Kaster plast
i naturen
– Det begynte med to frisbeer. Nå har jeg en hel haug.
Dan Kråkenes gløtter bort på Rotevatnet.
«Men jeg har riktignok kastet vekk noen også.»
Kråkenes setter ned frisbeebaggen, fylt med et titalls neonfargede skjeneplater.
– Nå skal Christoffer kaste, derfor må vi være stille. Det er en slags gentleman's agreement i frisbeegolfen.
Christoffer Holen simulerer kastebevegelsen fire ganger, før han endelig lar den gule frisbeen fly av gårde.
Frisbeen svever over Øyraelva og inn blant bjørketrærene ved Årneset.
«Den ser fin ut! Åh, vakkert!»
Oddbjørn Molvik og Leif Magne Sevaldsen følger opp med sine kast, og så er det Kråkenes sin tur igjen.
«Lykke til!», roper Molvik fra motsatt side av banen.
– Det er første gangen jeg spiller med han som sa "lykke til". Man bygger vennskap i turneringer som denne.
Kråkenes inntar posisjon, roterer rundt sin egen akse med frisbeen hvilende i det bøyde håndleddet, før han, i en brå bevegelse, roterer tilbake og slipper frisbeen.
Kastet får resten av gruppen til å applaudere.
– Nå har jeg vært så heldig at jeg har havnet halvannen meter fra kurven. Dermed kan jeg putte for birdie. Det varmer ethvert frisbee-hjerte.
Kråkenes trenger kun ett kast til, for å få det til å rasle i kjettingen i frisbeegolf-kurven.
Kråkenes, Holen, Sevaldsen og Molvik er fire av de totalt 19 som har møtt opp for å delta på Volda Disk Golf Open, på Rotsetbana ved Årneset.
800 kroner ligger i potten for den som tar den gjeve førsteplassen.
Men Kråkenes tok ikke turen kun for å kjempe om en pallplass.
– Jeg kjenner jo en del av spillerne som er her, og det er noen jeg ikke har en sjans til å slå. Jeg er her mest for å nyte turen og for å konkurrere mot meg selv.
Kråkenes har reist helt fra Fiskarstrand i Sula, utenfor Ålesund.
– Det spiller ingen rolle om man sitter i en rullestol, er ung eller gammel. Det finnes ingen begrensninger for noen som vil begynne å kaste.
Samtalen med fiskarstrandingen settes på pause, mens han leter etter en frisbee som svevde forbi frisbeekurven og inn blant bladene på bjørketrærne.
«Inn i skogen med oss!», ler han.
– Det begynte med at noen kamerater dro meg med. Jeg var i en fase i livet der jeg fikk barn på løpende bånd, og da var det veldig godt å ta seg en tur ut med gutta for å prate og kaste litt samtidig.
Han anbefaler alle til å plukke opp frisbeen.
– Det kan være at det ligger noe latent i oss mennesker; vi liker å kaste ting.
Utkastplassen på den sjette kurven ligger bak lageret, på motsatt side av klubbhuset ved Volda stadion. Der må man kaste over 40 meter, forbi bjørketrær og uten å treffe Øyraelva, for å nå kurven.
Tvers igjennom denne banen ligger imidlertid en del av turveien som går fra Årneset til Volda stadion.
Spillet settes på pause igjen, idet et turlag spaserer inn på banen. Uten at det skaper furore blant frisbeegolfspillerne.
– Frisbeen kan være livsfarlig. Den flyr i over 100 kilometer i timen, og kan i tillegg være spiss rundt kanten. Om man blir truffet av det i hodet kan man bli betraktelig skadet.
Turlaget sin lørdagstur får gå sin gang, uten at frisbeegolf endrer uttrykk til å virke som å være en ekstremsport.
Oddbjørn Molvik inntar utkastplassen og leverer et tilsynelatende godt kast, som Kråkenes responderer på med ros.
«Godt å ha en kommentator», sier Molvik.
Dette er ikke første gang Molvik leverer et godt kast i en frisbeekonkurranse.
Bergenseren deltok i junior-EM i Sveits i 2014, og har også deltatt i flere norgesmesterskap.
– Jeg begynte å kaste i 2010, og startet å konkurrere i 2011. Jeg ble hektet.
Molvik deltok også i NM i august.
– Jeg drømte om å komme topp 10 i NM, men det gikk ikke. Nå håper jeg på å kvalifisere meg til EM i 2022.
– Selv om vi har forskjellige jobber, fritidssysler og livssituasjoner, så kommer vi sammen og går godt overens, sier Kråkenes.
Han finner frem mobiltelefonen sin og leser opp resultatene fra forrige kurv.
«Christoffer med tre kast. Oddbjørn med en vaglete toer. Jeg tok en toer. Mens Leif fikk en fabelaktig fire.»
«Bra vi skal ta en runde til», sier Holen, før firkløveret tar frisbeebaggene på ryggen og begynner den korte gåturen mot neste kurv.
Tekst: Niklas Løkken/Helene Steinfeld Monsen
Foto: Niklas Løkken
