Norges regnskog ødelegges
Langs Mørekysten ligger et av verdens viktigste kaldtvannskorallrev. Over halvparten er allerede ødelagt.
De viktigste korallrevene i Norskehavet ligger i dyprennene utenfor Møre og Romsdal, Trøndelag, Vesterålen og Lofoten. I motsetning til sine tropiske slektninger, trenger ikke disse korallene sollys. De kan vokse frem i totalt mørke.
Dette er også viktige områder for fisk, men trues av en stadig ekspanderende oljebransje, og et varmere verdenshav.
Nå skal korallrevene frem i lyset.
På koralltokt med Havforskningsinstituttet
I Julsundet ved Romsdalsfjorden utenfor Molde ligger forskningsskipet "Kristine Bonnevie".
Norske og utenlandske forskere skal undersøke norske korallrev.
– Dette er en naturskatt vi bør være veldig stolte av, sier forsker Tina Kutti fra Havforskningsinstituttet.
Det er ikke tilfeldig at skipet har lagt seg til utenfor Mørekysten.
Her finnes store mengder dypvannskoraller, av den truede arten Lophelia Pertusa, bedre kjent som øyekorall.
Øyekorallene finnes i hele verden, med unntak av Arktis. En fjerdedel av all verdens øyekoraller vokser i norske hav.
Hotspot for biodiversitet
Hvert korallrev er en verden for seg selv.
Her lever havets minste dyr, her finner småfisken beskyttelse, og hit trekkes større fisk på jakt etter mat.
Dette gjør korallrevene til en viktig del av kretsløpet i havet.
Forsker Tina Kutti i Havforskningsinstituttet kaller korallrevene et "hotspot for biodiversitet".
– To timer med bunntråling kan ødelegge ti tusen år gamle korallrev. Vi vet ikke hva som vil skje om de forsvinner, understreker Kutti.
Havforsuring skaper problemer
Men det er havforsuring som er tidens største utfordring. Når vi brenner fossilt brensel, tar havet opp store deler av disse utslippene.
– En tredjedel av karbondioksiden, CO2, vi har sluppet ut er tatt opp av havet, sier Tina Kutti.
Havet tar opp CO2 fra atmosfæren som en naturlig prosess. Men opptaket av CO2 øker i takt med mer menneskapt utslipp.
På grunn av dette øker surheten i havoverflaten. Forsuring kan skape problemer, særlig for kaldtvannskoraller.
– Ved å redusere utslipp kan vi hjelpe korallrevene, mener Kutti.
"Norge har ansvar for å forvalte korallene for hele verden, akkurat som Brasil har ansvar for å forvalte regnskogen."
Oppdrettsanlegg truer
Havforskningsinstituttet har to formål med besøket i Julsundet. Forskerne skal sjekke korallenes helsetilstand, og undersøke hvilken effekt oppdrettsanlegg har.
Det er stor interesse for å legge oppdrettsanlegg langs Mørekysten, til tross for at området er fullt av koraller.
Forskerne plukker opp koraller fra havet med undervannsdrone. Korallene farges rosa, før de settes ut på rigger med ulike avstander fra oppdrettsanleggene. Dette viser hvor mye korallene vokser i forhold til deres plassering til anleggene.
Den vanligste typen korall er hvit. Rosafargen viser hvor mye korallene vokser, når det vokser ut en ny, hvit del.
– Kaldtvannskoraller vokser sakte. Riggene må stå ute lenge, for å få gode resultater i en transplantasjonsstudie som denne, sier Tina Kutti i Havforskningsinstituttet.
Forskerne har planer om å hente opp de rosafargede korallene i mars eller april, om lag ett år etter koralltoktet i Julsundet.
– Vi må vente en stund før vi vet den nøyaktige tilstanden til disse korallene, sier Kutti.
En lignende studie gjort for noen år siden, kan likevel si noe om hvordan oppdrett påvirker korallrevene:
Vi ser at korallene vokser langsommere nær anleggene. Sammen med naturlig nedsliting av korallens kalksjelett kan dette i verste fall gjøre at korallrev, som har brukt tusenvis av år på å vokse seg store, krymper.
Bli med på forskningsskipet "Kristine Bonnevie", og se korallene hentes opp fra vannet. Klikk på skjermen for å se deg rundt.
KNALL MED KORALL: Forsker Tina Kutti fra Havforskningsinstituttet håper at flere vil oppdage korallene.
KNALL MED KORALL: Forsker Tina Kutti fra Havforskningsinstituttet håper at flere vil oppdage korallene.
FARGES: Korallene tar ikke skade av fargeblandingen.
FARGES: Korallene tar ikke skade av fargeblandingen.
Tusenvis av år gamle
Korallrevene oppstår når en larve slår seg ned i havet, på et næringsrikt sted.
Så begynner larven å vokse. Først til en gren, deretter til en liten busk. Til slutt kan korallrevet bli flere kilometer stort.
– Fem små koralldyr kan ha slått seg ned for ti tusen år siden, da isen dro seg tilbake. Så har de vokst seg til et stort rev. Noe så gammelt må være verdt å ta vare på, mener Tina Kutti i Havforskningsinstituttet.
Det var fiskere som først oppdaget korallrevene, da koraller satt seg fast i garnene deres.
Norge har verdensrekorder
Langs hele norskekysten finnes det koraller. Tina Kutti mener nordmenn har all grunn til å være stolte.
– I Norge finner vi verdens største kaldtvannskorallrev. Vi har også verdens nordligste korallrev og verdens grunneste korallrev.
– Forskerne må ta litt ansvar for at det er få som engasjerer seg i korallerevene våre. Det er vi som må spre budskapet, sier Kutti.
Her er en oversikt over noen de største oppdagede korallrevene i Norge. Hold datamusen over kartet for å lære mer om de.
Møt Pia Ve Dahlen
Marinbiologen som vil gjøre havet kult og tilgjengelig for alle
Nesten hele planeten er dekket av vann. Likevel vil få føle seg hjemme under vannoverflaten. For Pia Ve Dahlen er et liv tilbrakt kun over vann helt utenkelig.
Pia Ve Dahlen (31) er utdannet marinbiolog. Hun er grunnlegger av den frivillige organisasjonen Passion for Ocean, som motiverer mennesker, og påvirker næringsliv til å ta valg for havets beste. Tidligere i år var hun aktuell med «Planet Plast» på NRK, sammen med Line Elvsåshagen.
Dahlen har viet livet sitt til å gjøre havet kult og tilgjengelig for alle.
Nå er hun på plass på øya Runde i Herøy kommune, på Vestlandet som står henne så nært. Hun forteller varmt om somrene hun som barn tilbragte i fjæra i Haugesund.
– Her fantes alt vi ikke hadde hjemme i Sarpsborg; sjøanemoner, kråkeboller og svarte slangestjerner.
Runde er internasjonalt kjent for fugl. Pia Ve Dahlen står i vannkanten og inspiserer tang. Hun rekker frem en bit.
– Vil noen smake?
– Skjønner ikke hvordan man ikke kan være helt besatt av havet
Pia Ve Dahlen beveger seg i høyden, opp Rundefjellet. Hun står øverst i Lundeura, og skuer utover havet.
– Hvorfor tror du så få er opptatt av havet?
– Det er vanskelig å interessere seg for noe man ikke helt vet hva er. Under vannoverfalten finnes det så utrolig mye, påpeker Dahlen.
Hun mener det er synd om det bare er spesielt interesserte som skal få oppleve dette.
– Det er vår oppgave å løfte det opp fra vannet.
Bekymret for korallene våre
Av med tursko, og på med våtdrakt. Pia Ve Dahlen skal dykke.
– Mange har sett bilder av tropiske korallrev, og vet at de defineres av masse liv og farger. Akkurat sånn er korallrevene i Norge også, sier hun.
Dahlen er bekymret for kaldtvannskorallrevene. Hun forteller at det er funnet seks tusen forekomster langs norskekysten. Kanskje finnes det enda fler.
– Men vi har tatt livet av halvparten av korallrevene allerede, sier hun.
Pia Ve Dahlen jobber for at flere skal elske koraller.
– Ikke bare fordi de er fargerike og fine. Forsvinner korallene, vil også økosystemet rundt bli borte. Dette ser vi i tropeområder, hvor korallene har blitt bleket. Livet rundt er helt dødt.
Striden om Møreblokkene
– Havområdene i Mørekysten er noen av de viktigste områdene å skjerme, sier informasjonssjef Odd Kristian Dahle i Fiskebåt.
Interesse- og arbeidsgiverorganisasjonen Fiskebåt representerer store havgående fiskebåter, og organiserer 200 medlemsfartøy.
Fiskebåt jobber for fiskernes interesser nasjonalt og globalt, og engasjerer seg særlig i oljedebatten.
Åpnes for oljevirksomhet
Tidligere i år slo regjeringen fast at Møreblokkene var blant de havområdene som ikke skal konsekvensutredes for olje- og gassvirksomhet i den inneværende stortingsperioden fra 2017 til 2021.
Noen dager senere snur regjeringen, og sender 178 nye oljeblokker ut på høring.
Flere av blokkene ligger i et sårbart område utenfor Mørekysten.
Informasjonssjef Odd Kristian Dahle i interesseorganisasjonen Fiskebåt.
Informasjonssjef i Fiskebåt, Odd Kristian Dahle.
Odd Kristian Dahle i organisasjonen Fiskebåt mener det er viktig med en størst mulig avstand fra oljeblokker.
– Oljeutslipp og kjemikalier forflytter seg. I havet finnes det ingen vegg som stopper dette. Det vil alltid være en risiko for utslipp, selv om oljenæringen kan stå inne for gode rutiner.
Dahle understreker at Fiskebåt har en pragmatisk holdning til oljebransjen.
– Vi er ikke imot oljen. Vi vurderer fra sak til sak.
Han er helt klar på hvilke områder man bør holde seg unna.
– Møreblokkene og Lofoten er vi helt kategorisk på. Et utslipp her kan ta livet av et helt årskull med fisker, kanskje enda flere. Vern de områdene, så er vi villig til å forhandle om andre steder.
Dahle mener det er viktig at fiskerinæringen prioriteres over oljen.
– Vi kan ikke ta sjanser med det som er vår viktigste ressurs. Fisken har vi levd av fra tidenes morgen. Oljehistorien har et tidsspenn på 70 år. I et historisk perspektiv er oljeeventyret kun et lite kapittel. Å prioritere olje er kortsiktig tenkt.
– Møreblokkene må med i debatten
Når det er snakk om oljedebatten, er det ofte med fokus på Lofoten, Vesterålen og Senja. Organisasjonen Fiskebåt passer på å inkludere Møreblokkene til hver anledning.
– Møreblokkene skal med i samme renn. Det er samme problemstillingen det er snakk om, sier Odd Kristian Dahle i Fiskebåt.
Han tror det er flere grunner til at Møreblokkene ser ut til å bli "glemt" i debatten.
– Lofoten har et sterkt merkenavn for turisme og reiseliv. Blant annet er torskefiske i Lofoten populært. Men Runde har lundefuglen, som er verdenskjent. Forsvinner silden fra Møreblokkene, forsvinner med stor sannsynlighet lunden også.
Vil verne korallrevene
– Vi er opptatt av samspillet i havet. Et økosystem skal fungere sammen. Korallrev har sin funksjon, sier assisterende direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt.
Fiskebåt mener det må vernes en betydelig andel korallrev, og et representativt utvalg typer koraller.
Han tror de fleste korallrevene i Møreblokkene er knust, fra gamle dager av.
– Området har vært utsatt for en sterk brunntråling, spesielt fra tyske og russiske trålere.
Maråk forteller om en annen tilnærming i dag.
– 19 områder har blitt helt stengt for bunntråling, i løpet av de ti siste årene. Reglene er også sånn at om du får mye koraller i trål eller annen redskap, skal du flytte felt. Men vi opplever at det blilr stadig mer stenging av områder med koraller.
Han påpeker at fiskerne ikke har interesse av å fiske i korallrev.
– De river opp trålen, ødelegger og sliter på utstyret.
Nye områder for fiske
Global oppvarming og en stadig smeltende is, er også noe som organisasjonen Fiskebåt er opptatt av.
– Dette gjør at det kan fiskes i nye områder, som har blitt isfrie, sier assisterende direktør Jan Ivar Maråk i Fiskebåt.
Han drar frem avtalen britiske fiskekjøpere, matkjeder og Greenpeace har inngått.
– Det skal ikke selges fisk fra de nye områdene før havbunnen er blitt kartlagt.
Fiskeridirektoratet i Norge jobber også med denne problemstillingen, og kartlegger blant annet hva som finnes av sjeldne koraller i norske hav.
– Før fiskere går inn i et område, skal vi vite hvordan det vil påvirke korallrevene, fastslår Maråk.
Se Havforskningsinstituttet sin video av korallene i Julsundet:
