FANGET
I FLASKEN
Et dypdykk i studentenes
drikkekultur
Vi har gjennom tre måneder fulgt drikkekulturen til studentene ved Høgskulen i Volda.
Navnene "Stian" og "Martin" er diktet opp av hensyn til kildenes anonymitet. Opplysningene i saken er basert på sann informasjon.
Etter fadderuka ble flasken en fast følgesvenn for «Stian».
Nå kaller han drikkekulturen i studentbygda Volda for «doomed» – og oppfordrer medstudenter til ta et oppgjør med egne alkoholvaner.
«Stian» er ny student i Volda.
Han kommer helt alene
og kjenner ingen fra før.
Nå skal han møte den nye faddergruppen.
Han er spent.
I kantina er stemningen stille og avventende.
Det er vanskelig å komme i kontakt med de andre.
– Jeg hadde mye angst før studiestart. Men en fest var jeg alltid klar for, forteller «Stian».
«Martin» er fadder, og ønsket å skape den samme inkluderende stemningen, han selv ble møtt med da han startet i Volda.
— Det var en drikkekultur som var normalt å videreføre til nye studentkull. Det ble en måte å ønske de nye velkommen på, forteller han.
«Martin» innrømmer at det kan være litt mye drikking på medielinjene.
— Hvis du ikke er fan av den drikkekulturen så kan det fremstå som ekskluderende på et vis, forteller han.
Fadderne har invitert til vors.
«Stian» er på vei og har
drukket noen pils før.
På vorset er stemningen en
helt annen, enn tidligere på dagen.
Folk prater sammen. Det er latter og god stemning.
«Stian» føler seg trygg.
— Alkoholen ble et slags sosialt lim, forteller «Stian».
— Det er en måte som gjør det enklere å bli kjent med folk. Man kan bonde over noe meningsløst, forteller han.
Psykologspesialist Vidar Myklebust forteller at alkohol kan hjelpe mot stress og roer nervene.
— I Volda er man i mye større grad i det samme miljøet, i motsetning til større studentbyer. Det kan ha hatt en påvirkning på hvordan alkoholkulturen har blitt, sier han.
Etter fadderuken glir
studentlivet over i hverdagen.
Men drikkingen til «Stian» fortsetter.
– Jeg begynte etterhvert å ta med meg øl på fjelltur med klassen, og kunne finne på å ta en shot med Jægermeister kl. 08 på morgenen før skolen, forteller «Stian».
Den nye studenten beskriver det som en kultur, der det å drikke store mengder alkohol er normen.
Geir Sæther ved rus og psykisk helsetjenesten i Volda forteller at det for mange handler om å fjerne et ubehag.
— For en del folk kan alkohol være et flyktningsmiddel.
«Stian» skjønte at det hadde strukket seg for langt.
— Når jeg ser tilbake på det, skjønner jeg at jeg kun var en av mange, forteller han.
SVAR FRA VÅR SPØRREUNDERSØKELSE
OM ALKOHOL BLANT STUDENTER I VOLDA
VÅREN 2025
Sitater valgt ut fra totalt 244 svar
— Hvis jeg er edru i sosiale settinger kan
jeg overtenke mye over hva jeg sier og gjør,
og føle at andre også tenker negativt over
hva jeg sier og hvem jeg er. Det er veldig
slitsomt. Men dette kan jeg glemme bort
hvis jeg er full. (Student i Volda)
— Man drikker for å ha det gøy sammen
med folk man egentlig ikke kommer
overens med. (Student i Volda)
— Heilt sidan eg starta å studere i Volda har eg fått spørsmål
om kvifor eg veljer å ikkje drikke i noen anledningar. Eg har
blitt “stempla” som “avholds” til trass for at eg som regel drikk
på fest. Eg har og fått beskjed om at å drikke 2-3 pils på fest
ikkje er innafor. (Student i Volda)
1 av 10 studenter i Volda har latt være å møte opp på forelesning eller gjort det dårligere på en oppgave pga alkoholbruk.
1 av 10 studenter i Volda drikker mer enn 9 enheter en typisk kveld ute på byen.
2 av 10 studenter i Volda opplever at de drikker mer enn de egentlig ønsker.
2 av 10 studenter i Volda synes det er vanskelig å si nei til alkohol i sosiale settinger.
5 av 10 har vurdert å redusere alkoholkonsumet sitt.
Så startet «Stian» å jobbe på som frivillig
på Studenthuset Rokken.
Han så annen side av drikkekulturen.
En kveld på vakt, måtte de
tilkalle ambulansen.
En student var overstadig beruset
og ble liggende på gaten utenfor.
Myklebust forklarer at studenttiden er den livsperioden hvor man konsumerer mest alkohol, og den perioden hvor det oppstår mest psykiske utfordringer.
– Alkohol kan bli en inngangsbillett til fellesskapet. Mange føler seg utrygge som ferske studenter, og alkoholen blir en slags trygghet, forteller han.
Er studentkulturen vår i ferd med å drukne i fyllaprat?
«Stian» er nå på stand-up på Rokken.
Publikum prater høyere enn komikerne.
— Det er samme om det er quiz eller en rolig konsert. Publikummet lager sin egen fest, istedenfor å følge med på stemningen fra scenen.
— Det handler nok ikke om hvor ofte det det drikkes i Volda, men hvor mye, forteller han.
«Stian» synes at som voksne mennesker, bør man kunne diskutere kultur og oppleve noe mer meningsfylt sammen.
— Det er bare synd at kulturlivet baserer seg mer på russetidstemning enn på kulturelle inntrykk.
— Forskning viser til at desto høyere det totale alkoholkonsumet er i et miljø, desto flere får alkoholrelaterte problemer. Reduseres totalkonsumet, reduseres også risikoen for slike problemer, legger Myklebust til.
I 2024 var det 4 av 10 studenter i Norge som drakk alkohol ukentlig.
5% drakk mer enn seks enheter alkohol ved en og samme anledning.
Blant studenter på Høgskulen i Volda er tallet også på 4 av 10 studenter som drikker alkohol ukentlig.
Av disse er det derimot 50% som drikker mer enn seks enheter per anledning (2025).
Kjenner du noen som sliter med alkohol eller rus, eller trenger du selv noen å snakke med?
Rustelefonen kan nås hele døgnet: 08588.
Built with Shorthand