Med ordet som våpen

Ali Fraz Bhatti er på et TV-oppdrag for mediekanalen City News Network. En tom gate i Pakistan blir snart fylt opp av en stor protestgruppe.

Noen i gruppen får øye på bilen der Ali og tre andre fra TV-kanalen sitter. Mobben nærmer seg. Ali blir gjenkjent.

"Du er den liberale fyren som er imot islam", sier han. De kommanderer Ali og de andre ut av bilen, og tar telefonene deres. Etter en stund får kollegaene lov til å dra, men Ali må bli igjen.

Ekstreme slagord ropes mens de slår Ali så hardt at han faller på bakken. Gruppen fortsetter å sparke og slå før de bærer han inn i bilen.

Ali er nesten bevisstløs, men får fremdeles med seg hva de prater om. I forsetet diskuterer gruppemedlemmene om de skal drepe han eller ikke. De drar han ut på gata igjen. Så tenner de på og lar bilen stå i flammer.

En i gruppen får plutselig et signal om å ikke drepe Ali. Noen er redd for at det kan sette gruppen i dårlig lys. Ali kjenner spark mot kroppen nok en gang, men etter hvert slutter de, og han blir liggende på fortauskanten alene. Ropene fortsetter nedover langs gaten. Så blir det helt stille.

Fire år senere befinner han seg i en romslig studenthybel i Volda. De fargede gardinene er dratt til side, og et lite lysglimt fra solnedgangen treffer ansiktet til Ali. Blikket hans beveger seg ut mot vinduet hvor han kan se utover fjorden. Han forteller om en barndom preget av gode vennskap, familierelasjoner og sterke minner. Sammen med sin mor og to søsken vokste han opp i en liten landsby i Pakistan, der de eide en lite jordlapp hvor det ble dyrket hvete og ris. Frykten for at kriminelle grupper ville komme og presse dem bort fra gård og grunn, førte til at Ali måtte flytte vekk fra barndomshjemmet.

Ali var bare fire år da faren hans døde. Da han var elleve år gammel dro moren til Norge, og han og søsknene flyttet inn på et ettmannsrom sammen med sin bestemor.

- Jeg husker fortsatt øyeblikket som om det var i går. Jeg gråt mye, men lillesøsteren min var enda mer knyttet til moren vår og synes nok det var enda tøffere. Men til tross for savnet av moren var det fint å bo sammen med bestemoren.

- Hun er en superkvinne på mange måter, og fylte både mor og fars-rollen. Hun bor fremdeles i Pakistan, sier Ali.

Vegen videre

Den unge gutten ble tidlig engasjement i politikk og nyheter, og i Pakistan tok han en bachelor innenfor journalistikk og massekommunikasjon. Videre tok han en master i PR og reklame. Ali er flink i det han gjør, og etter hvert åpnet dørene seg for å jobbe i lokal-tv.

- Jeg startet faktisk å jobbe som nyhetsreporter i et av Pakistans største mediehus, City News Network. Etter en stund begynte faktisk folk å kjenne meg igjen, smiler han.

Ali blir sendt ut på mer hverdagslige saker, men etter hvert begynner han også å dekke politisaker.

Så begynner Ali å skrive på sitt lokale språk for en stor nettavis i Pakistan. Han ønsker å fortelle om utfordringene med ekstreme religiøse grupper og opplyse folk om hva disse sto for. Dette ble vendepunkt i karrieren, og Ali sin hverdag blir umiddelbart farligere.

- Jeg hørte mange historier fra ulike journalister og visste at dette var et risikofylt område å dekke. Likevel skjønte jeg nok ikke helt alvoret i starten, forteller han.

- På den tiden var jeg ung, og mindre redd. Bestemoren min rådet meg fra å fortsette med journalistikk, men det føltes for viktig til å slutte med. Jeg visste at det jeg skrev ikke kunne endre dette systemet, men det var allikevel viktig å drive med folkeopplysning.

Pen international er en organisasjon jobber for ytringsfriheten rundt om i verden.

Jan Harald Landro er leder i Norsk Pen Avdeling Vestlandet. Han bekrefter at opplevelsene til Ali ikke er uvanlig og at dette faktisk er hverdagen for mange journalister i verden.

- Journalister og enkeltmennesker som våger å ytre seg til tross for risikoen det gir, er enormt viktig, sier Landro.

- Uten disse menneskene blir det krise. Dersom autoritære regimer kan ture fram som de vil uten motstand, og kritisk opposisjon blir brakt til taushet, er det ødeleggende for alle land, fortsetter han.

Han mener det er vanskelig for oss i Norge å ane hva mange av disse menneske utsetter seg for.

Videre forteller han at antall drepte journalister er stigende. I årene 2006-2020 ble det ifølge UNESCO drept over 1200 journalister for å ha rapportert nyheter og brakt informasjon ut til publikum. Ni av ti journalistdrap blir ikke oppklart, og de skyldige slipper derfor unna uten straff.

Pressefoto: Jan M. Lillebø

Ønsket å flytte

En liknende kidnapping-episode får Ali til å revurdere planene sine om å fortsette som journalist i Pakistan. I 2019 bestemmer han seg for å flytte til Sverige. Et år senere flytter han til Norge for studere media i Volda.

- Jeg elsker hjemlandet mitt, og det var ikke enkelt å forlate det. Samtidig er jeg blitt veldig glad i Norge, og jeg er heldig som fikk flytte til Volda. Alle her er veldig hyggelige og imøtekommende, avslutter Ali.

Han forteller at de skumle opplevelsene av og til kommer tilbake til han når han har mye tid til å tenke, men at det er mye i bygda som gir han glede. Blant annet er Ali som oftest å finne på kjøkkenet med grytehansker og eksotiske ingredienser. Stiene langs voldafjorden besøker han ofte for å lete etter fiskelykken.

I dag skriver han fremdeles i den pakistanske nettavisen, men er redd for å dra tilbake til hjemlandet da han frykter for livet sitt.