Ingeborg har drevet Mekko i to tiår

Midt i Volda sentrum ligger keramikkbutikken Mekko.

– Det er ganske tilfeldig at jeg begynte med keramikk, men da jeg oppdaget leira var det tydelig at vi skulle være sammen for alltid.

Hele livet har hun jobbet med kunst.

– Men hvorfor valgte du å satse på kunsten?

– Det var ikke et vanskelig valg. Jeg tenkte bare: Det vil jeg – også gjorde jeg det så godt jeg kunne.

I dag selger hun keramikken sin fra egne lokaler og fra flere butikker rundt om i landet.

Hun lager også keramikk på bestilling.

Da Mekko først åpnet lokalene sine, så var det under navnet Raku. Privat foto.

Her er Ingeborg for nærmere 20 år siden i Mekko-lokalene. Privat foto

– Det er ikke en "sitte og kose seg jobb"

For Ingeborg har kunsten aldri vært en hobby – det har vært hardt arbeid og harde prioriteringer.

– Det er lange dager, mye reiser og mange opp og nedturer for å få det til.

Hun er en dame som går "all in". Dette fikk konsekvenser som hun fremdeles kan merke i dag.

Hun møtte veggen.

– Kroppen sa nei, dette er ikke aktuelt.

Utstillinger, konferanser og kunsten ble til slutt for mye – hun ble utbrent.

– Energi var ikke-eksisterende. Det ble blytungt å reise på jobb. Noen dager kunne jeg dra på jobb og sovne i stolen.

Keramikeren forteller at hun ikke kjente seg selv igjen – dama som en gang kunne gi alt, hadde nå ingenting å gi.

– Jeg føler meg lat

Kunstneren har tatt grep for å bedre psyken. Tid i naturen og kortere arbeidstimer har vært hjulpet henne.

Hun måtte sette tydelige grenser for hvor mye arbeid hun kunne gjøre. Overgangen til en åtte til fire-arbeidsdag har ikke vært lett.

– Jeg var vant til å stå på og gi alt. Det å måtte begynne å jobbe som "normale" mennesker, var rart. Jeg føler meg rett og slett lat, selv når folk sier jeg er som alle andre, sier ho.

– Er kunsten litt altoppslukende?

– Ja, den er jo det. Spesielt når det handler mye om produksjon og når føles som om jeg "må".

Hun legger til:

– Men jeg trives med det. Særlig i de kreative prosessene og i produktutviklingen.

Ingeborg trives godt i de lokalet hun har jobbet i 20 år.

Kunstneren er alene på jobb hver dag. Hun har kun hjelp på lørdager, men det er for at hun selv skal få fri.

– Kan det bli ensomt å jobbe her?

– Ja, helt klart. For å jobbe sånn som jeg gjør, må du like å være i ditt eget selskap – og det gjør jeg heldigvis. Jeg hadde nok ikke trivdes i et stort arbeidsmiljø eller i et system der jeg hele tiden måtte tilpasse meg andre.

Hun kan fortelle at det fort kan bli veldig stille i lokalet.

– Flaks for meg så liker jeg stillheten.

Å starte en kunstbedrift i Volda var aldri planen hennes.

– Jeg trengte et produksjonslokale i sentrum, hvor jeg også kunne ha utsalg av varer.

– Er det mange som kommer innom?

– Noen dager er jeg fullt opptatt med kunder, mens andre dager sitter jeg her helt alene og det er også helt greit. Da kan jeg fokusere på det jeg er her for, nemlig kunsten, avslutter hun.