I jegerens sikte

Hjortejakt handler om mer enn å skyte dyr. Det er naturforvaltning. Nærhet til natur og miljø.

Det mener jeger Joakim Pettersen.

Foto: Joakim Pettersen

– Mange tror det bare er sikt, skyt og drep. Det stemmer ikke.

Joakim Pettersen vokste ikke opp blant fjordene og fjellene han bor ved nå, men i Lillestrøm.

Det var ingen tvil om hvor de skulle bosette seg da han og kona ble gift. Med barn og jobb i Ørsta har familien funnet seg til rette på Søre Sunnmøre. Kona, Stine, er lokal - og vegetarianer.

– Ja, hu er ikke så glad i kjøtt. Men, vi lager to middager vi, så får alle det de vil ha, smiler Joakim.

Han er 35 år gammel, og har drevet med jakt siden han kunne dra lovlig i avtrekkeren.

– Man har liksom gledet seg til det etter de første turene ut, og med bestått jegerprøve. Så får man mye adrenalin, i hvert fall som ung gutt, så det var jo spennende.

«Hvordan føltes det første skuddet?»

– Da jeg faktisk skjøt mitt første bytte, en liten hjortebukk, så føltes det ganske spesielt. Det gikk litt opp for meg at jeg hadde tatt livet av noe.

Joakim har mye respekt for natur og dyr, og er opptatt av å hjelpe til å forvalte naturen - ved å få ned hjortebestanden.

Vi blir med Joakim, og gir jakta et forsøk.

Har vi hellet med oss i dag?

– Jeg har en veldig god følelse, jeg er nesten sikker på at det blir hjort i dag.

Innover i skumringen følger vi mannen kledd i camo.

Joakim har vært på jakt nesten hver dag siden sesongen begynte i starten av september.

Og fangst har det blitt. Han har nok kjøtt til seg selv og til å gi bort eller selge deler av fangsten.

– Det går et par dyr oppi lia her. Det er greit å sjekke at de er der før man tar turen opp, sier Joakim.

Her på Sæbø har hjortejegeren vært flere ganger siden jaktstart, og truffet hver gang.

Nå er han sikker på at også vi får være med og dele hellet.

Men med frykt for å selge skinnet før bjørnen (hjorten) er skutt, holder journalistene mer fast om tvilen.

Selv om Joakim kan se hjorten bevege seg lenger opp i lia, gjennom nattkikkerten sin, betyr vel ikke det at den krysser slettene mens vi sitter og venter på den.

Eller?

Vi har håp, for sakens skyld.

Foto: Joakim Pettersen

– Oss jegere er ute hele året. Allerede på vår og sommer tegner vi oss et bilde av hvordan høstens hjortejakt blir. Er det mange eller få dyr?

Joakim forklarer at hjortejakta handler om å holde bestanden nede. Hjortebestanden i Norge fortsetter å øke. Ved forrige sesong ble det skutt nesten 12.000 hjort bare i Møre og Romsdal, ifølge SSB.

Det er ikke et tilfeldig lykketreff.

– De har ingen naturlige fiender her. Derfor må vi forvalte dem, sier Joakim.

Det er flere grunner til at jegerne får lov til å skyte så mange dyr.

For det første beiter de ned gjødslet jord og plantet skog. Det skaper store økonomiske tap for allerede utsatte bønder og skogeiere.

Også blåbær og ulike, plantede trær er truet i utsatte områder, der hjorten spiser opp nesten alt.

For det andre forhindrer jakt at mange hjortedyr dør i møte med bil. Hjorten lider ved slike ulykker, og mennesker kan også komme til stor skade.

Statsforvalteren i Møre og Romsdal har flere ganger uttalt bekymring for den økende bestanden som spiser seg gjennom eget matfat.

I 2022 skrev NRK om jegere som var lei av å jakte på hjort, fordi arbeidet aldri tar slutt.

Joakim er ikke lei. Han nyter roen i skog og mark. Ofte er han sammen med sin ivrige datter, Lilly Ann på 8 år, eller med kompisene sine.

Nylig fikk han og kompisgjengen et spesielt møte med en bukk i dette området.

– Vi lå rundt en busk oppå sletta her, og hørte den brøle noe fælt nede i skogkanten. De gjør det. Så vi brølte tilbake. Få sekunder senere så vi geviret komme over haugen, og der stod den. Bare få meter unna.

«Med øyekontakt da?»

– Ja, du ser den rett i hvitøyet når du skyter den, forklarer jegeren.

Gjennom skogen, forbi bekker og nesten opp til fjelltoppen. Her slår vi oss ned.

Nå starter ventingen.

I vakre Hjørundfjorden, er ikke venting et problem. Verken for jeger eller journalist.

– Hjorten begynner å røre på seg i skumringen. Vandrer opp fra beitet nede i dalen her, sier jegeren med stille røst.

Vi venter i stillhet. Omgitt av mektige fjell og fjerne lyder fra bygd og gårdsdrift, flyr tiden forbi. Det er en del av jakta. Joakim nyter denne stunden.

– Hvis bukken står og venter når jeg kommer opp til toppen så er det jo nesten litt kjedelig.

– Derfor har jeg til tider valgt å la dyret leve i stedet. Ta litt bilder og bare nyte synet av det i naturen, sier Joakim.

Foto: Joakim Pettersen

Men i dag begynner håpet på møtet med hjorten å svinne hen. Mørket faller stadig på.

Joakim uttrykker overraskelse over at hjorten ikke har dukket opp. Ved turstart så han jo to av dem i dette området.

– Det er typisk at det skjer i dag, når dere er med.

På den andre siden av dalen, ser vi seks hjort vandre i fjellsida, gjennom kikkerten.

«Har du jaktløyve der borte?»

– Nei, men jeg skulle gjerne hatt det, sier Joakim.

Turen går ned til bilen igjen.

– Der!

Samtalen om turtips og hva vi pleier å spise til middag blir avbrutt av Joakim. Han har sett jevnlig i den infrarøde kikkerten for å sjekke hvor hjorten valgte å gå i kveld.

Nå står det to store bukk, og en mindre hjort, rett bak bilene våre.

– Søren, sorry dere!

Hjorten er i sikte, men i dag får den leve.

Noen ganger velger Joakim å jakte nede på havnivå også. Men i dag ville vi inn i skogen. Vi forsikrer jegeren om at dette har vært en opplevelse likevel.

Ikke minst fordi vi faktisk har sett mange hjort, bare gjennom kikkerten.

De hvite prikkene på slutten av videoen viser to hjort. Sekunder tidligere løp de andre, store dyra inn i skogkanten.

Til tross for manglende bytte, får vi bli med Joakim til neste steg etter jakta. Slakten.

Sammen med jaktlaget sitt leier han et slakterom der de kan bruke ordentlig utstyr og har tilgang på kjølerom. I dag skal han partere byttene fra tidligere i uka.

Han legger ikke skjul på at en stor fordel med å drive med jakt, er måltidet i etterkant.

– Altså, før en kveldsvakt kan jeg godt lage meg ordentlig biffsnadder av hjort. Med en billig bernaisesaus og pommes frites.

De finere kjøttbitene, som indrefileten, lager han ordentlige måltider av. Det er mye kjøtt, og det blir flere middagsselskap med venner på høsten.

– Gjør det enkelt. Stek opp fileten med mye smør, salt og pepper, så er du der.

Jegeren mener det er viktig at folk minnes på at maten de spiser har vært et levende liv.

– Vi mennesker lever som løver i dyreparken. Vi får servert maten vår ferdig tilberedt. Det er en luksus, men jeg tror mange glemmer at mennesker har jaktet i tusenvis av år.

Han har likevel forståelse for at mange synes det kan være ukomfortabelt å være vitne til opphavet til biffmiddagen.

Joakim forklarer videre at jakt som dette gir det mest naturlige kjøttet.

– Ingen tilsetningsstoffer eller antibiotika som har blitt foret eller gitt til dyra. Det er det mest organiske og kortreiste kjøttet du får, og det kjenner man på smaken.