– En carpaccio, en spekefjøl.
Kjøkkensjefen sender bestillingen videre til lærlingen.
Klokken nærmer seg åtte en lørdagskveld i september. Bestillingene fortsetter å tikke inn fra gjestene. Det er kun to kokker på kjøkkenet.
Svetten pipler lett fra pannen til kokken, men han nøler ikke mens han danderer maten på tallerknene:
– Stress og tempo vil det alltid være, og hvis du ikke takler det, bør du ikke bli kokk.
– Jeg vil tjene penger på å lage mat til folk til jeg pensjonerer meg
Lyden av skålende gjester og latter fyller restaurantlokalet. Vegg i vegg klargjør kjøkkensjef Vidar Våde neste rett.
Han står bak maten og menyen på restauranten Brør i Volda.
Våde etablerte restauranten med faren og broren i 2021.
– Vi ville vise at det også går an å få god mat her. Det var en del av tanken - at vi skulle ta med litt av byen til bygda. Jeg tok med meg kokkeerfaringene mine, lot pinsetten og detaljene på tallerkenen bli igjen i byen, men tok med meg filosofien om gode smaker.
Siden 2021 har 21 restauranter åpnet dørene på Søre Sunnmøre. 14 av restaurantene som fortsatt er i drift gikk med underskudd i fjor.
Brør har i motsetning til flere andre spisesteder på Søre Sunnmøre, blitt en lokal suksess.
Hva har Våde og familien gjort annerledes?
Kokken forteller mens tiden og bestillingene driver han frem og tilbake på kjøkkenet.
– Før vi startet, så vi et hull i markedet. Det var ingen skikkelige spisesteder i området.
Han stopper ved arbeidsbordet, legger ut tallerkener og plasserer små gulrøtter på dem.
– Restaurantkonseptet vårt møtte skepsis. Alle sa at det ikke var mulig å drive restaurant i Volda, sier han.
– Også tenkte vi for oss selv: Jaha, hva har vært i Volda da? Vi har sykehus, en høyskole og mange studenter.
Våde titter opp og sier tydelig:
– Det er ganske mange folk her, og det er et type folk som kunne tenke seg å spise godt.
Så forsvinner han tilbake i arbeidet.
Kokkeyrket som livsstil
Våde jobbet som kokk i Oslo i flere år. Han var blant annet med å starte opp den velrenommerte restauranten Stallen.
Under pandemien flyttet han tilbake til hjemtraktene i Austefjorden, en kort kjøretur fra Volda.
En dag han har fri fra restaurantkjøkkenet, høster han krondill og koriander i hagen sin. Begge urtene skal senere brukes i restauranten.
– Frøene fra korianderveksten skal syltes og bli til en type koriander-kapers.
Våde bruker timevis på å sanke råvarer til restauranten. Denne høsten plukket han kantareller til en verdi av 12 000 kroner.
– Hvis man teller timene mine vet jeg ikke hvor lønnsomt det er. Men, jeg liker å gjøre det og hadde gjort det uansett. Derfor blir det lønnsomt likevel.
Kjøkkensjefen sier at Brør har merket effekten av stadig stigende råvarepriser.
Kokken har noen gamle pæretrær på andre siden av hagen. Han klatrer opp i et av dem, setter foten på en gren og kjenner etter med et par dunk om den er trygg.
Mens han plukker råvarene til det som senere skal bli en pærekompott, forteller han om utfordringene med prisveksten. Han eksemplifiserer med prisen på torsk.
– Jeg tror jeg betalte rundt 90 kroner kiloen for rå torsk 2021. I dag betaler jeg rundt 160 kroner kiloen. Den første fiskeretten vår kostet 275 kroner, og nå etter fem år koster den 450 kroner.
Brørs årsregnskap viser at inntektene har vokst fra 5,3 millioner til 6,2 millioner kroner de to siste årene, men overskuddet fra selve restaurantdriften er nærmest halvert i samme periode.
Selv om restauranten tjener mer penger, blir eierne sittende igjen med mindre av overskuddet som følge av økte råvarepriser.
Kokken hopper ned fra treet.
– Det vanskeligste er å finne balansen mellom innkjøpskostnadene og det gjestene er villig til å betale.
NHO REISELIV: Politisk rådgiver og bransjesjef for for servering Tobias Stranskog-Christensen. Foto: Helene Marie Myrstad/NHO Reiseliv
NHO REISELIV: Politisk rådgiver og bransjesjef for for servering Tobias Stranskog-Christensen. Foto: Helene Marie Myrstad/NHO Reiseliv
NHO REISELIV: Politisk rådgiver og bransjesjef for for servering Tobias Stranskog-Christensen. Foto: Helene Marie Myrstad/NHO Reiseliv
NHO REISELIV: Politisk rådgiver og bransjesjef for for servering Tobias Stranskog-Christensen. Foto: Helene Marie Myrstad/NHO Reiseliv
NHO REISELIV: Politisk rådgiver og bransjesjef for for servering Tobias Stranskog-Christensen. Foto: Helene Marie Myrstad/NHO Reiseliv
NHO REISELIV: Politisk rådgiver og bransjesjef for for servering Tobias Stranskog-Christensen. Foto: Helene Marie Myrstad/NHO Reiseliv
NHO REISELIV: Politisk rådgiver og bransjesjef for for servering Tobias Stranskog-Christensen. Foto: Helene Marie Myrstad/NHO Reiseliv
NHO REISELIV: Politisk rådgiver og bransjesjef for for servering Tobias Stranskog-Christensen. Foto: Helene Marie Myrstad/NHO Reiseliv
NHO REISELIV: Politisk rådgiver og bransjesjef for for servering Tobias Stranskog-Christensen. Foto: Helene Marie Myrstad/NHO Reiseliv
NHO REISELIV: Politisk rådgiver og bransjesjef for for servering Tobias Stranskog-Christensen. Foto: Helene Marie Myrstad/NHO Reiseliv
Serveringsbransjen er hardt rammet av økte råvarepriser, høye strømpriser og økte renter. For mange serveringssteder skal det ikke mye til før regnskapet går fra pluss til minus, skriver Tobias Strandskog-Christensen i NHO Reiseliv i en e-post til Nærnett.
Det er ikke uvanlig at en kafé- eller bareier sitter igjen med 50.000 kroner i overskudd etter at alle regningene er betalt.
Strandskog-Christensen peker på to konkrete grep som kan bedre rammevilkårene for bransjen.
Det første er å redusere serveringsmomsen, som i praksis gjør det dyrere å spise og drikke ute enn å kjøpe med seg maten. Det andre er å kutte alkoholavgiftene, som er blant de høyeste i verden.
Til tross for prisøkningene på rettene, forteller Våde at de ikke har fått reaksjoner fra kundene. Han tror det skyldes at folk er blitt vant til høyere priser generelt.
I tillegg mener Våde det er hele Brørs konsept som gjør restauranten til et vellykket prosjekt.
– Jeg tror det ligger en stor verdi i at vi velger lokalt når vi har midler til det. Sjøkrepsen vi har på menyen, er fisket rett ut i fjorden her. Vi har hatt grønnsaker fra Stryn, villsau fra Ørsta og hjorten er lokal.
– Det er flere i bransjen som tror å lede med hard hånd er det mest effektive.
Restaurantkjøkkenet er på sitt varmeste og klokken nærmer seg ni.
Servitøren svinger innom.
– Bestilling 103, hovedrett, kjør! sier hun energisk.
Kokken nikker kort.
– 11 gjester igjen, sier Våde til lærlingen.
– Svømmer du, Vidar?
– Nå svømmer jeg.
Uttrykket “å svømme” blir brukt blant kokkene, og brukes når man ligger bak skjema.
– Det er verre om du drukner - da er du fucked.
Bedriftens daglige leder kommer inn på kjøkkenet.
– Kan du ta med isen til bord 19, pappa? spør kokken.
Pappaen heter Tore Våde, og er restaurantens daglig leder. Han bidrar også som servitør og bartender.
Praten mellom far og sønn er fattet og rolig, til tross for kjøkkenets høye tempo.
God kommunikasjon er essensielt, ifølge Våde. Han avskyr “skrikekulturen” som restaurantbransjen er kjent for, og som han selv har opplevd på kjøkkenet i yrkeskarrieren.
– Jeg vil ikke la mine ansatte oppleve det jeg gjorde enkelte steder. Man skal være skikkelig mot folk, og ikke være stygg i trynet. Om man bestemmer, skal man være tydelig, men det betyr ikke drittsekk.
Han forteller med et nøytralt ansiktsuttrykk.
– Det er flere i bransjen som tror å lede med hard hånd er det mest effektive. Jeg tror det kommer av dårlig tradisjon som føres videre. Litt sånn “Nå er det min tur til å være drittsekk”.
Kjøkkensjefen fortsetter:
– Om man gjør feil, vet du at det kan bli et helvete. Greia er at man blir nervøs og redd for å gjøre det igjen. Du ser ikke frem til å dra på jobb, da.
Våde understreker imidlertid at ikke alle kjøkkensjefer opererer på denne måten, og at restaurantkulturen bedres.
I driften av sitt eget kjøkken, dyrker Våde de positive erfaringene og læringen fra kokkebransjen.
– Absolutt ingen ansatte i Brør skal grue seg til å dra på jobb. Alle skal ha det bra. For meg som leder er det viktig å være kritisk, men hyggelig.
– Og til deg selv, da?
– Der er jeg også kritisk, men hyggelig.
En drittunges drøm
Klokken nærmer seg ti på kvelden, og kjøkkenet er i ferd med å stenge.
Kjøkkensjefen går lettbent ut i restauranten. Han er nå i ferd med å servere dessertene.
Idet han kommer tilbake, rydder han kjøkkenet grovt.
Han og broren vokste opp på gård. Faren var bonde før Brør.
– Jeg og pappa har snakket om å drive noe sammen siden jeg var liten drittunge, men vi visste ikke at det skulle bli restaurant.
Ettersom Våde hadde lang erfaring i kokkebransjen, broren som bartender og faren i drift, tenkte de “fuck it, vi starter restaurant”, forteller kokken.
Han vasker over en overflate av stål.
– Konseptet vårt utviklet seg med tiden, ut fra hva gjestene ønsket.
Kokken stopper opp.
– Vi stikker ikke ut blomkarsene for identiske former eller jobber for at tallerknene skal se plettfrie ut. Jeg jobber for veldig gode smaker i det enkle.
– Jeg tror det er kvaliteten på maten, kontakten med gjestene og den lille menyen som skiftes ut som gjør at restauranten går så bra.
Selv om kjøkkenet nå har stilnet, har ikke restaurantlokalet fulgt etter. Prat, musikk og brå gapskratting treffer restaurantkjøkkenet som et ekko.
– Mulig at det ikke ser likt ut som i dag, men jeg vil at Brør som bedrift skal være min arbeidsplass lenge.
– Altså, jeg vil tjene penger på å lage mat til folk til jeg pensjonerer meg, sier kjøkkensjef Vidar Gjersdal Våde.