Fra bonde til butikk
Historien bak osten på spisebordet
Laget av Bork Holm Ersnes
Den helnorske osten
Ost er for mange en essensiell ingrediens i hverdagen. Nesten halvparten av den norske befolkningen sier at osten er deres favorittpålegg på skiva. Norge er faktisk det landet i verden som spiser nest mest ost, kun bak Frankrike. Her til lands spiser hver av oss i gjennomsnitt over 19kg ost hvert eneste år, ifølge Melk.no. Dette tilsvarer over 100 000 tonn, eller like mye som 15 274 godt voksne elefanter.
FRA ØRSTA: TINE Norsk Edamer er produsert hos TINEs ysteri i Ørsta. Foto: Sporenstrek / Isidor
FRA ØRSTA: TINE Norsk Edamer er produsert hos TINEs ysteri i Ørsta. Foto: Sporenstrek / Isidor
Hos melkebonden på Vanylven
Langt opp i fjellsiden kan man skimte en gård fra veien. Dekorert med figurer av kyr på fremsiden er det åpenbart at det var her man skal finne melkebonden.
Opp en bratt og kronglete vei kommer man seg frem på gården til melkebonden, Erlend Koppen.
Erlend tok over gården i 1982. Den samme gården hvor han også vokste opp. Han hadde alltid hatt et ønske om å overta gården, og det gjorde han da han ble ferdig med landbruksskolen. I dag har han drevet gården i 40 år.
Her produserte han 25 tonn melk hver eneste måned i 2025. I år ligger snittet noe lavere på cirka 2 000 liter i løpet av tre dager.
TINE tester melken ved henting, og tar analyser for å sjekke diverse verdier. Det er derfor viktig at Erlend påser at alt er på stell for dyrene. Han sier at god melk kommer fra godt fôr i form av gress, rikelig med vann, og litt kraftfôr.
For å produsere slike mengder med melk trenger man en god del kyr, og en god del arbeidstimer.
I dag driver Erlend en gård i samdrift med 3 andre bønder i nærområdet. Til sammen har samdriften 110 kyr. Selv har Erlend 32 av disse i fjøset hos seg.
Hver dag møter han klokken 06:00 i fjøset. Her holder han på i to til tre timer hver eneste morgen. Han går også en kveldsrunde etter middag, hvor han holder på omtrent like lenge.
– Det er jo også påfallende arbeid hele tiden. I tillegg til vedlikehold, blir det ganske mange timer hver dag, forteller Erlend.
Melken fra gården til Koppen fraktes hit
Altså hit, til TINE-meieriet i Ørsta. Her er det denne mannen som er anleggsjef:
Eskil Tollås Breivik
I januar 2026 fikk meieriet i Ørsta beskjed om at anlegget skulle legges ned. TINE kom med ny pressemelding i mars hvor de skulle vurdere fremgangen av nedleggelsene på nytt.
– Det er en utfordring å bli lagt ned. Det er jo blitt et langt tidsperspektiv, men du vet at det til slutt skal en krok på døra et sted der fremme, sier Breivik.
Tross de tunge beskjedene holdes produksjonen oppe, og dette med et smil om munnen.
Bygget som meieriet holder til i er preget av en lang historie. Tidligere har dette lokalet blant annet vært en møbelfabrikk, forteller Breivik.
I dag preger fortsatt godt håndverk lokalene, men denne gangen i form av ost. Her produseres Edamer, Snøfrisk, Kvitlin og Kremgo i flere ulike varianter.
Det er omtrent 50 gårder som leverer kumelk til meieriet, og omtrent 20 gårder som leverer geitemelk.
Av denne melken produseres det 3 000 tonn ost her hvert år. Dette tilsvarer mellom 14 til 15 millioner oster i alt, forteller anleggsjefen.
I løpet av en vanlig produksjonsdag av Edamer produseres det om lag 8 200 oster.
Men nok snakk om ferdig produsert ost, la oss heller ta et blikk inn i hvordan prosessen foregår!
TINE: Ysteriet i Ørsta er omringet av vakker natur. Foto: Bork Holm Ersnes
TINE: Ysteriet i Ørsta er omringet av vakker natur. Foto: Bork Holm Ersnes
Melken kommer inn til Ørsta med tankbiler. Deretter pasteuriseres melken slik at den blir fri for uønskede stoffer. Når den er gjennom dette havner den her.
I disse tankene starter prosessen for å gjøre melk om til ost. Her tilsettes bakteriekolonier for at melken skal koagulere, altså stivne, og bli til konsistensen vi kjenner til.
Herfra går prosessen videre...
... til forpressa.
Her trykkes osten inn og blir presset i porsjonsstørrelser. De deles inn i former hvor Edamerosten gjøres klar for å bli presset til sin kjente form.
Videre fra forpressa kommer nemlig osten frem til enda en ny presse. Forskjellen er at denne maskinen former osten til den runde formen som Edamer-typen er kjent for.
Hvorfor er den kjent for å være rund spør du?
Edamer-osten er rund fordi den ble fraktet på båt fra Nederland. For å gjøre det lettere å laste og losse båtene var en rund form et naturlig valg. Dette er uendret siden den gang, selv når teknologien nå er av en helt annen verden.
Men ingen liker press i så lange perioder uten at de får seg et avslappende bad. Videre fra formpressa går ferden for osten videre til dette lakebadet.
Lake er en blanding av salt og vann. Dette er for å øke holdbarheten, gjør at osten får smakspreg, og er til hjelp for å danne skorpen og teksturen til osten.
Etter press og bading blir osten pakket inn i den kjente, røde emballasjen.
I denne maskina pakkes osten og gjøres klar til lagring.
Edamer lagres på ysteriet i Ørsta i cirka åtte uker. Om den er av typen "Vellagret" blir den her i minimum tolv måneder.
Prosessen bak dette er at den først lagres i tre uker i 13 til 15 grader, deretter lagres den 5 uker til i null til fire grader. Dette gjør man for at osten skal utvikle smak.
Fun Fact: På meieriet har de lagret en ost i 23 år!
Før osten får lov til å sendes ut må den gå gjennom et dommerpanel.
Disse dommerne skal avgjøre om osten er god nok for å sendes ut, eller om den rett og slett er for dårlig.
Etter alle de ukene er osten klar for sin siste reise, før den havner i et hjem. Her står Edamerosten klar for å sendes ut til butikkene.
Kanskje ender den opp på frokostbordet hos deg?
Built with Shorthand