Av: Astrid Annette Engh

Foto/ Astrid A. Engh / private bilder

Frøya går 2. året på friluftsliv og står nå i et dilemma mellom å høre på legen og ta vare på helsa, eller gå imot det legen sier og gjennomføre studiet.

På linjen er det ikke mulig å være noe borte. Da må man ta året på nytt.

Alt Frøya ønsker er å gjennomføre studiet og være en del av det miljøet hun har kommet inn i.

Nå går hun imot legens anbefaling og følger drømmen.

.......................... KYSSESYKEN.........................

Det er ikke første gangen Frøya har vært redd for å måtte ta året på nytt.

– Jeg gikk med kyssesyken på fler av turene vi var på i fjor, noe som gjorde det verre og jeg fikk et mye lengre syke forløp.

Dette skulle kreve mer enn Frøya så for seg.

– Det var ikke snakk om å ikke møte opp, for da får du det ikke godkjent rett og slett.

Frøya er ikke alene om å pushe seg selv med sykdom og skader. Dette er et problem blant mange av studentene på linjen.

– Det burde vært en løsning på problemet med for eksempel en oppsamlingstur, men lærerne sier at dette ikke er mulig, forteller Frøya.

...................PROBLEMATIKK BLANDT FLERE..................

–Vi velger jo selvsagt en ganske utsatt livsstil, sånn skade messig.

Noen av de vanligste skadene er slitasje, beinbrudd og overtråkk.

– I fjor bodde jeg med to stykker, hvor hun ene knakk leggen og hun andre røyk alle de tre senene i kneet.

De gikk alle i samme klasse og sto i samme situasjon. Det ble aktiv jobbing for å få lov til og fortsette på studiet. For Frøya skulle det heldigvis gå bra, men for de to andre var det ikke alt av turene som ble gjennomført, noe som skulle gjøre det vanskelig.

– De prøvde virkelig alt de kunne og tok kontakt med studentparlamentet. De gikk den juridiske veien og hadde møter ukentlig.

Selv om jentene deltok på teoretisk undervisning, og skrev alt av oppgaver i håp om at det skulle bli godkjent, skulle ikke dette være nok.

Det var "no mercy" så de kommer tilbake nå og må gå nesten hele vinterhalvåret på nytt.

Problematikken blir tatt opp hvert år, men så langt er det ikke noen løsning på problemet.

– Det ble "klassen mot lærerne" på et tidspunkt i fjor, da vi synes det var urettferdig når de to jentene ikke fikk være med mer.

Lærer på friluftslinjen, Audun Røhnebæk Stikbakke forteller at det er viktig at elevene får med seg alt av undervisning da sikkerheten kommer først og de alle må ha vært gjennom alt som blir gått igjennom på turene.

– Turene er som en praktisk eksamen som gjør at om studentene ikke får det med seg må de ta det året etter, forteller Stikbakke.

"Jeg er ute så mye jeg kan iløpet av dagen for jeg trives best ute i naturen"

FØRSTE SKITUR SOM 19 ÅRING

FØRSTE

Frøya har hatt en god del skader opp gjennom oppveksten og brukte store deler av tenårings årene på å være operert og bygge seg opp igjen etter operasjonene.

SKITUR

Derfor har aldri Frøya fått muligheten til å stå på ski eller dra på løpeturer.

SOM

Frøya gikk sin første skitur som 19 åring og har siden den gang brukt som mye tid som mulig ute i fysisk aktivitet.

19 ÅRING

Løping har også vært noe helt nytt for Frøya, og etter at hun i sommer endelig greide å løpe ble hun bitt av basillen og for mye løping resulterte i en ny skade.

SPRINGE FRA SEG SOM 21 ÅR

– Det var først i sommer jeg fikk lov til å begynne å springe. Det er klart at man da fort kan få litt overtenning når man får lov til å springe for første gang i hele livet.

Mye løping skulle bli for hard overbelastning av leggene, noe som resulterte i beinhinnebetennelse. Dette kan være til fare for studiet til Frøya.

– Jeg har mye vondt nå på grunn av beinhinnebetennelsen, og spesielt på alt opplegget vi har utendørs, men jeg må bare presse meg gjennom det.

Frøya har god erfaring med å ha mye vondt og har hele livet jevnlig drevet med oppbygningsprosesser, men tror dette kan komme henne til fordel nå.

– Jeg tror det kan være en styrke at jeg vet hvordan det er å gå med mye smerter, for jeg har jo gjort det hele livet.

"All motgangen jeg har opplevd har gjort meg enda mer motivert"

.

IKKE SOM DE ANDRE

Frøya er født med for kort legg muskler i begge bena, noe som skulle prege barndommen mer en Frøya kunne sett for seg.

– Jeg hadde ikke gym og kunne ikke være i fysisk aktivitet som alle de andre barna.

Dette førte til at Frøya følte seg annerledes og skilte seg ut fra de andre barna.

– Det var sikkerlig vondt å ikke kunne være med på det de andre gjorde og jeg følte meg ofte utenfor.

Problemet ble oppdaget av en tilfeldighet da Frøya gikk kalvbeint og fysioterapeuten testet ut legg muskulaturen hennes.

Fra fjerde til syvende klasse måtte Frøya ha time med fysioterapeut imens de andre elevene hadde gym.

– Alt jeg ville var å kunne være med på gym og ikke være hos en fysioterapeut.

Frøya følte at hun ikke ble tatt seriøst og at de rundt ikke forstod hvordan hun hadde det.

Hva sier familie oppi alt?

– Familien har alltid vært støttende og ønsket det beste for meg.

For Frøya og familien har det blitt utallige mange timer hos fysioterapeut, sykehus, og stunder med gråt og smerter.

– De vet at jeg har hatt det ganske tøft. De vil jo bare at jeg skal gjøre det jeg liker å gjøre.

Selv om de vet at Frøya burde tatt mer hensyn de skaden hun nå har, er de glade for at hun har funnet et miljø hun føler seg godtatt i og de ser hvor mye de betyr for Frøya å gå der.

To kirurger i hele Norge

– Det er vel to kirurger i hele Norge som gjennomfører operasjonen. Så selv om det tok litt tid kunne det vært verre.

Som 13 åring fikk Frøya endelig operasjonen hun hadde ventet på.

– Jeg merket at det var ganske stramt bak i leggen, som en vond krampe, og var i stor grad plaget av smertene. Problemet var at ingen skjønte hva det var for noe og når de først gjorde det tok det likevel flere år før jeg fikk operasjon.

Til den dag i dag sliter Frøya fremdeles med at hun er lite myk, og har fortsatt plager selv etter de fem operasjonene hun har hatt.

Et nei fra sykehuset ble i hvert fall et ja i Frøya`s ører

Nå har Frøya startet oppbygningsprosessen på nytt, men hun har fortsatt motet oppe og drømmene er store.

"Nå går det veldig fint med meg og jeg har funnet meg et godt miljø som jeg er en del av. Jeg vet akkurat hva jeg driver med, og jeg er flink på det jeg gjør"