– Er helt på grensen til at det er greit for elever og ansatte å være på skolen
Om tre måneder vil
driften av det gamle bygget på
Sæbø skule være ulovlig.
Elever og ansattes
skolehverdag preges
av stor usikkerhet.
Rektor fortviler
over skolens fremtid.
– Hver morgen etter at det har regnet tar vi en runde i gamlebygget for å se hva som har blitt vått i klasserommene, sier rektor Mailene Almklov Kvalsvik på Sæbø skule.
Hun forteller at de så langt har vært heldige. Under et foreldremøte begynte det å renne inn vann.
Vannet samlet seg i hyllene hvor elevene har datamaskinene sine.
– Helt nye PC-er ville blitt ødelagt, hadde det ikke vært for møtet denne kvelden. Går det en lekkasje ved smarttavlene, koster en ny tavle førti tusen kroner. Vi kommer hit om morgenen med en klump i magen, når vi låser opp og skal se hvor det har rent vann.
Aanon Aanonsen er ikke fornøyd med skolens tilstand.
Aanon Aanonsen er ikke fornøyd med skolens tilstand.
– Uverdig for elever og ansatte
Aanon Aanonsen bor på Sæbø. Han har en datter på 15, og en sønn på tolv år. Begge er elever på Sæbø skule.
Aanonsen var selv til stede under foreldremøtet hvor det rant vann inn i klasserommet. Dette er tilstander datteren tidligere har beskrevet for han.
I rundt tolv år har Aanonsen vært med i foreldrerådets arbeidsutvalg, FAU, som en del av foreldrestemmen overfor skolen.
– Tilstanden på skolebygget har blitt tatt opp i FAU i mange år. Det har vært mye problemer, spesielt med den gamle delen av skolen. Blant annet er det snakk om asbest, vannlekkasje og fukt, sier Aanonsen til Nærnett.
– Hva tenker du om at dette er skolen barna dine går på?
– Det er helt horribelt. Hadde dette vært en arbeidsplass ville den blitt jevnet med jorden. Jeg synes det er uverdig at elever og ansatte må oppholde seg i sånne elendige bygg.
Det er en rekke avvik på Sæbø skule.
Det viser tilsynsrapporten Nærnett har fått innsyn i:
- Taktekking
- Fukt fra grunnen
- Ikke radonsperre
- Manglende ventilasjon
- Dårlig klimastyring inkludert temperatur
- Mangler tilrettelegging for funksjonshemmede
- Personsikkerhet ved brann/rømning er ikke dokumentert
- Gammelt sanitæranlegg
- Fraværende mekanisk ventilasjon
- Fraværende klima- og temperaturstyring
- El-anlegg fra byggeår
Hver eneste dag må rektoren rett og slett vurdere sikkerheten til de som bruker bygget: hvilke klasserom som kan brukes og ikke.
– De dagene det er vann i lysrøret, skal ikke elever og lærere være her. Da skolen hadde flytende asbest sa jeg også nei til opphold her, sier Mailene Almklov Kvalsvik.
For lærerne har det blitt en del av undervisningen å finne frem kluter og flytte møbler, fordi det renner vann nedover veggene.
– Vi synes det er kjedelig å bruke tid på dette år etter år. Det er mye annet vi skal gjøre på en skole.
Kvalsvik har jobbet på skolen i fem år. Helt siden hun begynte, har hun fått høre at “nå skal det bli ny skole på Sæbø”.
– Nå føles det helt på grensen til at det er greit for elever og ansatte å være på skolen.
Plager i øyne og hals
Møre-Nytt skrev forrige uke om lekkasjen på tolvte året for Sæbø skule.
– Det undervises i et gammelt murbygg hvor det har kommet inn vann i tolv år. Det er noen rare lukter i gamlebygget, sier Mailene Almklov Kvalsvik til Nærnett.
Målinger er gjort i bygget, for å forsikre seg om at ansatte og elever ikke utsettes for helsefarer som følge av fukten.
Det ble funnet fuktige partier, men ikke muggsopp.
– Vi vet ikke hva slags luft vi har inne i klasserommene. Det er mange på skolen som sliter med bihuleverk og hodepine. Vi er nødt til å finne ut hva som gjør folk syke, og hvorfor de bruker lang tid på å bli friske igjen, sier Kvalsvik.
Rektor Mailene Almklov Kvalsvik går ut av kontoret og bort til den eldre delen av skolen. Gamlebygget, presenterer hun.
Hun låser opp døra til kjøkkenet.
En stram lukt velter ut av rommet.
Her henter elevene melk fra kjøleskapet hver dag.
Den tunge lufta gjør det vanskeligere å puste.
I taket flasser malingen. Vinduskarmene har store flekker.
Mailene Almklov Kvalsvik forteller at luktplagene har forverret seg de siste månedene.
– Foreldrene sier det lukter muggent og innestengt av klærne til ungene når de kommer hjem.
Elever og ansatte sørger for gode rutiner for lufting.
– Etter hver time skal alle vinduer og dører opp. Ingen elever skal ha på seg ytterklær inne. Vi gjør de grepene vi kan for at det skal være best mulig å være her. Men stort mer enn det får vi ikke gjort, sier rektoren til Nærnett.
Føler seg nedprioritert
Sæbø har fått midlertidig lov til drive skole i gamlebygget ut skoleåret. I desember vil driften være ulovlig.
Denne driften forutsetter at kommunen har en plan innen desember, på hva som vil skje med bygget.
– Kommunen ga en halv million kroner til et forprosjekt, som skulle finne ut om det var best å renovere skolen eller bygge nytt. I juni fjernet kommunestyret disse pengene. Dermed er dispensasjonen, som kommunen fikk til å drive skolen, ødelagt. Det er ikke lenger en politisk bindende plan. Pengene er borte, sier Mailene Almklov Kvalsvik.
Det er en usikker fremtid skolen går i vente.
– Vi spør oss selv ofte om vi er en prioritet. Nå har vi vært nederst lenge nok, og blitt lovet ting i mange år.
– Har dere gjort det dere kan med å varsle?
– Det har vært noen avvik vi har vært klare på at må fikses, og at det ikke kan vente.
Blant annet har et gulv med asbest blitt skiftet ut. Lyddemping er satt inn i et rom, hvor det var umulig å ha undervisning på grunn av støy. Kommunen kjøpte ventilasjonsanlegg til skolen etter at elever og ansatte klaget på hodeverk.
– Men når det gjelder de store tingene, som nytt tak, skulle det vært fikset for 15 år siden. Dette har hele tiden blitt utsatt. Det samme gjelder vinduene. Vi har ikke rømningsveier fra alle klasserommene. Brenner det i gangen, er elevene innestengt.
Kvalsvik mener disse avvikene ikke tettes, ettersom det ikke gis et klart svar på om gamlebygget skal pusses opp eller rives.
– Skolen har mange løse ledninger. Men ingen ønsker å bruke hundretusener på elektriker, som skal lage nye elektriske punkt, dersom bygningen skal rives. I tillegg ligger vi i rød sone for rasfare. Slik bygget er nå, vil det ikke tåle styrke fra vinden som følger av ras. Vi kan ikke bare lukke øynene for dette, vi er forpliktet til å drive en trygg og god skole.
– Frykter dere at skolen legges ned?
– Gamlebygget vil ikke bli godkjent i denne forfatningen. Stenges skolen vil det være til stor usikkerhet for ansatte og elever.
– Skal vi ha skoler i brakker, eller i byggene rundt på Sæbø? Sendes elevene til sentrumsskolene, som allerede har sprengt kapasitet?
Rektoren forteller at særlig elevene på ungdomstrinnet lurer på hva som skjer.
– Men vi har ingen gode svar å gi.
Som rektor har Kvalvik dårlig samvittighet.
– Det er ingenting som tilsier at vi har et så stort helsemessig problem, at våre elever ligger etter. Det viser nasjonale prøver og andre kartleggingstester. Men om tilstanden på skolen over tid er med på å gjøre at våre elever ikke har det så godt som andre, er dette svært alvorlig.
Ønsker ikke å legge ned skolen
Nærnett har presentert opplysningene i saken for ordfører Stein Aam i Ørsta kommune.
Aam sier han har sendt brev til rådmann i kommunen, hvor han ber om at saken tas opp i formannskapet.
– Det skal diskuteres hvordan vi kan finansiere forprosjektet videre. Prosjektet skal avgjøre hva som er best for skolens fremtid, enten det er å rive eller å rehabilitere bygget.
– Jeg ønsker ikke at vi skal komme i den situasjonen hvor Sæbø skule må stenge dørene, understreker Aam.
I løpet av november og desember satser han på å ferdigstille planen for skolen. Akkurat i tide for fristen i desember, som var forutsetningen for at skolen kunne ha midlertidig drift i gamlebygget.
På spørsmål om Sæbø har blitt nedprioritert av ordføreren, svarer Aam følgende:
– Det har vært mange planer for Sæbø. Blant annet et kombinasjonsbygg med barnehage og skole. Pengene fra forprosjektet til skolen, 500 000 kroner, gikk til å bygge et vognskur til barnehagen på Sæbø.
Ordføreren innrømmer at det er de manglende pengene til forprosjektet som er kjernen til problemet.
– Var det riktig prioritert å bruke disse pengene på vognskur?
– Det har vært diskusjon rundt begge deler. Skolen trenger en oppgradering, men det var også behov for vognskur. I etterpåklokskapens lys ser vi at vi burde ha midler til forprosjektet. Ting skulle vært håndtert annerledes og raskere. Jeg har derfor bedt om at rådmannen må legge frem saken så raskt som mulig, og at vi fortsetter forprosjektet, avslutter han.
