Kystrydderne på

Her går ryddingen raskere enn forventet. Nå vil organisasjonen Fallgard utvide målområdet sitt i prosjektet Rydd Norge.

De grønne markeringene er ferdig ryddede områder på Sandsøya, en av flere øyer på ytre Søre Sunnmøre. Odd Arne Arnesen, daglig leder i Fallgard Kystrenovasjon AS, viser oss kartet.

Film: Egil Trones Christiansen

– Vi ligger veldig bra an, forteller Odd Arne.

Fallgard har ryddet 82 prosent av målområdet sitt. Nå ønsker de utvidelse av området sitt i Rydd Norge-prosjektet.

På Søre Sunnmøre har Runde miljøsenter tatt på seg oppdraget med å rydde kystlinjene for Handelens miljøfond, og prosjektet Rydd Norge. De hyret inn den tidligere frivillige organisasjonen Fallgard. Det siste året har organisasjonen jobbet for lønn, og ryddingen går raskere enn forventet.

– Det er den ytre kystlinja langs Norge som skal ryddes. Rydd Norge satser på å rydde 40 prosent av kystlinja innen utgangen av 2023. Her på Søre Sunnmøre tar vi mange av de ytterste øyene, ut mot havgapet. Vi holder oss til rammene Handelens miljøfond har satt for prosjektet, sier Odd Arne.

Det er en engasjert gjeng som rydder for Fallgard. De motiveres av et nært forhold til naturen. Arbeidsplassen oser av dyreliv, sjøsprøyt og et felles formål om å verne miljøet. Både daglig leder Arnesen og medeier i Fallgard, Hallstein Lynge, tilbringer mye tid i naturen. Forholdet til naturen kommer godt med når jobben innebærer mye tid ute i grått vær.

– Naturen er min lekeplass. Det er dette som gir livet mening, forteller Hallstein. Han unngår helst å høre på musikk eller podcast mens han jobber. Da går han glipp av lydene naturen har å by på.

– Vi ser oter, ørn og sel. Det er en berikelse å oppleve det, sier Odd Arne.

Hallstein Lynge, medeier i Fallgard, peker på en av søppeldepotene som skal hentes av båt.

– Det er mange kilo med plast, sier han.

Etter hvert som de ansatte i Fallgard gjør seg ferdig med et område, kommer de tilbake med båt og henter de store haugene med søppel.

Mikroplasten er verst

Søppelet består av alt mulig, men en versting er plastavfall. Plasten brytes ned over tid og blir mikroplast, små biter på opptil fem millimeter. Mikroplast har lett for å havne i økosystemet, og truer både mennesker og dyr. Målet med prosjektet er å rydde opp gammel plast og annet søppel, og forhindre at det brytes ned i naturen.

– Vi klarer ikke å plukke opp slike småbiter, men om vi plukker opp de større delene så forhindrer vi at også disse blir mikroplast. Problemet er at både fugler og fisk kan spise plast. Magen klarer ikke å løse det opp, og så tetter det seg. Så dør de, forklarer Hallstein.

– Den plasten som ble kastet for 50 år siden, den ligger her enda, fortsetter han.

Hallstein er oppgitt over hvor mye plast vi omgir oss med.

– Vi har mer og mer plast rundt oss. Vi finner flere måter å forurense på også. Gamle dekk som vi har malt opp og lagt på lekeplasser og i kunstgress havner sakte, men sikkert i sjøen, sier han.

Selv om ryddeprosjektet er effektivt, og Fallgard snart er ferdig med det planlagte området, så vil ikke søppelet være borte for alltid.

– Vi har ikke noe alternativ

Mye søppel på avveie blir liggende på avsidesliggende øyer uten veiforbindelse. Rydd Norge-prosjektet omfatter flere slike øyer, der frivillige plukkere ikke kommer frem. Odd Arne forteller at rydding i disse områdene krever planlegging med personell og utstyr. Men, det er været som påvirker operasjonen mest. I dårlig vær kan det være både risikabelt og vanskelig å rydde.

– Det må være fint vær når vi skal på øyene helt ute i havgapet. Vi har avbrutt ryddeoperasjoner fordi det har begynt å snø og sludde. Da ser vi ikke søpla, og det blir glatt i fjæra, sier han.

Søppelet som Fallgard finner langs kysten kommer i stor grad fra fiskenæringen, både privat hobbyfiske og den profesjonelle næringen.

– Vi finner tonnevis med teiner og tau, forteller Ovidie Mari Lynge, prosjektleder ved Runde miljøsenter.

Hallstein viser frem deler av en trålnot. En not, eller et stort fiskenett, kan veie 100 kilo. Det fliser seg opp og blir liggende som enorme mengder mikroplast.

Er det verdt det å bruke tid på å rydde opp, når nytt søppel havner på samme sted?

– Ja, det er det. Vi har ikke noe alternativ. Vi må prøve å fjerne mest mulig, både for dyrelivet og utsikten. Så må politikere forsøke å begrense utslippene, sier Hallstein.

Konsekvensene av plastavfallet er alvorlige for dyr, som kan dø av sult og skader, men forskere finner også plast i mennesker.

– Forskere har funnet plast i blod, lunger og livmor hos mennesker. Dette vet vi ikke hvordan påvirker oss enda, sier Ovidie.

Mikroplast fra en trålnot

Vil rydde mer

Fallgard motiveres av resultater, men også av gode tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen. Frivillige ryddere holder gjerne på lenger inn i fjorden. Derfor passer det godt at Fallgard, sammen med Rydd Norge-prosjektet, stiller opp langs den ytre kystlinja. Den oppgaven løser de bedre enn de selv forventet.

– De frivillige som rydder er også fantastiske, men det er ikke rett at de skal stå for all ryddingen heller, sier Ovidie.

– Vi baserer oss på mindre båter og enklere utstyr, så vi ligger under budsjettet, sier Arnesen. Dette bekrefter også prosjektleder Ovidie. – Vi har brukt mindre penger enn vi trodde, til nå. Det går veldig bra, forklarer hun.

– Vi har ryddet tonnevis med søppel. Det blir en del containere. Det er bra jobba. Vi har en veldig bra gjeng som har blitt veldig flinke, forteller Odd Arne.

Runde miljøsenter og Fallgard ønsker derfor å utvide målområdet sitt, ettersom de ligger godt an med både tid og budsjett.

– Handelens Miljøfond har tidligere gjort oss oppmerksomme på at om det gjenstår tid og midler, så er det muligheter for å utvide ryddeområdet vårt. Det har vi lyst til, for å holde rydderne i aktivitet litt lenger. Vi har ryddet omtrent 33,5 tonn med søppel, som tilsvarer 235 meter med kystlinje. Det blir høyere aktivitet med lønnede arbeidere, fordi folk kan sette av tid til det, i motsetning til når folk drar ut og plukker etter jobb, sier prosjektleder Ovidie.

– Når vi har ryddet et område så er vi ferdige med det, da er prosjektet ferdig. Det vi håper på nå er at vi skal få noen tilleggsområder å rydde. Vi tenker spesielt på noen steder der vi vet at det ligger søppel, men som ikke er inntegnet i prosjektets målområde, forteller Odd Arne.

Så dere vil rydde mer?

– Ja, det vil vi, sier Odd Arne.