Gullet i
lomma di

Bare en av fem mobiler
som selges i Norge
blir gjenvunnet.

Hvor blir resten av?

I hver eneste telefon er det 34 miligram gull og flere kostbare metaller som sølv, platinum, kobolt og koltan. De kunne vært brukt om igjen i produksjonen av nye telefoner, men blir liggende i skuffen.

I fjor kjøpte vi i Norge 1,9 millioner nye telefoner. Men, bare en av fem brukte mobiler ble levert til gjenvinning, ifølge Renas, norges største EE-returselskap. Hvert år blir mer enn 152 millioner mobiltelefoner kastet verden over. Til sammen inneholder de mer enn 5000 tonn gull, til en verdi av 1808 milliarder norske kroner.

I mobilen din finner du også et halvt gram sølv. Mobilen din er ikke bare en skattekiste av gull og sølv, men inneholder også svært sjeldne metaller som platinum, koltan og kobolt. De har egenskaper som gjør de spesielt godt egnet i smarttelefoner.

Med blod på hendene

Koltan er et  tjærelignende metall, som sikrer strømflyten i iPhone- og Samsung-telefoner. Det leder strøm ekstremt godt og er veldig lett å forme. Koltanet er blitt hentet ut av livsfarlige gruver i Øst-Kongo. Her er det barn som graver fram gråsvarte koltanklumper.

– De graver ubeskyttet, kun ved bruk av hammer og meisel og ved hjelp av en enkel lommelykt. Det er ikke luft der nede, så mange kollapser og enkelte dør av surstoffmangel, ifølge FN-ekspert Charles Chalonadakwa. 

Metallet bidrar ifølge FN-rapporter til å finansiere væpnede konflikter som har pågått i området siden Kongo-krigene på 90-tallet.

– Problemene med konfliktmineraler fra den Demokratiske Republikken Kongo er like aktuelle i dag som da FN satte søkelys på dette, sier Sigurd Jorde, journalist og researcher for Fremtiden i våre hender.

Kobolt brukes til å bygge lithium-ion batteriene i mobiltelefoner. Over halvparten av jordas koboltressurser finnes i Kongo. i 2016 avdekket og beskrev Washington Post hvordan konfliktmetallet ender opp i Apple sine produkter. Kobolt-gruvene i Kivu-provinsen finansierer flere væpnede grupper. 

I 2017 dokumenterte Amnesty International at Huawei og andre kjente mobilprodusenter gjorde svært lite eller ingenting for å hindre barnearbeid i gruvene hvor de henter sin kobolt.

-  Ny og moderne elektronikk er drivkraften bak denne type gruveproduksjon. For å bremse utvinningen av kontroversielle mineraler, må mobiles samles inn og mineralene brukes om igjen, understreker Sigurd Jorde.

Regnskog hogges før gravingen begynner. Gruvedrift er derfor en av de viktigste årsakene til at den forsvinner. Resirkulert metall sparer samfunnet for 95 prosent av energien som går med til å utvinne nytt metall fra gruver.

Flere av metallene ligger under regnskogen

Før man graver fram metallene må skogen hogges

Verdens skoger og jordsmonnet under den lagrer rundt 650 milliarder tonn karbon. Når skogen vokser tar den opp CO2 og lagrer det som karbon. Det er mer karbon enn det som finnes i atmosfæren. Karbonet omdannes til klimagassen CO2 når skogen brennes eller ødelegges.

- Gruvedrift og gullgraving forårsaker også miljøødeleggelser på grunn av utslipp av kvikksølv og andre miljøgifter som brukes i produksjonen. Avskogingen raserer dessuten det unike artsmangfoldet i regnskogen, sier Vemund Olsen, Seniorrådgiver i Regnskogfondet. 

Men hvor blir det av mobilen din om du kaster den i søpla?

Tafjord kraft sitt forbrenningsanlegg i Ålesund brenner mobilen din om du kaster den i restavfallet. 

To piper strekker seg 72 meter. Ovnen er 40 meter, like høy som rådhuset i Ålesund. En søppelbil durer opp veien til anlegget, veier søppelet, tar en selvsikker venstresving og rygger rett inn til en port som automatisk åpner seg. Søppelet tømmes. En søtlig eim stiger ut av bunkeren. Stålkloa tar 2,5 tonn i klypa og mater den 1000 grader varme ovnen. Søppelet er drivstoffet og blir til strøm og varme. Prosessoperatøren styrer  brenningen via en vegg full av skjermer.

- De som kaster mobilen i restavfallet tenker trolig det sikrer at privat informasjon ikke havner i feil hender, og det er forsåvidt rett, seier Richard Nilsen, salgsjef i Tafjord Kraft.

Nilsen har selv en skuff full av mobiler hjemme.  

- Jeg er jo redd for at mine private bilder og alt annet ikke blir slettet ordentlig. Men jeg har jo ikke sjekka det ut, sier han.

Aske og metall er alt som gjenstår av søppelberget når det kjøres i skytteltrafikk til sorteringsanlegget til Ålesund kommune, like i nærheten. Her skiller magneter gull fra gråstein. Så selges metallene videre til det internasjonale metallmarkedet. Hvor mobilprodusentene kjøper tilbake metallene. For så å bruke dem i produksjonen av nye telefoner.

I trygge hender

Miljøstasjonene tar imot elektronisk avfall kostnadsfritt. Hos Ålesundregionens Interkommunale Miljøselskap (ÅRIM) kan kundene  levere inn telefoner og annen elektronikk med sensitiv informasjon i en egen boks. S-boksen, som den heter, er låst og ingen på miljøstasjonen har nøkkel. Mottaket ligger like ved gjenvinningsanlegget for aske. 

- Vi sender ukentlig en S-boks til Alternativ Data for sletting og videresalg, sier Øystein Solevåg, dagleg leder i ÅRIM.

- Om du leverer mobilen din til
resirkulering reduseres behovet
for gruveutvinning, og
miljøskaden.

Øystein Solevåg

Telefoner kan også pantes

Butikker som selger mobiler har plikt til å ta imot brukte telefoner. Elkjøp har i tillegg innført egen panteordning for telefoner. 

– All informasjonen på telefonen blir slettet. Så blir de fungerende telefonene solgt videre til bruktmarkedet. Metallene i de ødelagte telefonene derimot, blir gjenvunnet og solgt til tilbake til produsentene, forklarer Tommy Håvik, varehussjef i Elkjøp Volda.

Elkjøp-butikken på Furene i Volda kalkulerer verdien av telefonen din. Hvis du har en gammel Nokia får du et par kroner. Leverer du en fungerende iPhone 6S, får du 1000 kroner. Enten som gavekort hos Elkjøp eller som rabatt om du kjøper ny telefon. 

Pågangen av kunder som vil pante sin gamle mobil er svært lav. 

Til butikken i Volda har i underkant av 350 personer levert inn telefonene sine de siste to årene gjennom bytteordningen.

– Det er lite i forhold til det at vi har solgt rundt 3500 telefoner totalt i år og i fjor, forteller Tommy Håvik, varehussjef i Elkjøp Volda.

Leie fremfor eie

For to år siden innførte Telenor lånetjenesten Swap. Ett år etterpå fulgte konkurrenten Telia opp med sitt  Switch-tilbud. Binder du deg til Telia eller Telenor sitt leieabonnement i to år får du retten til å skifte telefon. Men, du får ikke noen ny telefon før om ett år. Og så må du binde deg til deres leieavtale i to nye år. Mobilselskapene dekker forsikring på telefonen. Leie av telefon koster deg 4000 i året. 

– Flere kunder har gått over til å leige telefoner, sier Tommy Håvik. 

Han forteller at det særlig er ungdom som bytter mobil ofte. De vil leie fremfor å eie.

Swapping er i ferd med å konkurrere ut Elkjøps egen panteordning.

– Låneordningene kommer til å ta over, og det vil medføre stor miljøgevinst. Swap og Switch sikrer at mobilen blir levert inn når kunden kjøper seg ny telefon. Istedenfor at den blir liggende hjemme eller kastes i søpla, blir telefonen din solgt videre til gjenbruk i utlandet.

Tommy Håvik