LOVENS LANGE ARM?
Et dypdykk i politireformen på Søre Sunnmøre
Nærpolitireformen i Norge, innført i 2015, har hatt som mål å skape et bedre rustet, mer effektivt og lettere tilgjengelig politi her til lands. Fem år senere, er dette blitt en realitet for publikum og politiansatte på Søre Sunnmøre?
31. mai 2015 lanserte Erna Solberg sin regjering en storstilt reform for polititjenesten i Norge. Beslutningen kom som følge av en tre år lang utredningen fra Faremo-utvalget, utnevnt i kjølvannet av terroraksjonene i Norge 22. juli 2011.
Rapporten fra Faremo-utvalget gjorde det klart at politiet hadde et stort behov for styrket kompetanse når det gjaldt digital kriminalitet, bedre kommunikasjons innad i etatene, bedre teknisk utstyr, kortere responstid og nye metoder for å bedre kunne møte og bistå publikum.
Samtidig var effektivisering av tjenesten i fokus. Frigitte ressurser skulle skape nye stillinger og gjøre politiet mer tilgjengelig for samfunnet.
Reformen fikk navnet ”Nærpolitireformen”, med visjon om at politiansatte skulle bruke mindre tid på kontoret og isteden bli mer synlig og ha tettere bånd med lokalsamfunnene.
Kilde: Politiet i Norge Prioriterte funksjoner (19. mar. 2018)
Reformen fikk kritikk under prossesen og motstanderne kalte den "Fjernpolitireformen". En gjenganger var at reformen førte til et svekket politi med færre lensmannskontor, mindre synlighet og dårligere evne til å forebygge kriminalitet.
ER DETTE NOE POLITITJENESTEN PÅ SØRE SUNNMØRE KJENNER SEG IGJEN I?
Solberg-regjeringen ble i stor grad inspirert av Danmark sin reform, gjennomført i årene 2007-2011. Også i nabolandet ble reformen møtt med motstand og kritikk. Det danskene kritiserte og advarte imot, har flere likhetstrekk med det vi har hørt fra politiansatte, forskere og politikere her til lands de fem siste årene.
DEN DANSKE POLITIREFORMEN
I perioden 2007 til 2015 gikk dansk politi gjennom en kraftig sentralisering, det ble kuttet fra 54 til 14 politidistrikter. Målet var å gi lokalt politi større ansvarsområde, bedre kompetanse og større selvstendighet fra rikspoliti.
Reformen møtte fort motstand på grunn av hvordan ressurser og penger ble dirigert til politiet. Kritikerne mente at for mye av midlene gikk til sentrale ledere, byråkrater og administrasjon, kontra nye stillinger i distriktene. En kritikk som også har vært en gjenganger i Norge.
Trykk på grafene over for å se antall politiansatte i Norge, Danmark, og sammenlignet.
Fra 2007 til 2017 økte antall politiansatte med 2500 i Danmark. 1300 av de nye stillingene gikk til jurister og kontoransatte, mens ansatte i operative virksomhet bare økte med 300.
I 2011 fikk Rikspolitisjef Jens Henrik Højbjerg gjennomslag for å bruke lønnsmidler merket til politibetjenter, overført til stillinger i sentrale organisasjoner. Samtidig forsvant kravet om minimumstall for antall politifolk. De frigitte midlene ble brukt til å hente inn flere analytikere, samfunnsvitere og jurister til politiet.
- Prisen for å uthule politistyrken har blitt enorm. Gjenopprettingen kommer til å ta mange år
Han fikk støtte fra Nicolai Scharling redaktør i bladet Dansk Politi:
- Det er rett og slett ikke nok politifolk.
For få betjenter i operative virksomhet i Danmark har gjort at politiansatte nå kan beordres til å jobbe hvor som helst i landet på ubestemt tid. Istedenfor tradisjonen med en markant lensmann som forebygger og knytter bånd til lokalsamfunnet, så opererer dagens danske politiet som en “Task Force”, som rydder opp etter at kriminaliteten har funnet sted. En tilsvarende kritikk har blitt reist i Norge.
- Det er ingen tvil om at reformen har latt lokalt politi i stikken. De store politikretsene gjør det vanskelig å bygge opp kunnskap om nærmiljøet, og det avspeiles i befolkningens opplevelse av et synlig, velinformert politi som de kan gå til.
For å lese mer om Danmarks politireform: TRYKK PÅ KNAPPENE UNDER.
I Norge har forskere gjort lignende funn når det kommer til vår politireformen, en av de er Tom Karp.
Tom Karp er professor ved høgskolen i Kristiania og underviser i ledelsesfag. Han har forsket på reformen og er usikker på om den har gjort politiet bedre rustet.
Karp peker på uttalelser han har fått fra politiansatte og konstaterer at det er splittelse om reformens virkning, og sier at det virker som at reformen gjennomføres godt sentralt, men at det går på bekostning av distriktene.
- De i toppledelsen og fagmiljøer mener reformen er en suksess, mens de som er lenger fra beslutningen og nærmere folk flest mister selvbestemmelse og ressurser.
Professoren mener et lyspunkt i reformen er opprustningen av komplisert politiarbeid med krevende samarbeid fra flere hold. Dette er noe som krever mye ressurser og store fagmiljøer. Dette går derimot ut over andre avdelinger i politiet.
- Ordensvirksomhet, synlig politi og forebyggende arbeid blitt forbigått. Politiet er lenger unna folk enn før, og responstiden er blitt lengre.
Karp kritiserer måten “mannen i gaten” har blitt glemt.
- Graden av alvorlig kriminalitet har økt, men tyngden av det politiet fortsatt bruker tid på, er mindre alvorlig lovbrudd, være tilstede for folk, kjenne lokalmiljøet og knytte bånd.
En gjengående utfordring i reformprosessen har vært det økonomiske. Politiet begynte allerede å kutte kostnader før reformen var ferdig.
Ut i fra det Karp har forstått er det bedre stemning rundt reformen innad i politiet nå enn tidligere, men understreker at enkelte grupper fortsatt sliter.
- Dette gjelder særlig de som er “nederst på rangstigen” og som skal utføre operativt politiarbeid. Særlig er misnøyen stor blant de eldre i politistyrken.
I Innbyggerundersøkelsen for 2019, kommer Sunnmøre ut som den verste landsdelene med tanke på tillit til politiet. Karp tror det kan ha noe å gjøre med hvor mye politiet sees.
- Antallet politiansatte per innbygger er en god indikator på hvordan status politiet har i et området. Hvis folk til daglig ser politibiler og politibetjenter på gata, så har jo det mye å si for trygghetsfølelsen og tilliten til hver enkelt. Dette kommer til å bli en utfordring for politiet i fremtiden.
Figuren under viser antall politi betjenter per 1000 inbyggere i politidistriktene i Norge.
Kilde: Bemanning og dekningsgrad - politiet.no
Da politireformen ble lansert i 2015, var ett av målene at det skulle være minst to politibetjenter per 1000 innbygger innen 2020. Fem å senere kommer Møre og Romsdal dårligst ut.
Politidirektoratet har en praksis med å inkludere byråkrater og kontoransatte i statistikken for antall politiansatte. Det kan bety at antallet politibetjenter per 1000 innbygger er langt lavere enn det kommer fram i grafen.
Dette er en uthuling av Stortingets mål om flere operative politifolk og en utgående polititjeneste. Her kan vi trekke klare paralleller til den danske politireformen.
Det er en veldig omfattende reform og det er vanskelig å konkludere om den har gjort politiet bedre rustet eller flinkere. Men ut fra de uttalelsene vi har fått fra politiansatte, så er er det stor splittelse om reformens virkning. Noen mener den innfrir på alle punkter, andre sier den svekker politiet. Det virker som om reformen gjennomføres godt sentralt, men at dette går på bekostning av distriktene. De i toppledelsen og fagmiljøer mener reformen er en suksess, mens de som er lengre fra beslutningene og nærmere folk flest minster selvbestemmelse og ressurser. Uansett så er det ikke snakk om en “nærpolitireform” vi er vitne til, det meste handler om sentralisering av makt, og utvikling av fagmiljø og kompetanseheving i storbyer.
2. Hvilke sider av reformen har vært positive og hvilke områder har en lang vei å gå?
Opprustning av komplisert politiarbeid med tung og krevende etterforskning som krever samarbeid fra flere hold, mye ressurser og store fagmiljøer, har innfridd i reformen. Politiet er mye bedre rustet til å takle alvorlig kriminalitet, digitale lovbrudd og organisert kriminalitet enn tidligere. Samtidig har ordensvirksomhet, synlig politi og forebyggende arbeid blitt forbigått eller svekket. Politiet er lengre unna folk enn før og responstid har blitt lengre. Kommunikasjonen mellom sentral ledelse og distriktene har også vært alt for dårlig.
3. Er det for mye fokus på å takle alvorlig kriminalitet kontra mindre alvorlig lovbrudd og forebyggende arbeid?
Det ville vært interessant å vite, men det samtidig vanskelig å si nå på. Det er lettere å måle og føre statistikk på alvorlig kriminalitet enn forebyggende arbeid som synlighet, og snakke og knytte bånd i lokalsamfunnet. Graden av alvorlig kriminalitet har økt, men tyngden av det politiet fortsatt bruker tid på, er mindre alvorlig lovbrudd, være tilstede for folk, kjenne lokalmiljøet og knytte bånd. Men dette er som sagt mindre målbart og er ikke like “kult” for politikere og polititopper å vise fram offentlig.
4.Hva blir den største utfordringen framover for reformen?
Helt klart det finansielle. Det har vært en tankegang i politiet at denne omorganisering vil frigi mye ressurser og penger i etaten. Derfor har man allerede begynt å kutte kostnader samtidig som man gjennomfører nærpolitireformen. Det har slått ut feil, fordi man har ikke fått de store effektene enda. Det koster mye penger å implementere et så stort prosjekt og til nå reformen vært underfinansiert. Det har alltid vært en kamp innad i politiet om å ha nok ansatte og ressurser, og der skvises de hele tiden.
4. Så bevilgningene er ikke store nok til å gjennom reformen?
Politikerne sier ja, mens flesteparten innad i politiet sier nei. Den nye politidirektøren, Marie Benedicte Bjørnland, har vært ganske tydelige på at de ikke har nok penger til å gjennomføre reformen. Tidligere var ikke polititoppene så tydelige på det, men det har endret seg mye det siste året.
5. Hvordan er stemningen innad i politiet når det gjelder reformen?
Stemningen blir bedre over tid etter hvert som reformen pågår, men det er fortsatt mange som sliter med å forstå seg på omorganiseringen og hvordan det skal kunne bidra til å gi et bedre politi. Dette gjelder særlig de som er “nederst på gulvet” og som skal utføre operativt politiarbeid. De har enda ikke fått tatt i bruk nytt verktøy, fått til politiarbeid på stedet, bruk av digitale hjelpemidler osv. Særlig er misnøyen stor blant de eldre i politistyrken, de som er litt gammeldagse i vanene og har vært lenge i tjeneste. Samtidig er det en kultur i politiet for å ikke gi uttrykk for misnøye i offentligheten, så det er vanskelig å si noe om det helt konkret. Spørsmålet rundt penger er jo også veldig relevant her.
6. Hva er statusen på nærpolitireformen på Sunnmøre? I innbyggerundersøkelsen for 2019 så scorer politiet lavt på tillit og evnen til å gjøre at innbyggerne føler seg trygg, hva kan det skyldes?
Jeg vet ikke om reformen gjennomføres på andre måter på Sunnmøre, så det kan jeg ikke svare på. Men når det kommer til tillit og hvordan lokalsamfunnet oppfatter jobben politiet gjør, så har tilstedeværelse og synlighet veldig mye å si. Antallet politiansatte per innbygger er ofte en god indikator på hvordan status politiet har i et området. Nå som mye av det forebyggende arbeidet ikke sees like tydelig eller prioriteres mindre, så kommer jo dette til å slå ut på hvordan lokalsamfunnet vurderer politiet. Hvis folk til daglig ser politibiler og politibetjenter på gata, så har jo det mye å si for trygghetsfølelsen og tilliten til hver enkelt. Dette kommer til å bli en utfordring for politiet i fremtiden. Andre viktige faktorer kan være flere tilfeller av dårlig politiarbeid, lav oppklaringsprosent eller maktmisbruk. Her kommer jo problematikken med ressurser, ansatte og penger inn i bildet igjen.
- Undersøkelsen viser det vi har fryktet lenge
Fokuset er rettet mot alvorlig kriminalitet, som gjør at “synlig” politi og lettere tilgang blir vanskeligere. Politiansatte oppgir at de må avvise folk flere ganger i uken.
Basert på en spørreundersøkelse gjort i 2018 av over 4500 politiansatte om politireformen:
90 % mente at tilgjengeligheten til publikum ble dårligere eller den samme som før
I tillegg mente 80 % av spurte politiansatte at reformen ikke gav mening
- Undersøkelsen viser det vi har fryktet lenge. Måten reformen gjennomføres på, gir ikke den nærpolitireformen som politikerne lovet. Vi beveger oss i feil retning. Det er rett og slett ikke nok politifolk til å nå de målene som settes, sier Sigve Bolstad, leder i Politiets fellesforbund til Politiforum.
Kritikeren mener reformens største problemet ligger i at politiet i teorien skal få større frihet og utvidet samfunnsmessig ansvar, men at dette ikke lar seg gjøre hvis ikke ansatte i politiet øker i tritt med de nye oppgavene. Reformen er samtidig kraftig underfinansiert.
- Reformen møter lite motstand innad i Politiet fordi det er ikke kultur for å snakke negativt om politiets utvikling og tilstand for omverdenen. Dette gjøres bak lukkede dører, så fremt det skjer, forteller Cathrine Filstad under framlegging av forskningsrapporten i januar i år.
Mange politiansatte i distriktene klager over for mye sentralstyring og manglende eierskap til egen reform. Det er ikke rom for at det i distriktene satses på de samfunnsområdene hvor de opplever de største utfordringene, sier Filstad og Karp.
- Reformen ville blitt mer omdiskutert hvis flere ansatte i politiet sluttet i jobben, sier Filstad
Karp og Filstads fire anbefalinger til myndigheter for videre utvikling av politireformen:
Dette er ikke en nærpolitireform og bør ikke omtales som det. Reformen handler om sentralisering og opprustningen av kunnskapsbaserte fagmiljø sentralt.
2. Mer fleksibilitet
Det er behov for mer fleksibilitet. Politiansatte i distriktene møter ikke de samme utfordringene som sine storby-kollegaer. Større selvbestemmelse og lokale tilpasninger må prioriteres mer.
3. Flere ledere
Flere ledere i politiet må få større ansvar og myndighet. Samtidig må det kommuniseres bedre mellom ledelse og ansatte omkring reformens mål og hva den innebærer for politiet i framtiden.
4. Mer ressurser
Det er ikke gitt nok tid og ressurser til politiet for å kunne gjennomføre reformens mål og den nye hverdagen den bringer. Reformen bør ikke gjennomføres fortere enn at politiet kan kvalitetssikre de endringene som blir gjort. Samtidig bør politiet i større grad få råderett over hvordan den gjennomføres, slik at den gir mening for de ansatte og samtidig hva som forventes etter at reformen er ferdig.
Reformens mål har vært todelt. Gjøre politiet mer rustet og kompetente for nye typer kriminalitet, og samtidig sikre tilværelse der folk bor. Til nå har det kun innfridd på det første punktet.
Politiet på Søre Sunnmøre
Vebjørn Sjåstad, tillitsvalgt for politistyrkene på Søre Sunnmøre, kjenner seg igjen flere av funnene til Tom Karp. Politibetjenten sier de allikevel har vært heldig i regionen, sett i lys av historier fra andre deler av landet.
- Med tanke på organisering, så har det ikke blitt så store endringer hos oss. Innledningsvis ønsket Politidirektoratet å legge ned lensmannskontoret for Herøy og Sande, men vi kjempet imot og klarte å beholde det.
Ser ikke de store endringene
Politibetjent Sjåstad sier at tettere samarbeidet mellom kontorene i regionen har vært helt nødvendig for å nå de nye kravene. Samtidig har Sjåstad problemer med å se de store virkningene, fem år etter lanseringen av reformen.
- Mye er likt som før 2015. Vi hadde god responstid og oppklaringsprosent før reformen, og den har vedvart. Vi er helt på nivå med byer som Kristiansund og Molde når det gjelder responstid. Oppgraderingen av utstyr og bedre arbeidsmetoder har gjort at vi lettere kan løse saker, men det har gått utover forebygging og synlig politi i lokalmiljøet.
Skakkjørt økonomi
Vebjørn Sjåstad kan fortelle at politireformen startet på verst tenkelige måte for politiet på Søre Sunnmøre.
- Sentraliseringen førte til at vi fikk et enormt underskudd i fanget fra Nordmøre og Romsdal. Vi måtte kutte veldig i kostnader og på et tidspunkt var vi nede i 18 ansatte i utgående tjeneste. Det var beintøft, med mye overtid og sykemeldinger, og tilbudet var betydelig dårligere enn før reformen.
Sjåstad kan samtidig fortelle at flere har slitt med å finne sin plass under reformen.
- Trenden er den samme som i resten av landet. De i operativ tjeneste er mindre fornøyd enn spesialister i fagfelt. Mange har slitt med å forstå hva og hvem de skal forholde seg til.
En lettere hverdag
I 2020 er situasjonen langt lysere for politiet på Søre Sunnmøre. Sjåstad sier at økonomien er under kontroll, og at stillinger og ressurser nå øker.
- Vi opplevde en voldsom nedgang i startfasen av reformen. Vi har fått kontroll på de utfordringene nå og tilbudet er blitt bedre.
- Hva blir de største utfordringene i fremtiden?
- Etterforskning. Det er høye krav når det kommer til avhør av barn, familievoldssaker og andre krevende forhold. Flere ressurser og ansatte samt god kompetanse, kommer til å bli viktig fremover.
Med tanke på organisering og administrasjon, så har det ikke blitt så store endringer for oss. Innledningsvis ønsket POD å legge ned lensmannskontoret på Fosnavåg, det var vi i mot og kjempet for å beholde denne enheten for Herøy og Sande. Det klarte vi, og i ettertid har vi knyttet tettere samarbeid mellom lensmannskontorene i Volda/Ørsta, Ulstein/Hareid og Herøy/Sande, særlig med tanke på etterforskning og operativt arbeid. Det har vist seg avgjørende for at vi skal nå de målene og kravene som er forventet av oss. Hvis jeg skal trekke fram noe negativt reformen har ført med seg, så må det være det økonomiske. Reformen har bidratt til en større sentralisering av politiet i fylke, og gjorde at vi på Sunnmøre fikk et enormt underskudd i fanget fra Nordmøre og Romsdal. Da måtte vi gjøre kraftige kutt, og i politiet kan det nærmest utelukkende gjøres i stillinger. Over 80 prosent av budsjettet går til lønninger. På et tidspunkt var vi nede i 18 ansatte i utgående tjeneste for hele Søre, som gjorde ingen kunne få fri, alle måtte jobbe overtid og vi hadde mye sykemeldinger. Det har vært beintøft, men nå ser vi ting begynner å bli bedre. Underskuddet er på vei bort, vi har flere ansatte innen operativ tjeneste og flere etterforskere.
2. Hva er den største endringen som er blitt gjort for Søre Sunnmøre med tanke på hvordan dere arbeider?
Det å gi oss bedre teknisk utstyr og bedre kompetanse til å gjøre politiarbeid på stedet. Nå har vi som oftest mulighet til å gjøre unna alt arbeid før vi kommer tilbake til stasjonen for å skrive rapport. Før måtte vi ofte tilbake å hente inn mer fakta og informasjon, som gikk utover ressursbruk og oppklaring av saker. Bedre utstyr og flere etterforskere har gjort at denne typen politiarbeid har blitt lettere takket være politireformen.
3. Hvordan er tilbudet i dag på Søre Sunnmøre kontra før nærpolitireformen?
Mye likt som før reformen. De økonomiske utfordringene vi hadde med underskuddet fra Romsdal og Nordmøre og med mye nedbemanning, gjorde at tilbudet en periode var dårligere. Dette kom tydelig fram i tilbakemeldinger fra publikum når det gjaldt både tilgjengelighet, trygghetsfølelse og tillit til politiet. Det med opprustning av spesialenheter og teknisk utstyr har gjort at vi nå bedre klarer å løse saker og takle kriminalitet, men det er samtidig ressurs- og tidkrevende. Dette går utover forebyggende arbeid som for eksempel synlig politi og da blir det feil å kalle dette for en nærpolitireform.
4. Hvordan er det med responstid og dekningsområde på Søre Sunnmøre i dag, med tanke på at politibilen er blitt det nye “kontoret” etter reformen?
Jeg vil si at responstiden er den samme som før reformen, og den er god. Det skyldes at vi samarbeider godt på tvers av lensmannskontorene når det gjelder alarmerende tjeneste og at vi er gode til å posisjonere oss i området vi skal dekke. Det skal sies at vi ligger litt bak de målsetningene som er satt i forbindelse med reformen, men samtidig er vi helt på nivå med byer som Molde og Kristiansund når det gjelder responstid.
5. Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra ansatte i politiet når det gjelder politireformen?
Det varierer veldig. Enkelte er positivt innstilt, mens andre er kritiske og forstår ikke hva og hvem de skal forholde seg til. Mange sliter med å finne plassen sin i en så omfattende prosess. Jeg opplever likevel at de fleste jeg snakker med på Søre, er fornøyde med reformen så langt. Trenden er den samme som i resten av landet, de i operativ og utgående tjeneste er mindre fornøyd, mens spesialister i fagfelt er mest fornøyde. Når det sto på som verst med nedbemanninger og budsjettkutt, så gikk det utover arbeidsmiljøet, spesielt mellom ledelse og ansatte. Miljøet har blitt bedre nå som vi har flere ressurser tilgjengelige og kan ansette flere.
6. Hva blir de største utfordringene i fremtiden? Hva må vektlegges i større grad for å nå de målene og forventningene dere har?
Det er etterforskning. De har mye krav når det kommer til å tilrettelegge avhør av barn, familievoldssaker og andre krevende forhold. Ressurser, ansatte og god kompetanse på slike felt kommer til å være viktig fremover.
7. Hvordan er det med oppklaring av saker for politiet på søre Sunnmøre nå kontra før reformen?
Vi på Søre Sunnmøre har hatt veldig god oppklaringsprosent og hatt grønne tall lenge. I enkelte krevende etterforskningssaker har det hendt at tidsfrister har godt ut, men alt i alt er vi gode på å løse og takle de sakene vi har. Det å ha riktig kompetanse, godt utstyr og gode rutiner er som sagt viktig for å kunne nå de målene og kravene som settes. Oppklaringsprosent er lettere å forholde seg til og studere enn for eksempel forebyggende arbeid som synlig politi og tette bånd til lokalmiljøet, men det er ikke like håndfast.
8. Føler dere at dere får gehør fra ledelsen på de tilbakemeldinger dere gir? At de tar de til følge og gjør justeringer?
Vi vinner ikke alle kampene og får ikke gjennomslag på alt vi legger fram til ledelsen, det kan vi ikke forvente. Vi føler uansett at vi får være med i på å bestemme hvordan arbeidsdagen vår skal bli og at meningene våre høres og respekteres av ledelsen. Det er i hvert fall slik jeg føler det, basert på de meldingene jeg har fått. Så handler det også om å se ting i det lange løp, og det å gi justeringer og nye arbeidsmetoder tid.
I Norge har politiet innført krav til responstid, slik at befolkning kan vite når de kan forvente at politiet kommer når det haster.
Kilde: Statistikk for politiets responstid- politiet.no
I Møre og Romsdal ligger politiet ett minutt bak kravene som er satt gjennomsnittlig. Kravene er basert på hva politiet har levert tidligere. De ser på tidligere responstider mellom distrikene og dermed setter ulike krav for responstider.
– Felles metode for måling av politiets responstid er innført i alle politidistrikt. Mer og bedre data om hva som kan påvirke responstiden vil gi godt grunnlag for læring, evaluering og bedre styring av politiets operative ressurser, skriver Politidirektorator.
Figuren viser politiets responstid i 80 % av hasteoppdragene i perioden 2015-2019 totalt i Norge.
Kilde: Statistikk for politiets responstid - politiet.no
Unn Alma Skatvold er nestleder i Politiets fellesforbund (PF) og mener politireformen er problematisk på flere punkt.
Skatvold sier at reformen ikke har blitt tatt særlig godt imot av PF etter at den trådte i kraft. Spesielt peker hun på at dette ikke er en nærpolitireform, og at medlemmene ikke kjenner seg igjen i de lovnadene som kommer fra sentrale hold.
- Flere føler at de har blitt fjernere fra ogmindre tilgjengelig for publikum. Distriktene blir ikke prioritert, og oppgraderingene gjøres hovedsakelig i spesialfelt og i storbyene.
PFs opplevelse av reformen er etter alle varemerker veldig ulik den toppledelsen i Politiet opplever, understreker Skatvold, og sier at tilliten mellom ansatte og ledelsen til tider har vært veldig slitt. Likevel har PF klart å styrke forholdet over tid.
- Vi har fått gjennomslag på at det må komme tydeligere informasjon nedover rangstigen. De ansatte har fått bedre innføring, mer tid og større råderett i hvordan prosessen gjennomføres. Dette har vært helt nødvendig for å sikre at reformen har hatt noe virkning, og for å hindre et enda dårlige forhold mellom ledelse og ansatte.
- Hva mener dere må vektlegges mer i fremtiden med tanke på reformen?
- Alt for mange politiutdannede står uten jobb, til tross for behovet for flere ansatte i politiet. På de tre siste kullene fra Politihøgskolen, så står til sammen et helt kull uten jobb. For den enkelte borger så har det mye å si at politiet faktisk kommer når de føler at de har behov for oss.
At dette ikke er en nærpolitireform og at våre medlemmer ikke kjenner seg igjen i de lovnadene som kommer fra sentrale hold. Flere føler at de har blitt fjernere og mindre tilgjengelig for publikum. Distriktene blir ikke prioritert og oppgraderingene gjøres hovedsakelig i spesialfelt og i storbyene.
2. Opplever politiansatte at forebyggende arbeid ikke vektlegges og at fokuset fremover blir å takle kriminalitet etter at den finner sted?
Mange opplever at reformen gjør at synlig politi og tettere bånd med lokalsamfunn ikke ansees som like viktig som tidligere. Dette er noe vi i PF advarte mot før reformen startet og som vi nå dessverre opplever skjer. Problemet finnes ikke bare i distriktene, men også i byene. Lederen for lokallaget i Oslo gikk nylig ut i media og sa at de løper fra åsted til åsted. De har ikke tid eller ressurser til prate med folk, de må bare haste videre til neste oppdrag. Forebyggende arbeid er ikke lenger en prioritering.
3. Hvordan reagerer sentrale ledere på disse tilbakemeldingene? Opplever PFs medlemmer at de blir hørt og er det blitt gjort noen endringer i reformen etter at disse meningene ble gitt?
PF har sagt flere ganger at toppledelse rosemaler reformen, mens de sier at vi svartmaler. Politidirektoratet (POD) har nærmest blitt et skjellsord i politimiljøet, fordi ansatte føler POD ikke hører på tilbakemeldinger eller endrer fremgangsmåte. Tilliten mellom ansatte og ledelse har til tider vært veldig slitt. Mye skyldes det voldsomme tidspresset i startfasen, da politikere og toppledelse hadde et stort behov for å vise handlekraft etter 22. juli. Heldigvis har PF klart å få gjennomslag på at det må komme tydeligere informasjon nedover rangstigen. De ansatte har fått bedre innføring, mer tid og større råderett i hvordan prosessen gjennomføres. Dette har vært helt nødvendig for å sikre at reformen har noen virkning, og for å hindre full klinsj mellom ledelse og ansatte.
4. Er det en trend i hvilke ansatte som er fornøyde med reformen og hvilke ansatte som er misfornøyde med reformen?
De i politiet med spesialkompetanse virker veldig fornøyd med reformen, de har fått større miljøer, bedre arbeidshverdag og flere ressurser. De i operativ tjeneste, den “vanlige” politibetjent, har derimot fått en tøffere hverdag med mindre tid og færre ressurser. Distriktene har opplevd en uthuling av tjenesten, der de ressursene som blir igjen etter en opprustning av storby-politi og fagmiljøene, spes utover de resterende avdelingene. Det har blitt lagt igjen for lite til den publikumsrettede tjenesten, som har slått ut på trygghetsfølelse og tillit til politiet blant folk. Dette gjelder både i by og i distrikt.
5. Hva mener dere må vektlegges mer i fremtiden med tanke på reformen?
Flere ansatte og større ressurser til synlig og forebyggende politi. Alt for mange politiutdannede står uten jobb, til tross for behovet for flere ansatte i politiet. På de tre siste kullene fra Politihøgskolen, så står til sammen et helt kull uten jobb. Det må endres. Hvis vi ikke prioriterer utgående tjenester mer enn i dag, så kommer bare tilliten og politiets omdømme til å synke mer i årene som kommer. For den enkelte borger så har det mye å si at politiet faktisk kommer når de føler at de har behov for oss.
En sektor som har blitt preget av politireformen sin innmarsj er Brannvesenet.
Brannsjef i Volda, Roy Inge Heltne, har jobbet i Brannvesenet i en årrekke og synes det synd slik situasjonen har blitt i dag. Færre lensmannskontor og dårlig bemanning på Søre Sunnmøre gjør at Brannvesenet må bistå mer enn før, spesielt ute på bygdene.
- For å være ærlig merker vi det ikke så mye her i sentrum, men man merker det på utkantene, ute på bygdene. Det er ikke alltid politiet er tilgjengelig der ute som de var før. Så det er korrekt av vi må gjøre flere politioppgaver enn før.
Har ikke kompetanse
Heltne påpeker på at de verken har kompetanse eller erfaringen til å utføre politiarbeid, men at de likevel har gjort det.
- Jeg synes det er underlig sånn som det er nå. Vi har jo gjort trafikkdirigering, vært på bilulykker og delvis etterforskning – noe vi egentlig ikke skal holde på med.
- Har dere gitt tilbakemeldinger til politiet med tanke på dette?
- Ja, det har vi. Dette har jo foregått en stund nå. Det det virker som at de fleste kommunene har resignert. Vi prøver jo å gjøre så godt vi kan med å assistere, og det er ikke noe stort problem der vi befinner oss foreløpig, men man skulle jo gjerne ønske det var bedre. Vi samarbeider tett med politiet lokalt, så dette går på ressurser.
For å være ærlig merker vi det ikke så mye her inne i sentrum, men man merker det utkantene, ute på bygdene. Det er ikke alltid politiet er tilgjengelig der ute som de var før. Så det er korrekt at vi må gjøre flere politioppgaver enn før.
2. Går det ut over deres egentlige arbeid?
Nei, ikke sånn direkte. Men jeg synes jo det er underlig sånn som det er nå. Staten burde nok gå inn i kommunene og se på hva de kan gjøre. Vi har jo gjort trafikkdirigering, vært på bilulykker og delvis etterforskning. Noe vi egentlig ikke skal holde på med. Men det er ikke noe stort problem, vi er heldige vi i Ørsta og Volda.
3. Har dere i utgangspunktet kompetanse til å utføre politiarbeid?
Nei, det har vi ikke. Vi har kompetanse til å assistere politiet, eller bistå de.
4. Gir dere noen tilbakemeldinger til politiet med tanke på dette?
Ja, det gjør vi. Det har jo foregått ganske lenge dette her nå. Men det virker som at de fleste kommunene egentlig har resignert. Vi prøver jo å gjøre så godt vi kan med å assistere, og det er ikke noe stort problem der vi befinner oss, men man skulle jo ønske det var bedre. Vi samarbeid jo med politiet lokalt, så dette går på ressurser.
Vi kontaktet justis- og beredskapsdepartementet for å høre deres tanker rundt forskningen og de tilbakemeldingene vi fikk fra politiets egne ansatte på Søre Sunnmøre:
Politireformen gir resultater, men det er for tidlig å si noe entydig om effekter.
Regjeringen publiserte en pressemelding om politireformen 5. Mai i år. Der poengterte de at politiet totalt sett leverer bedre tjenester nå, enn for fem år siden, men at det stilles spørsmål ved bedre tilgjengelighet og tilstedeværelse ute i kommunene.
FOR HELE PRESSEMELDINGEN OG RAPPORTEN: TRYKK UNDER
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/politireformen-gir-resultater/id2701092/
Av 3807, 3814 og 3827
Built with Shorthand