For 150 år sidan kjempa Synnøve Riste for dagens kvinnesyn
![](./assets/i5YKmIteqc/sr-a-pen-brosjyre_1-4096x2305.jpg)
Ingebjørg Røyrhus Øyehaug kan seie mykje om Synnøve Riste (1858-1889), men i høve kvinnedagen skal det handle om Synnøve sin kvinnekamp.
![](./assets/gqrYZE95tm/sr-ingebjorg_7-4096x2305.jpg)
![](./assets/MIR13ZV17Z/img_5429-3783x6345.jpg)
– Synnøve var særleg oppteken av kvinnesaka, at jentene i bygda skulle hevde seg med gutane og ta del i samtaler. Ho ønska at jentene skulle interessere seg for dei nye politiske tankane, seier Øyehaug.
Foto: Viti
I dette kvite huset ved sjøen budde Synnøve Riste. Nett no bur det fem studentar her for ein periode.
![](./assets/7mZv9IzP74/sr-huset-4096x2305.jpg)
Ristegarden var møtestaden for kulturradikale ungdommar på Sunnmøre. Synnøve og hennar ektemann, Per Riste, dreiv også målskulen her, frå våren 1885. Her skulle ein trenast opp til å kunne undervise i nynorsk.
![](./assets/IYQmSphVRs/sr-a-tte-3376x6000.jpg)
![](./assets/3cRyxSydqh/sr-hender-ingebjorg-4096x2305.jpg)
Synnøve Riste gjekk på Folkehøgskule i Gausdal, dette var ikkje sjølvsagt for kvinner på 1800-talet.
Kristendomen sto sterkt i Noreg på denne tida og Synnøve sine meiningar braut med dei kristne verdiane.
Det var nokså enkelt for Synnøve å vere motstandskvinne, då ho vaks opp i ei privilegert familie.
– Faren og onkelen var stortingsmenn. På denne måten var dei i kontakt med alt det nye, seier Øyehaug.
Øyehaug har inntrykk av at Synnøve blei høgt respektert av både sin far og onkel. Derfor hadde dei også gode samtaler i lag, om det som rørte seg i samfunnet.
– Synnøve hadde vore ei radikal dame om ho hadde levd i dag, men ho var ei av dei fyrste som uttrykte dei moderne tankane, seier Øyehaug betenkt.
![](./assets/6lW3P2neje/sr-tom-sofa-4096x2305.jpg)
![](./assets/yeW9td8nYR/sr-blomster-4096x2305.jpg)
![](./assets/g4Tau2czsF/sr-bilder-og-vindu-4096x2305.jpg)
Synnøve jobba i avisa Vestmannen. Dette fortel Kari Hasle.
– Synnøve Riste var ei av dei fyrste kvinnene, om ikkje den fyrste, som blei redaktør for ei avis som kom ut her i Volda. I tillegg skreiv ho på nynorsk, fortel Hasle.
Allereie tidleg på 1880-talet ønskte Synnøve at kvinner også skulle ha røysterett.
![](./assets/R84O9A8Ao9/kari-a.-hasle-sr-4096x2305.jpg)
![](./assets/lRKG1LszaT/kari-a.-hasle-sr_2-3376x6000.jpg)
– Synnøve er eit menneske som gjer at vi kan reflektere over at dei rettane vi har i dag ikkje er sjølvsagte, seier Hasle.
![](./assets/8DtjOQFyHt/sr-hus-nedenfra-4096x2305.jpg)
Ingebjørg sit framfor ein vegg med portrettbilete. Tapetet er gamalt og brunleg i fargen. Ho les opp deler av Synnøve Riste si dagbok.
![](./assets/VRjyTmweao/sr-ingebjorg_3-4096x2305.jpg)
![](./assets/s3sdDml7cB/sr-ingebjorg-hender-brosjyre-4096x2305.jpg)
![](./assets/XgkHXyGEA4/sr-brosjyre-3376x6000.jpg)
«...Eg tenkjer den tidi maa koma no, daa me ikkje ser paa gjenta berre som ei «gjøledokke», som ikkje dugar til annat enn aa sulla i svevn ein skrikande unge og koka ein skapeleg graut. Skal kvinna verta det ho skal, lyt ho upplærast ikkje berre til aa skyna mannen sine tankar og interesser - endaa det me vilde vera eit bra framstig - men ho skal kunne liva sit eiget tankeliv og hava eit sjølvstendugt, fritt syn paa eit ord: trælemerket skal sopast vekk fraa panna hennar ogso paa dette umraadet."
Dette skriv nokon underteikna "S" til Vestmannen tidleg i 1888. Øyehaug trur denne "S" er Synnøve Riste.
Synnøve fekk kallenamnet "Fjøyra som dreiv".
![](./assets/62d0ugWFMu/sr-bauta_1-4096x2305.jpg)