En litt annerledes hestesport
Regnet hamrer ned på stalltaket i Nedstebygda, og hester vrinsker utenfor. Hanne Brunvoll fører hesten Liaguten rolig og kontrollert inn i stallen. Hovene hans skaper en behagelig klikkelyd i det de treffer bakken.
Han blir fortøyd og gnir seg rolig inn til Brunvoll for å få kos. Hun har hatt Liaguten i litt over fire år nå. Hun steller hesten sin og legger selen over ryggen hans. Liaguten føres ut på tunet hvor han festes til vogna. Brunvoll tar tak i tøylene og klatrer opp i vogna. Hun er klar for å kjøre.
DMP-kjøring
DMP er en sport utenom det vanlige. Det er en hestesport som består av tre ulike grener: dressur, maraton og presisjon. Konkurransen kan gå over to eller tre dager.
I dressur skal man vise frem at man har en lydig hest og god kontroll over situasjonen. I maraton skal det kjøres fort. Da gjelder det å trykke til. I del to av maraton skal det kjøres gjennom hinder i tillegg, men hesten må til veterinærsjekk for å sjekke at pulsen har gått fort nok ned før de kan gå videre. Til slutt er det presisjon. Der skal man kjøre gjennom rundt 20 porter med baller på toppen. Målet er å kjøre så fort og feilfritt som mulig. Man får poeng fra hver gren, hvilket gir et sammenlagt resultat til slutt. Alle feil resulterer i straffepoeng.
—Det er veldig artig fordi du får vist veldig mye av hesten. Du skal vise at du har en flink dressurhest som er smidig og rolig, så skal du også vise at du har en hest med god kondisjon og med styrke til å gå fort og langt. Det er fart og spenning, det er jo det som er kjekkest, og tydelig at hestene også liker det når de tar i, forteller Brunvoll, som kjører for Volda rideklubb.
Ikke lov å forlate vogna
Kjøresporten har endel ulike regler. Personen som kjører vogna heter kusken, mens medhjelperen som står bakpå, heter groomen. Det går fort for seg i maratonetappen og groomen sitt ansvar er å sørge for at hele vogna ikke velter når det går unna. Groomen har ikke lov til å gå ut av vogna, men det skjer at de faller av i fart. Dette ender med sure straffepoeng. I tillegg til dette, får man ikke hjelp utenfra om noe på vogna blir ødelagt under kjøringen. Det er kun om det er fare for liv og helse at noen kan komme til unnsetning.
Ulike vanskelighetsgrader
Det finnes flere ulike klasser som man kan kvalifisere seg til innen DMP-kjøring:
Miniklassen
Dette er en enkel introduksjon til kjøresporten.
Utdanning
Her skal du vise at du har kontroll på hesten i dressur på et lettere nivå, og kjøre noen hinder i maraton og litt fortere enn i miniklassen.
Lett klasse
Her skal tempoet økes litt. Vanskelighetsgraden på hindrene og dressur økes også.
Middels klasse
Brunvoll og Liaguten kjører i denne klassen. Her er det litt mer krav til form i dressur, slik at hesten klarer å skille godt mellom gangartene og tempoet i dem. Det er også høyere tempokrav i maraton og presisjon, og smalere mellom portene.
Vanskelig klasse
Denne deles inn i vanskelig A og B. Det internasjonale nivået er innenfor vanskelig A. Målet til Brunvoll er å få kjøre vanskelig B til neste år og å kvalifisere seg til NM og muligens få kjøre i Danmark også.
Grusen flyr ut fra under hjulene til vogna i det Brunvoll og Liaguten suser gjennom portene på ridebanen. Brunvoll har et godt tak på tøylene, og kommuniserer med Liaguten gjennom ulike lyder og ord. Han får opp farten og ørene står rett frem. Han puster i takt med lyden fra hovene hans i det han galopperer over banen. Brunvoll har full konsentrasjon og glir smertefritt gjennom alle portene uten å velte noe som helst.
Glad i å konkurrere
Brunvoll og Liaguten har konkurrert i litt over et år og trener hver dag i rundt en time i all slags vær. Selve konkurransesesongen begynner rundt april-mai, og varer frem til september. I år deltok Brunvoll på fem DMP-stevner, fjordhest-NM på Stord, hvor hun tok kjøredelen på laget, og kjøre-NM på Starum. Brunvoll vant sammenlagt på å kjøre middelsklassen på NM og laget hennes vant bronse i fjordhest- NM.
Kjøresport i fylket
—I Møre og Romsdal er det ikke så veldig mange som kjører DMP. Det er ikke så stort miljø for det, opplyser Brunvoll.
Selv om det er et lite miljø, får hun fortsatt trent sammen med andre, blant annet Eivind Davik som kjører for landslaget. Et kvarter i bilen og en liten fergetur senere gir henne muligheten til å trene med han og de andre som kjører i området.
Det er en krevende og dyr sportsgren. Det er mye logistikk i forhold til reise, hvor både vogn og hest må fraktes til de ulike stevnene. På tross av dette, velger Brunvoll å satse videre og hun forteller Nærnett at hun har som mål å komme seg på landslaget.
