– Mannlige rollemodeller i barnehagen er spesielt viktig for barna som kun opplever å ha en mor rundt seg, mener Nachtigall.

Jørgen Aleksander Øveraas Haga fra Kløfta hadde søkt seg inn på tollerutdanning ved Universitet i Stavanger, men på grunn av det høye søkertallet endte han opp med en restplass på barnehagelærer i Volda.

– Jeg var veldig usikker på om dette var noe for meg. Det var en usikkerhet rundt det å jobbe med barn, og om jeg var trygg nok til å kunne stå som omsorgsperson, forklarer Haga.

– Jeg har ikke mye erfaring med barn, og man blir usikker på det man ikke vet så mye om, legger han til.

INNSTILLING: Haga sin usikkerhet ble brått snudd om til mersmak. FOTO: Sinikka R. Dahl

Barnehagelærer-studiet i Volda består av mye praksis, og allerede seks uker inn/ut i studiet blir studentene sendt ut i den første praksisperioden. Det var da tvilen rundt studiet ble snudd om til sikkerhet og mersmak.

– Så fort jeg fikk oppleve det foreleserne har pratet om; den kjærligheten og aksepten man får fra barna, og ikke minst hvor viktig jeg blir i deres hverdag, skjønte jeg hvor givende arbeidet var, smiler han.

Der noen får mersmak, får andre avsmak

På barnehagelærer-studiet i Volda er det til sammen 138, av dem er 20 menn. Av de seks påmeldte mannlige studentene i førsteklassen i høst var det fem som dukket opp første skoledag. Neste dag var det kun fire igjen.

Haga tror at mye av grunnen til at flere faller av er fordi de ikke vet helt hva de går til.

– De hadde kanskje litt feil innstilling og skulle jo «bare jobbe i barnehage». Det er mye mer teori enn man tror. Man kommer inn i uke tre og hører om åtte forskjellige filosofer med teorier om hvordan hverdagen til et barn henger sammen, og det kan virke avskrekkende for flere, forklarer han.

– Om man tenker «jeg skal bare lage snømenn med unga, hvorfor skal jeg bry meg om hva en franskmann på 1800-tallet sa?», da blir det vanskelig, legger han til.

Etter første praksisperiode avsluttet to av de gjenværende fire mannlige studentene studieløpet sitt i Volda. Nå er det kun Haga og Brede Leander Yri Tommerstøl som er igjen i førsteklassen. I motsetning til Haga, var Tommerstøl trygg i sitt valg om å starte på barnehagelærer-bacheloren.

– På videregående gikk jeg barn- og ungdomslinjen, og det var da jeg forsto at dette var det riktige valget for meg, smiler Tommerstøl.

«Barnehagetantene» er et begrep mange fortsatt bruker

At det har vært et fåtall av mannlige søkere til barnehagelærer-studiet har lenge vært en trend. Studieleiar for barnehagelærer-utdanningene ved Høgskulen i Volda, Elisabeth Welle, ser viktigheten i å få flere menn ut i disse yrkene.

– I alle lærer-yrker er det et stort flertall av kvinner, men barna trenger rollemodeller av alle kjønn helt fra barnehagen til de er ferdige på videregående, mener hun.

FORNLØYD: Tommerstøl føler han har valgt den rette utdanningen for seg. FOTO: Sinikka R. Dahl

Som barn hadde Haga selv ingen mannlige lærere, verken i barnehagen eller på barneskolen. Han mener at fordommer rundt omsorgsyrker blant menn kan være en av årsakene.

– Aksepten i guttegjengen har kanskje ikke kommet så langt som man skulle ønske. Jeg tror generelt at det er litt sånn at omsorgsyrker ikke blir sett på som mandig-nok yrker, sier han.

Fordommene skyldes utdaterte kjønnsroller, mener Haga, og det sitter igjen på flere grupper i samfunnet- ikke kun i guttegjengene.

– Sist Erna Solberg var statsminister brukte hun utrykket "tantene i barnehagen"i en tale, og dette er en trend som må snus i alle nivåer i samfunnet, mener han.

– For det første er det ikke kun «tantene», det er folk av begge kjønn, og det er lærere- vi tar en utdanning, og vi sitter på veldig mye kunnskap!

– Om du vasker her på skolen er du vaskepersonell, det heter ikke vaskedame lenger. At «tantene» i barnehagen også brukes i en statsministertale; det er skuffende.

FOTO: Sinikka R. Dahl

En ond sirkel

Ifølge Utdanningsdirektoratet var kun 10,9 prosent av de ansatte i norske barnehager menn, og i Møre om Romsdal var prosenten lavest, kun 7,3 prosent .

Nils Magne Magerøy er høgskulelektor og underviser samfunnsfag for barnehagelærer-studentene. Magerøy har selv gjort seg opp noen meninger om hvorfor menn unngår å søke seg inn på studiet.

– Det går fra få menn til færre. De potensielle søkerne vet at de skal inn i et kvinnedominert yrke, og frykter å komme inn i et miljø uten mannlige kollegaer, sier han.

Haga sine medstudentene Ela Nordegnen, Ida Sølberg og Jutta Nachtigall er enige i at barna har godt av mannlige rollemodeller i barnehagen.

– Mannlige rollemodeller i barnehagen er spesielt viktig for barna som kun opplever å ha en mor rundt seg, mener Nachtigall.

– Barna er de som skal representere samfunnet etterhvert, om det ikke er mannlige rollemodeller fra tidlig alder, kan det påvirke barn negativt, legger Nordengen til.

– Et annet pluss for mennene i yrket er at de blir svært populære blant barna, smiler Sølberg.

Haga hadde sin første praksisperiode i Hovdebygda barnehage og der var det flere mannlige ansatte, noe både han og barna satte pris på.

– Jeg så hvordan barna fikk muligheten til å se en som var lik seg selv- og barn som lærte å ta etter eksemplene. Som barn ender man opp med å herme etter ting som man kjenner seg igjen i, forklarer han.

– Det å se menn som er snille, omtenksomme og empatiske vil igjen føre til at dette blir kopiert av barna, legger han til.

En ny satsning

Høgskulen i Volda ønsker å øke antallet studenter ved lærer-utdanningene, og har nå startet en ny satsning- LærariNordvest. Målet er å rekrutter dyktige lærere, for å sikre at grunnskolen og barnehagen på nordvest har nok lærere i framtiden.

– Vi er ved godt mot. Nå holder vi på å reise rundt på rekrutteringsmøter, og håper at vi får hanka inn mange som allerede er ute og prøver seg i yrket, forklarer hun.

Da Welle startet å jobbe ved Høgskulen i 2010 var det vanlig at det satt 60 til 80 studenter i klasserommet ved første studiedag.

– Vi ønsker oss opp dit igjen, og det har vært et mål om at minimum 20% menn skal ut å jobbe i barnehagene, gjerne flere, smiler hun.

Jobben er ikke ferdig etter rekrutteringen. For høgskulen er det viktig å skape et godt miljø for alle studentene, og skape trygghet for mindretallet som er menn.

– Det vi har gjør er for eksempel at vi passer på at vi samler flere menn i samme læringsgruppe, sånn at de er trygge på at de er flere sammen. Vi passer også på at mennene får en praksislærer av samme kjønn i løpet av studiet, forklarer hun.

Welle tror at mannlige søkere kan være for lite opplyst om hvordan en hverdag ute i yrket ser ut.

SMILER: Høgskulen er ved godt mot når det kommer til rekruttering av nye studenter. FOTO: Sinikka R. Dahl

– Som barnehagelærer får du styre din egen hverdag selv. Du kan bruke interessene dine, og det kan jeg se for meg at mange av mennene ønsker og, sier hun.

– Du kan bruke dine interesser i yrket hver eneste dag, og det er ingen sjef som forteller deg i detalj hva du skal gjøre, legger hun til.

Haga har selv gjort seg opp en mening om hva han mener kan øke interessen for studiet blant menn.

– Jeg tror det er en del gutter som hører ordet «barnehage» og mister litt av lysten bare der. Om man får ut mer informasjon ut om hva studiet egentlig går ut på, og setter fokuset på lærer-delen av tittelen, vil det bidra til å øke søkertallet, forklarer han.

– Barnehagelærer er et pedagogisk studie som kommer med veldig mye nyttig og spennende kunnskap, understreker han.

– Om flere hadde prøvd det, tror jeg at mange hadde blitt overrasket over hvor godt de hadde likt det, avslutter han.