For Signe er det vanskelig å håndtere ting hun ikke er forberedt på. Jo mer hun kan kontrollere og planlegge, jo bedre.

Diagnosen uspesifisert autisme ble forklaringen på hvorfor noen ting har vært vanskelig for Signe i oppveksten. Hun forstod endelig hvor kaoset i hodet kommer fra.

– Det forklarer hvorfor jeg er litt annerledes, sier hun.

Med rutiner

som superkraft

Rundt én prosent av befolkningen har autisme. Signe fra Hareid er en av dem.

Tekst: Andrea Holm Tanderø og Alexander Ormbostad Stadsvik

Foto: Andrea Holm Tanderø

2. april markeres verdens autismedag.

Autisme er et spekter av utviklingsforstyrrelser som kan gjøre det vanskelig å forstå og tolke sosiale situasjoner. De siste årene har forekomsten av autismespekterforstyrrelser økt. Forskere mener det skyldes endrete diagnosekriterier, økt oppmerksomhet og kompetanse om diagnosen.

– Vi markerer dagen idag for at flere skal få en forståelse av utfordringene til de som har autisme. Spekteret er veldig bredt, sier leder i autismeforeningen i Møre og Romsdal, Frank- Morten Jørgensen.

Han forteller at autisme kan se veldig forskellig ut:

– Det er noen autister som ikke har merkbare utfordringer, fungerer helt greit og klarer seg fint. Og så er det noen som ikke har språk. Det er som oftest kun de som har det verst vi kan se.

Det er flere gutter enn jenter som blir diagnostisert med autisme. Signe var 22 år da hun fikk diagnosen. Det er ikke uvanlig at det kan ta lang tid før kvinner blir diagnostisert.

– Det er lettere å fange opp autisme hos gutter. Jentene gjør ikke alltid så mye ut av seg. De blir misforstått. De er stillere. Guttene med synligere utfordringer blir tatt hånd om først, sier Jørgensen.

På fritiden liker Signe alt som har små detaljer og krever god planlegging. Nå jobber hun med et stort brodert bilde av en pegasus med tråder i alt fra toner av blå til den den lyseste rosa.

Om det skjer noe Signe ikke er forberedt på, kan hun bli veldig overveldet og lei seg. Men det er ikke alltid det synes like godt. Når hun er ute blant folk later hun som ingenting.
– Om noen spør om det går bra svarer jeg ja, men innerst inne kan det storme. Da kan jeg grine når jeg kommer hjem og føle at alle følelser sitter utenpå kroppen.

Hun får hjelp av bo- og habiliteringstjenester i Hareid til å sortere tankene sine. Hun kaller det “å bli realist” igjen.

Signe mener likevel at livet ser ganske likt ut med og uten autisme. Så lenge ting går som planlagt.

– Min og din dag kan være lik, men jeg trenger kanskje litt mer tid til å slappe av der ingen avbryter pausen. Da kan jeg lade batteriene mine, forteller hun.

–Så lenge det er orden og struktur kan en med autisme gjøre hva som helst. Rutiner, rutiner, rutiner. Det er gull verdt, sier Erlend Remøy (61).

Erlend har ikke autisme selv, men har mer erfaring med diagnosen enn de fleste.

Han har en datter og et barnebarn som begge har autisme. For Erlend er det viktig å spre budskapet om hva autisme faktisk er.

– Det er mange som sliter med det uten å vite hva det er for noe. De kan bli 20-, 30- og 40 år gamle uten å vite hva det er for noe som de sliter med.

Han mener at samfunnet er preget av mye uvitenhet rundt diagnosen, og at det egentlig er få ting som skiller de med og uten autisme.

– Jeg og datteren min tenker nokså likt, men hun har vanskeligere for å tilpasse seg uforutsette ting. Hvis noe uforutsett skjer med henne så takler hun det ikke.

Erlend merket tidlig at det var noe som plaget datteren. Hjemme var hun som alle andre barn, men sosialt fungerte hun dårlig. Hun kunne klikke helt i møte med andre, hennes sosiale liv og skolegang gikk dårlig.

– Det var veldig ekkelt som far å se at barnet mitt ikke hadde det bra. Det er ikke godt, forteller Erlend

Da datteren hans var 12 år fikk hun diagnosen. Det var en lettelse for familien.

– Det var en lettelse rett og slett fordi at vi fikk en bekreftelse på at det ikke var oss som foreldre det var noe galt med. At det ikke var vi som var hysteriske. Det var virkelig noe i det.

–Autister kan ha en superkraft. De har mange ting som de er veldig gode på.

Erlend trekker frem at mange med autisme er veldig flinke når det gjelder å gjøre ting etter boken akkurat slik som det skal løses.

– Det er når noe uforutsett skjer at de ikke er så gode, men forutsigbarhet og struktur er det eneste som skal til, sier han.

Hør radiosak fra Radio Volda her!

Selv om Signe fungerer litt ulikt mange andre så er hun klar på at det er bra sider ved å ha autisme også.

– Jeg klarer meg ganske fint, avslutter hun.