måte en hyllest til de gamle. Jeg er bare en som skriver og synger sanger.

I det vi går ut på gårdsplassen igjen, skyter jeg inn nok et spørsmål:

Hva ønsker du at Skrivargarden skal være om ti år?

- Det må leve litt sitt eget liv tenker jeg. Vi ønsker at det skal bli litt som det var før, men samtidig ta det et steg videre. Jeg tøyser jo litt med at jeg nå skal få Skrivargarden til å bli kjent som «Songar/Songskrivargarden».