MENNESKET BAK KJEDET
"Mennesket bak kjedet" er en portrettserie der vi blir bedre kjent med ordførerne på Søre Sunnmøre.
Vi kjenner til deres politiske standpunkter, men hva slags musikk hører de på? Hvem er deres forbilder? Og hvilken ordfører på Søre Sunnmøre vil de aller helst spise middag med?
Gjennom sju portrettintervjuer skal vi komme til bunns i dette.
Vi møter en røslig kar i resepsjonen. Det er Bernt Brandal som kommer oss i møte.
– Vil dere ha kaffe? Ja? Jeg går og henter. Bare vent på kontoret mitt.
Han kommer tilbake med de sorte dampdråpene, før han setter seg i stolen sin.
På veggen henger et fotografi av fiskebåten hans.
Hareidsordføreren har nemlig vært fisker og jobbet innen maritim næring.
Vi starter med å spørre om hvem han aller helst ville invitert på middagsselskap.
– Far, bestefar og oldefar. Det tror jeg ville vært en god gjeng med mye å snakke om, svarer han etter en tenkepause.
Om han måtte ha valgt en av ordførerne på Søre Sunnmøre å invitere, svarer han Stein Aam.
På spørsmål om hva hans dårligste egenskap svarer han lurt:
– Jeg liker ikke å si at jeg har noen dårlige egenskaper. Men kona sier til meg at jeg er veldig sta.
Bernt legger også til at han misliker å være dårlig forberedt. Han liker å ha kontroll.
Etter en hyggelig prat på Hareid rådhus tar Bernt oss med til stedet der han vokste opp og bor den dag i dag.
Det sagnomsuste stedet det er snakk om, er selfangstbygda Brandal.
I det høye hvite huset rett ved strandkanten på Brandal bor ordføreren.
Han forteller at huset har gått i arv i flere generasjoner.
– Nå holder vi på å pusse opp, forteller Bernt.
54-åringen er av den hendige typen, og liker å gjøre ting selv.
– Jeg er veldig glad i snekring. Akkurat nå holder jeg på å legge platting.
Bernt Brandal tar oss med ut på moloen. Her forteller han historien om bygda han kommer fra. Vi får vite at det er hans forfedre som startet ishavsfisket i bygda som senere skulle hjelpe Fridtjof Nansen med ekspedisjonene sine.
Kona til Bernt Brandal er hobbykunstner. Dette er et skilt hun har laget som står opphengt utenfor inngangsdøren til huset deres. Foto: Marius Åmbakk Bjørkedal
Kona til Bernt Brandal er hobbykunstner. Dette er et skilt hun har laget som står opphengt utenfor inngangsdøren til huset deres. Foto: Marius Åmbakk Bjørkedal
– Om du skulle reist et sted i hele verden. Hvor ville du dratt?
– Island, Grønland og hovedsakelig Svalbard står høyt på listen min. Men jeg liker meg best ved norskekysten, og jeg trives godt med å være hjemme.
Mens Bernt Brandal står ute på moloen, kommer han på historien om hvordan han lærte seg å svømme.
Den har tre hovedaktører; Bernt, en kompis og en tuba.
Jeg og en kompis lå ute å fløt på en flåte vi hadde laget. Jeg var 7-8 år og han var noen år eldre. Det var i april, og vannet var kaldt. Flåten vår ble dratt under en brygge og satte seg fast, og jeg ble hengende i et tau fra brygga. Kompisen min og tubaen hans falt uti vannet. Selv om jeg ikke kunne svømme, valgte vennen min å ta med seg tubaen inn til land først. Det var for kaldt til å henge der noe særlig lenger, så jeg hadde ikke noe annet valg enn å slippe taket. Jeg fikk kavet meg inn til land, og lærte å svømme den dagen.
Etter noen hyggelige timer med Bernt, må han tilbake til kontoret. Han forteller oss med et smil hva han skal seinere på denne solskinnsdagen.
– I dag skal jeg ut i båten med noen kamerater, avslutter Bernt og vinker oss farvel.
Tekst
Thomas Amlien, Marius Bjørkedal og Preben Brækstad
Foto
Marius Bjørkedal
Built with Shorthand