En sjøgutt på fisketur

Ragnar Reite er både yrkes- og hobbyfisker.

Han er maskinoperatør på båten Herøyfjord, samtidig som han fisker etter skalldyr på fritiden.

For å sette krepseteiner trenger han bare å kjøre båten noen få minutter ut i Fosnavåg sin skjærgård.

– Jeg har fisket kreps siden jeg var 8 år gammel, sier Ragnar.

Han er oppvokst på Remøya i Herøy, og familien hans har fisket i flere generasjoner.

– Jeg dro ikke så langt for å få meg dame heller. Det var ikke nabojenta, men ikke langt ifra, sier han og ler.

– Hobbyen startet med at vi fikk låne bestefar sin færing. Vi snekret våre egne teiner og dro ut på fjorden, forteller han.

– Den gang var det ikke noe reglement på fisket. Man kunne bare gjøre det man ville, og brukte det utstyret man hadde, sier fiskeren.

Nå har Ragnar litt mer avansert utstyr. Teinehaleren hans durer på, og for uerfarne ligner den en vinsj. Den er igang med å dra opp 200 meter tau, med 40 krepseteiner i enden.

Krepsen lever nemlig på 20- 800 meters dyp. De graver huler i leirebunnen for å gjemme seg fra rovdyr.

– Men regler er til for å følges. Vi har røkteplikt en gang i uka, så da er jeg ute og henter fangsten, forteller han.

Ragnar sier at skalldyrfisket bare er en hobby. Likevel har han søkt og fått et fiskeløyve som gir han frihet til å fiske mer. Nå kan han fiske like mye som yrkesfiskerne.

Ragnar drar opp den første teinen. To store kreps spreller rundt, fanget i nettingburet.

– Her var det en fin en!

– Det er vanligst med to eller tre i hver teine, forklarer han.

Han forteller om braksommeren som var.

– Det var rundt tjue stykker i hver teine. På sånne dager er det kjekt å drive med dette, sier han.

– Da var jeg som regel ute før det var fugleskit på jorda, sier han med et stort smil og en brummende latter.

– Av det jeg fisket i sommer, tror jeg at jeg kokte og spiste 30- 40 kilo, forteller han.

– Men ikke alene, altså! sier Ragnar med en etterfølgende latterkule.

Han pleier å grille krepsen og fylle på med kryddersmør.

– Åh, ja! Det er det beste jeg vet, sier han.

Ragnar og kona giftet seg i fjor jul. Også da var det kreps på menyen.

– Det var masse sjømat. Vi spiste til vi ble lei, forteller han.

Han har halt opp enda en teine, og kikker på innholdet.

– Nei, denne her er undermåls. Så den må ut igjen, forklarer fiskeren.

Kreps som er under 13 centimeter lange, har man nemlig ikke lov til å fiske opp. Det er for å beskytte arten mot overfiske.

Ragnar løfter krepsen ut av buret. Det tar ikke lang tid før en måkeflokk aner hva som er i gjerde.

Idet han kaster småen ut i vannet, stormer måkene til.

En spraglende ungdomsmåke napper noen centimeter under vannoverflaten.

Men dette er krepsens lykkedag. Den unnslapp angrepet, og synker dypere og dypere mot havbunnen.

Noen har i hvert fall en historie å fortelle mor når han kommer tilbake til hulen.

Resten av krepsene er ikke like heldige. De havner i kassen ved siden av agnet.

Også en trollkrabbe har lurt seg med.

– Det er ikke sjelden at jeg får andre ting i teinene. Både fisk, reker og krabber, forteller Ragnar.

Mens teinehaleren gjør jobben sin, skuer Ragnar utover havet.

– Når jeg kommer på sjøen føler jeg en helt spesiell stillhet. En ro, sier han.

For det er ikke uten grunn at Ragnar bruker så mye tid ute på det store blå.

– Kona fikk jo brystkreft for en stund siden. Det går bra med henne nå da, forteller han.

– Det setter ting i perspektiv. Da føler at man må leve livet ordentlig hver dag. For man vet aldri når det er "game over".

Nok en teine har blitt tømt for sjøkreps.

Og nå har Ragnar noe annet på lur til den tidligere skuffede ungdomsmåken.

Han rister den nesten tomme teinen opp ned, og et halvspist rødfiskhode ramler ut. Det høres kanskje ikke så tiltalende ut, men for måkene er det en delikatesse.

Måkens skuffelse forsvinner idet den biter i det nå grå fiskehodet. Den flakser bort og feirer seieren med noen velvalgte skrik.

Men det er ikke bare måkene som er med i kampen om sjømaten.

– De fleste som fisker her er hobbyfiskere. Og da kan man fiske med 20 teiner hver, forteller Ragnar.

– Men så er det kanskje hundre hobbyfiskere i dette området. Da blir det fort noen teiner, sier han.

Et omstridt tema i fiskermiljøet er overfiske. Ragnar forteller at noen er mer opptatt av reglementet enn andre.

– En kunde av meg jobbet med renovering på Sørlandet i sommer. Da fant han masse hummerskall i en søppelpose, og det er jo ikke noe bra, forteller Ragnar.

Hummeren er en rødlistet art som er sårbar for overfiske. Derfor er det ikke lov å fiske den før 1. oktober.

– Det er også flere fiskere som knekker klørne av krabbene mens de lever. De vil bare ha fangst som det er et marked for, og kroppen selger ikke like godt, forklarer fiskeren.

Ragnar forteller om områder der han bare får kloløse krabber i teinene. Denne praksisen trosser dyrevelferdsloven.

De fleste krabbene ender opp med å dø av sult fordi de ikke klarer å få tak i mat.

– Jeg er veldig opptatt av å følge reglene. Vi er nødt til å følge dem for at det skal være noe liv igjen havet.