Susann Brandal Kragset har funnet ut at 8 av 10 kvinnelige spillere i toppserien tjener under hundre tusen kroner i året, 1 av 4 spillere får ikke annet enn kjøregodtgjørelse, dette for å spille på øverste nivå i norsk kvinnefotball.

– Det er ingen som sier at de ikke gidder å se på Therese Johaug, fordi hun går saktere enn Martin Johnsrud Sundby. På kvinnesiden i fotball hører vi stadig at kvinnefotball går for sakte, så det gidder vi ikke se på, sier Susann.

Da Susann spilte fotball på barnenivå var det en selvfølge for henne at jentene ble behandlet likt som guttene. Hun kommer fra en liten bygd i Vanylven kommune. Der spilte jentene og guttene på samme lag til de begynte på ungdomskolen. Det kom derfor som et sjokk for henne da hun ble eldre og skulle spille på høyere nivå. Ting hun hadde tatt for gitt stemte ikke lengre. Hun forteller at hun fremdeles blir overraska over ting hun ser og hører, og bestemte seg derfor for å skrive masteroppgaven sin om forskjellsbehandling av jenter og gutter i barnefotballen.

Da hun skrev masteroppgaven var det viktig for henne å gå inn i intervjuene, observasjonene og analysene med nye øyne. Hun måtte glemme sin egen bakgrunn og forståelse. Dette førte til at hun fant ut ting hun ikke visste.

– Under arbeidet med masteren forstod jeg hvor store forskjeller det faktisk eksisterer mellom kjønna i fotballen, og at vi ikke har kommet så langt som vi tror vi har på feltet.

For lite fokus på damefotballen i media

I masteroppgaven skriver Susann at herrefotballen blir sett på som hakket kvassere og hakket mer underholdene enn damefotballen. Hun tror dette henger igjen fra en innarbeidet kultur, som mener at herrefotballen er den ekte fotballen.

– Herrefotballen har så høy status, mens damefotballen er bare lek og moro.

Hun legger til at media har for lite fokus på damefotballen. En av studiene Susann har sett på i arbeidet med masteroppgaven, viser at over 90 prosent av fotballdekningen handler om herrefotball.

– Det er veldig dumt, når det er media som skal sette ting på dagsorden og fortelle folk hva som er viktig.

Susann sier lokale medier også er for dårlig til å møte opp på deres kamper.

– Det er for dårlig at treneren må skrive inn til avisa selv, bare fordi de ikke gidder ta turen.

Likevel tror hun Volda som klubb også har en jobb å gjøre.

– Det handler jo også om hvor aktivt klubben går ut for å nå lokalavisene.

Velger heller å trene et gutter 16-lag

Allerede når det kommer til valg av trenere i barnefotballen oppdaget Susann at det er forskjeller. Hun snakket med en pappa som både har en sønn og ei datter. Han kunne fortelle at når sønnen skulle begynne på fotball var det flere fedre som meldte seg frivillig. Da dattera skulle begynne, var det han og en til som var utpekt til å være trenere på forhånd, bare fordi de hadde fotballinteresse. Susann sier hun tror dette har med status å gjøre.

– Alle vil at sønnen skal bli den nye Messi. Med døtrene er det ikke like viktig, for jentefotballen har ikke like høy status.

Susann har sett på en studie som sier det samme, men hun har også hørt sine egne trenere si det er lettere å skaffe trenere til guttelagene.

– I noen klubber kan vi se at det er lettere å skaffe trenere til et gutter 16-lag, enn det er til et senior damelag.

Videre forteller Susann at hun tror mye av grunnen til at det er mindre attraktivt å trene et damelag, er en kombinasjon av både økonomi og status. I forskningen fant hun ut at klubbene betaler mindre for en senior dametrener, enn de gjør til en herretrener.

– Dette er fordi de mener at markedet styrer, det er mye større konkurranse blant herrejobbene. Så er spørsmålet om klubbene burde ta mer ansvar for at vi som kvinner skal få inn en skikkelig trener? Da må vi kanskje lønne de like mye som vi lønner herretreneren.

Kvinnelige fotballspillere tjener mindre

I forskningen fant Susann tall fra 2019 som viste at 8 av 10 kvinnelige spillere i toppserien tjener under hundre tusen kroner i året. 1 av 4 spillere får ikke annet enn kjøregodtgjørelse, dette for å spille på øverste nivå i norsk kvinnefotball.

Kenneth Karlsen, som jobber i norsk toppfotball, forteller at minstelønnsdefinisjonen i Eliteserien ligger på et sted mellom 4 500 og 5 000 kroner i måneden.

– Dette er ca. en 20 prosent stilling og gis ofte til de unge guttene som kombinerer fotball med skole.

Blir stilt større krav til guttene

Gjennom Susann sin studie på feltet så hun at det på mange vis ble stilt større krav til guttene på trening. Jentene sine treninger var mye mer preget av lek. Det trengte nødvendigvis ikke å være fotball de holdt på med. De kunne godt leke stiv heks på slutten av treninga.

Trenerne Susann snakket med tror jentene er mer skjøre, stille og forsiktige. Mens guttene er tøffere og mer bråkete, men det var ikke det Susann så da hun observerte ei trening der 6 år gamle jenter og gutter hadde trening sammen.

– Jeg så jenter som var stille og forsiktige, men det var også gutter som var det. Jeg så gutter som var veldig aktive, men det var det også jenter som var.

Hun forteller videre at etter treninga, hadde trenerne kommet bort og sagt at de hadde sett flere jenter som underveis ble litt usynlige. Dette stemte ikke overens med det Susann hadde sett.

– Jeg kunne se at det var noen jenter som ble forsiktige og passive, men det var det også flere gutter som ble. Så jeg tror det handler om hva man fokuserer på. Det man ser, har man ofte hatt en mening om på forhånd.

Redde for at jentene skal slutte

Fotballforbundet har en visjon om at flest mulig skal være med lengst mulig og bli best mulig. Etter flere observasjoner på treningsfeltet fant Susann ut at denne visjonen er todelt.

– For jentene så gjelder det å ha med flest mulig lengst mulig.

Videre forteller hun at trenerne er redde for at jentene skal slutte dersom det blir lagt for mye press på dem. Derfor blir treningene lagt opp til de som ikke er så interessert i det sportslige, men heller er der for det sosiale.

På guttesiden fant Susann ut at det i langt større grad gjelder dette med best mulig, lengst mulig. Det er på guttesiden enerne skal dyrkes frem. Hun forteller at det er langt flere gutter som spiller fotball enn det er jenter, så det er ikke like farlig om noen faller fra på guttesiden.

– Om de har 40 spillere, er det ikke så farlig om de mister 10.

Siden fokuset på jentesiden er at det skal være flest mulig, lengst mulig, kan det skape problemer for de jentene som faktisk vil bli best, sier Susann.

– De beste jentene får ofte muligheten til å trene med guttene, men hva med de som er nest best?

Susann sier det ligger mye uforløst potensiale i jentefotballen, både når det kommer til utvikling, men også når det kommer til dette med oppmerksomhet og status.

En selvfølge at herrelaget er A-laget

Når de kommer lengre opp i divisjonene har klubbene ofte et A-lag herre og et A-lag dame, men når man sier A-laget er det fremdeles ingen selvfølge at folk skjønner at du snakker om damelaget, forteller Susann.

– Om noen hadde sagt at de skulle på en A-lags kamp, hadde folk mest sannsynlig tenkt at de skulle se på herrelaget. Dette gjelder ikke bare breddefotballen, men overalt, sier Susann.

Videre forteller hun at det er det samme når folk snakker om landslaget.

– A-landslaget er herrelaget, mens for damene er det damelandslaget.

Susann tror det å endre på småting kan være med på å hjelpe. Hun forteller at i Volda markerer herrelaget fotballene sine med en A, men kvinnelaget markerer de med en D.

– Det er jo bare pirk, men det sender et signal.

Hun legger til at siden herrefotballen har en mye høyere status, er det mye større om en gutt kommer opp og begynner på A-laget, enn om ei jente begynner på damelaget.

– Det er denne drømmen om å bli den nye Messi.

Ikke spill fotball som kjerringer

I en studie fant Susann ut at gutter allerede fra 13 års-alderen vet at feminitet er noe de må ta avstand fra om de vil bli ekte fotballspillere. De må for all del ikke spille som ei kjerring, med det mener de at de spiller dårlig. Aalesund-trener Lars Bohinen sa akkurat dette i vinter, nemlig at Aalesund spilte som kjerringer. Dette skapte reaksjoner. Bohinen uttalte seg til Nettavisen etter reaksjonene på uttalelsen:

– Folk må ikke være så sarte. Jeg orker ikke bry meg om sånne ting, litt takhøyde må det være. Folk blir jo krenket for ingenting i dagens samfunn. Folk må kutte ut, sa Bohinen til Nettavisen etter reaksjonene.

– Det er så lett å si at det bare er sånn man sier, men det er egentlig hele problemet, sier Susann.

Flere talentutviklere i guttefotballen

I arbeidet med oppgaven sin fant Susann ut at guttefotballen har 25 ganger så mange talentutviklere som jentefotballen. Hun forteller at hun tror grunnen til dette er økonomi.

– Det ligger nok mer penger i å utvikle herrespillere.

Videre forteller Susann at hun er veldig opptatt av at klubbene bør ta større ansvar lokalt når det kommer til damefotballen.

– For å skape et produkt av damefotballen må klubbene bli flinkere til å kontakte lokale medier gjennom sine egne sosiale medier.

Fellestreninger for jenter og gutter kan være en løsning

Susann tror mye kunne vært løst om det hadde vært fellestreninger i barnefotballen. Hun forteller om en trener hun hadde hatt, som drømte om å kunne dele inn spillerne etter interesse. Hvor de som er mest interessert er på et lag, mens de som kanskje er der mest for det sosiale er på et lag. Hun forteller videre at interesse er noe som kan endre seg fra måned til måned og år til år.

– Siden interesse er noe som endrer seg, kunne vi rullert på lagene, etterhvert som interessen endret seg.

Susann trener selv et jentelag i Vanylven og forteller at utfordringene som trener i barnefotballen er at de føler at de ikke får gitt noen av spillerne noe.

– Spriket i gruppene er så store. Noen er der for det sosiale, mens andre for at de elsker å spille fotball. Sånn er det med jenter og gutter, uansett hvilket lag du er på.