– Jeg har sett meg selv bli henrettet
– Jeg kjenner på forskjellige energier i dette huset. Det er noe spesielt ved det, forteller Gullvald Kløvning mens han lener seg ned i den brune lenestolen i stua i barndomshjemmet sitt.
Gullvald Kløvning er egendefinert energiarbeider, og avskriver med det titler som sjaman, healer, klarsynt og spåmann. "Energiarbeider" er en samlebetegnelse for det man kan se på som spirituelt, eller utenomjordisk arbeid, mener han.
Sunnmørsposten skrev i 2013 at det var cirka tjue mennesker som bedrev alternativ behandling på Søre Sunnmøre. Du vil gjennom denne artikkelen få et innblikk i hvordan én av disse behandlerne opererer, og samtidig bli kjent med ham på et personlig nivå.
Behandlingene Gullvald gir er mange, og iløpet av oktober skal han på hypnosekurs i Oslo. Dette har han har planlagt i fire år.
Selv om livshistorien(e) til Gullvald er lang(e), vil du nå bli tatt med inn i en alternativ verden, med hovedkvarter cirka femten minutter utenfor Hareid sentrum. I dette hovedkvarteret, bedre kjent som Kløvnings barndomshjem, hevder han at han siden barndommen har kunnet ta og kjenne på helt spesielle følelser, ulikt noe annet hus han har vært i.
Å kunne kjenne andres smerte og lidelse er på godt og vondt ikke alle forunt, og det blir raskt tydelig at Gullvald er betenkt og reflektert om egen eksistens.
– Jeg er ingen mirakelmann, men jeg tror på mirakler.
– Jeg visste som 4-åring at jeg skulle jobbe med mennesker. Jeg bare visste det.
Gullvald forteller entusiastisk om følelser han har kjent på gjennom livsløpet sitt. For eksempel forteller han at han har vært sensitiv siden han var liten, og at han kan kjenne smerte hos andre på egen kropp. Spesielt i dette huset.
Kløvning forteller blant annet at han kunne gå inn i et rom, og absorbere energier som fortalte ham at noen hadde hatt en heftig krangel der. Selv om han tilsynelatende har opplevd mer enn de fleste, er han likevel overbevist om at alle velger sine egne foreldre. Gullvald mener at man skal tolke alle livshendelser, til og med sykdom, som noe som skjer for en grunn.
– Jeg har valgt mine foreldre. Alle har gjort ting de ikke burde gjort. Det viktigste for meg har vært å tilgi. Da jeg klarte å tilgi meg selv - kjente jeg en forsoning.
Gullvald Kløvning får sin hovedinntekt fra jobben hans som anleggsarbeider. Selv om han ønsker å jobbe med energiarbeid på heltid, unngår han å promotere eller reklamere for behandlingene han tilbyr.
Kløvning sverger til jungeltelegrafen, og foretrekker å la ordet på gata prege hvor mange kunder han får.
– Det har vært en del kunder, men det går opp og ned. Universet styrer dette her. Når jeg er opptatt og ikke til stede i meg selv, så kommer det ingen. Men når jeg har overskudd og energi, da kommer de, sier Kløvning.
Selv om den faktiske tittelen hans er noe diffus, er visjonene fra både fortid og fremtid krystallklare.
– Jeg er en gammel sjel. Veldig gammel. Det vet jeg fordi det har blitt vist meg. Jeg har sett meg selv bli henrettet, forteller Gullvald.
Gullvald er ydmyk når han omtaler sine egne evner. Han vil ikke fremstilles som noen mirakelmann, men forteller at han likevel har opplevd ting lang utenom det vanlige - som for eksempel én spesiell morgen han husker svært godt.
– (...) med en gang jeg flyttet foten ut av senga, hørte jeg tydelige indre stemmer som sa «Gullvald, i dag burde du ikke dra på jobb.». Pliktoppfyllende som jeg er stod jeg opp, kledde på meg, gikk på jobb. Den dagen klarte jeg nesten å kappe av meg fingeren. Den var nesten helt av. Det var et signal om at jeg ikke lyttet, rett og slett. Hadde jeg lyttet, hadde det ikke skjedd.
Gullvald forteller at før han kjente at han kom helt i kontakt med egne evner, gikk han gjennom to svært utfordrende og vanskelige perioder i livet, som i retrospekt gjorde ham mer selvbevisst.
– Det spirituelle, og det jeg driver med nå, skjedde i ein alder av 33, som reaksjon på en personlig krise. Jeg tror ikke på tilfeldigheter - jeg tror alt har en mening, forteller Kløvning.
Den personlige krisen Gullvald sikter til er en skilsmisse, som for ham var selvrealiserende. Han sier at han har hatt en del tøffe opplevelser, og sukker før han forteller om det største vendepunktet av dem alle.
– Dønn ærlig- jeg har vært en tidligere alkoholiker, og kom ut av det i 2001. Da jeg slutta å drikke den dagen, så skjedde det ting.
Og en av tingene som skjedde var at han møtte en som drev med energiarbeid. Dette møtet fungerte som en drahjelp for Gullvald, og hjalp ham med å skjønne hvor spesiell han var.
– Jeg vet jeg har drevet med dette (journ.anm. energiarbeid) før. Nå handler det om å børste støv av det og begynne å bruke det igjen, forteller Gullvald, og henviser her til at han skal ha jobbet med energiarbeid i ett eller fler av hans tidligere liv.
Gullvald har symboler fra flere religioner og trosretninger rundt om kring seg, men sverger ikke til noen enkelt religion. Likevel er han sterkt troende.
– Jeg har oppsøkt kirken, men jeg har aldri vært like ensom som da jeg gikk inn de dørene. Det er så mye rammer, lover og regler som ikke hører hjemme i min verden. Jeg tror ikke på en straffende gud eller på noe helvete. Det er menneskeskapt og kommer ikke fra han eller universet.
Det var da Gullvald startet å arbeide med seg selv, at han fant ut hvem han egentlig er. Det viktigaste i livet for ham er at han ikke skal leve for å tjene noen andre enn seg selv
– Jeg har jobbet ganske mye med meg selv for å finne ut hvem jeg egentlig er. Jeg skjønte at jeg ikke kan forandre noen andre enn meg selv. Deretter fant jeg en enorm styrke i at jeg ikke bryr meg om hva folk tenker om meg lengre. Man kan finne en styrke, selvtillit og integritet i en selv på denne måten, forklarer Gullvald.
Mye av det han har rundt om i hagen er selvkonstruert, til tross for at han har fulgt forskjellige maler for å kunne gjenskape de åndelige konstruksjonene etter de originale, tradisjonelle prinsippene. For eksempel er det store hvite teltet i hagen satt opp av Gullvald og broren hans, selv om selve det hvite teppet er importert fra Danmark.
Det store, hvite teltet brukes for å arrangere trommesirkler, som er et gammelt indiansk rituale. Trommesirkler er vanlig i tradisjonell sjamanistisk praksis, hvor man setter seg i en sirkel fra 4 personer - og opp til flere hundre. Effekten av større trommesirkler er at hver enkelt deltaker skal kunne nytte av den kollektive gruppekraften.
Gullvald bruker som regel huset hans og naturen rundt som behandlingsområder. Behandlingen kan variere fra en rolig prat over en kopp kaffe, til intense seremonier. Det hvite teltet er én av to hovedattraksjoner i hagen, og der er det lyst og luftig. I tillegg har Gullvald et telt som er tiltenkt et mer omfattende opplegg.
"Sweat lodge", eller svettehytte, er et seremonikonsept som i dag gjerne forbindes med indianerkultur, hvor de opprinnelig tok denne seremonien i bruk for å be, helbrede, søke visdom, og for å rense bevissthet, kropp, og sjel.
En svettehytteseremoni foregår ideelt sett med seks eller syv personer, hvor man sitter side om side inne i denne fasaden - dog med en heldekkende, svart presenning over.
Lederen for seremonien varmer steiner på et bål, og når steinene er glovarme legger hen de i sentrum av sirkelen.
Deretter heller lederen vann over steinene - som lager masse damp inne i det lille teltet. Dette foregår over lenger tid - fire timer - og skaper svettehytteeffekten.
Etter de fire timene er over, beveger man seg alene ut i skogen. Der skal man være en stund, før man igjen møtes og avslutter seremonien med en ny runde i svettehytta.
Gullvald er variert i arbeidsmetodene sine, og har bred kunnskap om fagområdet. Behandlingene han tilbyr er derfor ofte skreddersydd, og for Gullvald er det en selvfølge å akseptere alle og enhver for den de er - uansett forutsetninger.
– Jeg møtte skepsis fra en 18-åring en gang. Han spurte meg "Gullvald, jeg hører mye rart om deg. Hva styrer du med?". Jeg brukte en halvtime med denne gutten, fordi jeg følte at her er en som spør - og skal få svar, forteller Gullvald.
– Etter en halvtime la den unge mannen hånda på skulderen min, og sa «Vet du hva, Gullvald? Det er faktisk mange som skulle møtt deg.» Det var en bekreftelse. Jeg sa det slik som det var, også snakket vi om livet, og det spirituelle, forteller han.
Gullvald legger hånden sin på brystet til Marius, en av Nærnetts reportere.
– Du kjem te å jobba i utlandet.
Gullvald og Marius ser hverandre dypt inn i øynene, og Gullvald trekker pusten dypt før han avslutter:
– Eg trur vi e ferdige her no.
