Mens mange på hans alder fortsatt er under utdanning, driver han en fullverdig virksomhet – med 118 kyr, tre ansatte og et splitter nytt bioanlegg på vei.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at andelen bønder under 40 år har økt fra under 18 prosent i 2022 til 22 prosent i 2024. I praksis betyr det at mer enn hver femte bonde i Norge nå er under 40 år.

Med sine 24 år er Ivar blant de yngste i bransjen – og en av dem som bidrar til å dra ned gjennomsnittsalderen i norsk landbruk.

– Jeg har aldri kunnet tenke meg å jobbe med noe annet.

Tekst: Sinikka Rønning Dahl

FOTO: Martin Mork

Familien som aldri går lei av fjøslukt

Gården har gått i familien i generasjoner. Faren, som eier driften i dag, er to år unna pensjonsalderen på 62 år.

Med tre år fra landbruksskolen i Førde, ett år i militæret, og å ha jobbet på gården siden han var 16 år, er Ivar klar for å ta over driften.

– Jeg kommer til å ta over når pappa trapper ned, forteller han.

Familien driver sammen – far, mor og sønn. I tillegg har de et maskinfirma på si, for å sikre to inntekter.

– Det er alltid noe å gjøre. Fredag som søndag, mandag som onsdag. Men det er en livsstil vi trives med, sier han.

Ivar har to søsken, men han var den eneste som virkelig viste interesse for landbruket.

– De innså vel at løpet var kjørt, smiler han.

Moderne drift med lange tradisjoner

Mye har endret seg siden oldefaren drev gården. I dag er det meste automatisert – fra melking til fôring.

– Det gir oss mer fleksibilitet, men gården går hele tiden.

– Vi kan ikke «skru av dyra over helgen, for så å komme tilbake på mandag og skru dem på igjen»

Systemene registrerer kvaliteten på melken, mengden som produseres og helsetilstanden til kyrne.

– I fjor produserte vi 460 tusen liter melk, forteller Ivar.

Når kuene er ute, har de GPS-halsbånd, så det er lett å finne dem.

– Det er enklere enn å løpe rundt og lete i skogen, ler han.

Utenfor fjøset står det nye prosjektet – et nytt bioanlegg som skal produsere både varme og strøm.

– Det fungerer som en kumage. Vi samler metan, som går inn i en forbrenningsmotor og blir til strøm, forklarer Ivar.

FOTO: Sinikka R.Dahl

Når anlegget står klart til jul, blir gården selvforsynt med energi.

– Vi er helt avhengige av strøm. Det er ikke mange i Norge som bygger slike anlegg, men vi har alltid vært frampå, forteller Ivar.

Ivar peker bort på fjøset, som ble bygget i 2014.

– Da kostet det seks millioner å bygge. I dag hadde det kostet det dobbelte. Vi hadde flaks med timingen.

I fjøset er temperaturen 10 grader – akkurat passe for å hindre bakterier og smitte.

Her står store dyr som hver veier opp mot ett tonn.

FOTO: Sinikka R. Dahl

– Dyrene skal behandles med respekt. Det er dyr som lever lenge, gjerne 10–12 år, forklarer Ivar.

Hvert dyr får tildelt et navn ved fødsel.

– Det er mamma som navngir dem. Vi har ei som heter Hjertlin, født i 2018, og ei annen som heter Littje. Jeg har ikke helt oversikt, ler Ivar.

Mamma Seljeset må nå navngi 32 kalver, de yngste født i går.

– Det kjekkeste er når kalvene kommer. Det er givende å ta imot nye liv – det er ikke mange yrker hvor du kan være med fra skapelsen av, sier Ivar.

FOTO: Sinikka R. Dahl

Barnehagen i fjøset

Kalvene er separert fra kuene og oksene. De blir håndmatet med flaske, og får ekstra oppfølging.

– Det er det mest givende arbeidet vi gjør, sier han og ser bort på de små dyra som nysgjerrig napper i støvlene hans.

For Ivar handler det ikke bare om stell og rutiner, men om å bygge tillit fra første dag.

– De er de framtidige brøddyra våre, så det er viktig å bruke tid med dem.

I den eldre delen av fjøset holder oksene til.

– Oksene er mye større og mer bråkete enn kyrne. Samtidig er det noen som er roligere – luringene i midten, som jeg kaller dem, forteller Ivar.

Gårdsdrift uten pauseknapp

Arbeidet på gården tar aldri slutt. Kveldsstellet består blant annet av å måke og strø, fylle opp det automatiske fôringssystemet og gi kalvene melk.

– Det er alltid noe å gjøre. Du holder deg i god form, for å si det sånn, sier Ivar.

Han legger til at livet som bonde krever mer enn bare fysisk arbeid. Det krever allsidig kunnskap og evne til å løse problemer på egenhånd.

– Som bonde må du ha kunnskap om alt. Du blir en slags dyrlege, mekaniker og elektriker i tillegg, forklarer han og understreker at det ikke finnes noen pauseknapp i dette yrket.

Ivar er ærlig på at økonomien som bonde kunne vært bedre.

– Det hadde vært kjekt med høyere markedspris for produktene og mer igjen til bøndene. Det er dyrt å drive – bare en traktoren koster tre millioner.

Et valg uten tvil

Selv om økonomien kunne vært bedre, er motivasjonen sterk.

– Når du kan jobbe på samme sted som oldefaren og bestefaren din, og utvikle noe som har gått i generasjoner, da betyr det noe, smiler Ivar.

De fleste på hans alder bor i byer eller går på skole. Han valgte anderledes.

– Av og til må jeg bite i det sure eplet og si nei til sosiale ting, men jeg styrer min egen hverdag. Jeg er min egen sjef.

Ivar ser utover fjøset. Kuene står tett, og ei ku kommer bort for å hilse på.
– Det er ikke rom for fred her inne. De følger etter deg hvor enn du går, sier han og ler.

Et lite tegn på tillit – og kanskje et tegn på at 23-åringen allerede er klar for å ta over gården.

På Seljeseth gård i Hornindal, som har vært i slekta siden 1600-tallet, står Ivar Børge Seljeset(24) klar til å ta over driften etter faren.