Høstens vakreste eventyr er i gang. Bonden Ivar Seljeset (23) har noen travle uker foran seg.
"Det handler om at dyra skal få en god oppvekst"
På gården i Hornindal har kalvesesongen begynt for han og familien. De har valgt å kun ha kalving om høsten, i motsetning til andre som sprer kalvefødslene utover hele året. Dette gjør de for å ha flest mulig dyr ute på fjellbeite de har tilgjengelig.
Ved å samle kalvingen til en kortere periode, kan de også konsentrere seg fullt ut om å gi kalvene best mulig omsorg når de trenger det mest.
Ivar er odelsgutt og jobber i fjøset hver dag. Han viser oss raust rundt på gården hvor han har vokst opp.
– Slekta har bygget opp gården gjennom generasjoner. Jeg føler meg privilegert som får lov til å ta over en gang i fremtiden.
På Seljeset blir de nyfødte kalvene fôret opp. Oksene ender som slaktedyr, mens melkekyrne settes i produksjon når de er rundt to år gamle.
Mye har forandret seg på gården gjennom tidene. Når det gjelder kalvingen, har teknologien gjort det lettere å holde oversikt over hvor lenge det er til kua skal føde. Hver ku har en individuell brikke som registrerer ulike data og legger dem inn i et system.
Det har også blitt gjort fremskritt med insemineringen. Med kjønnsseparert sæd kan de velge hvilket kjønn de ønsker på dyra. På dyrene som ikke har god produksjon, legges det inn okser, da det ikke er økonomisk lønnsomt med kviger som ikke gir mye melk. Dette gjør også det lettere å fase ut dårlig slekt.
– Det viktigste når det gjelder kalvene er at vi bruker tid med dem og tar vare på dem. Det er litt som med folk. Det er i barndommen at man legger grunnlaget for hele fremtiden til dyret, forteller den unge bonden.
Innerst på omvisningsrunden, i et lite og lunt rom, ligger de små kalvene. Den eldste ble født to uker før vi kom. "Barnehagen" kaller han det.
– Her inne er det behagelig. Det er rikelig med halm for dem å ligge på, og det er lite trekk. Etter min mening er det akkurat slik en kalv bør ha det, forklarer Ivar.
På høgskolen i Førde studerte Ivar melkeproduksjon ved bruk av robotteknologi. Her skrev han en oppgave om kalveoppvekst. I oppgaven, med tittelen "Fra kalv til drøvtygger," beskriver han evnen en kalv har for vekst og utvikling.
Mindre og svakere dyr gir lavere avkastning.
Han skriver videre om et stort økonomisk potensiale dersom man klarer å få til rett fôring raskt, slik at dyra blir fort store.
Dette inkluderer viktigheten av råmelksperioden og dens innvirkning på kalvens fremtidige immunforsvar.
– Behandler man kalven bra, gir det utslag på melkeproduksjonen og kvaliteten på kjøttet. Dette har blitt et større fokus på Seljeset de siste årene.
Ivar forteller videre at det ikke er alle gårder som setter pris på kalven. Det får konsekvenser når den blir større.
Høstens eventyr er intenst. Ivar forteller om en spenning i starten av kalvingen, men at det etterhvert går over til mye repetisjonsarbeid. Likevel synes han dette er en ordning som passer for han og familien.
– Når det går mot vinter, etter kalvestell og inseminering, er det egentlig veldig rolig. Da tar jeg stellet i fjøset på rundt en time, for så å bruke dagen på andre interesser. Det er det fine med sesongdrift. Du får mer frihet til å gjøre det du vil når det ikke er så hektisk.
Ivar ser frem til ski og toppturer i vinter, men akkurat nå er fokuset først og fremst på kalv.
Built with Shorthand