De tikkende miljøbombene

     Nesten 300 000 oljetanker ligger fortsatt nedgravd i norske hager.

Hvert år lekker det fyrings-olje fra husstander i hele Norge. Antall lekkasjer er forventet å stige kraftig.

Espen Skrede Høidal, daglig leder i Møre Miljøsanering, har tømt, renset og gravd opp oljetanker nesten hver dag i høst.

– Oppdragene venter i fleng. Det er veldig mange som vil fjerne oljetankene sine i år, fordi støtten fra Enova blir halvert fra og med januar 2019, utdyper han. 

Før årsskiftet kan man få inntil 50.000 kroner i støtte for å grave opp og bytte ut oljetanken med en annen varmeløsning. Fristen nærmer seg, samtidig som kjøligere tider og tele i bakken også kommer snikende. Da kan det bli vanskelig å få gravd opp oljetanken som ligger i hagen.

– Dette er ikke et typisk vinterarbeid, så hvis tanken har fryst fast er den nesten umulig å grave opp, forteller Høidal.

Kan bedre nattesøvnen til folk

–Det er egentlig ikke så dyrt å fjerne en oljetank, men det kan koste ganske mye hvis det blir lekkasje på den.. Så det kan definitivt bedre nattesøvnen til en som eier en oljetank, hvis den blir tatt opp, sier Høidal. 

«Tikkende miljøbomber»

– Det er ikke et spørsmål om det blir lekkasje, det er et spørsmål om når. For det kommer til å skje, sier Marit Hepsø, seniorrådgiver i Klimaavdelingen i Miljødirektoratet. 

Derav har oljetankene fått sitt kallenavn «Tikkende miljøbomber».

I 2017 lå det nærmere 300 000 nedgravde oljetanker rundt om i Norge, mange av disse tankene er fra 1960-tallet eller tidligere. De har nå ligget i bakken i flere tiår over sin egentlige levetid. Det er dermed fare for at de kan ruste og kollapse.

– Hvis det ruster hull og tanken kollapser, så lekker oljerestene ut i jorda og kan i verste fall trekke inn i grunnmuren på huset eller inn i drikkevannet, forteller Høidal.

Ved en eventuell lekkasje forekommer det en intens stank av olje i området rundt der uhellet har skjedd. Denne lukten kan være vanskelig å fjerne, og over tid være helseskadelig.

– Hittil i høst har det heldigvis ikke vært lekkasje på noen av tankene vi har tatt opp, forteller Høidal.

200 liter igjen på tanken

– Det er mange som kontakter oss og sier at tanken deres er tom, men når vi kommer dit så er det i hvert fall 200 liter parafin igjen på tanken, forteller Høidal.

En oljetank skal egentlig ligge ganske tett inntil huset. Helst innen en fem meters radius. Men, av og til, ligger ikke tanken på«riktig plass».

– Vi prøver å fjerne tankene så langt det lar seg gjøre, men det skjer faktisk veldig ofte at noen har bygd på huset sitt, da kan det være ganske vanskelig å fjerne tanken, forteller Høidal.

Hvis en tank ligger under en veranda eller lignende, må huseier søke kommunen om å få la den bli liggende.

– Selv om tanken ligger ugunstig til, så må den tømmes, rengjøres og fylles med stein, hvis den skal bli liggende. Det for å unngå lekkasjer, poengterer Høidal.

Foto: Møre Miljøsanering

Mangel på oppfølging fra kommunen

Noen kommuner har egne register over hvor mange oljetanker som finnes i kommunen, men dette gjelder ikke alle.  

– Det finnes ikke noen samlet oversikt over hvor de resterende oljetankene ligger, fordi mange av tankene er så gamle, sier Seniorrådgiver i Miljødirektoratet, Marit Hepsø.

Høidal fra Møre Miljøsanering forteller at noen kommuner her i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane har egne oversikter over nedgravde oljetanker, og det er fordi feietilsynet har samlet inn informasjonen.

Det er kun Herøy kommune på Søre Sunnmøre som har en form for oversikt over nedgravde oljetanker.

– Kommunene burde få en bedre oversikt over hvor mange oljetanker som ligger nedgravd. I de kommunene som det ikke finnes en oversikt, er det tankeier som er ansvarlig for å registrere oljetanken, sier Hepsø.

Det er likevel kommunen sitt ansvar å følge opp at folk slutter å fyre med fossilt brennstoff fra 2020.

– Vi har informert kommunene om forbudet mot å fyre med fossilolje fra 2020. Forbudet ble lagt frem i juni i år, så det er ikke så rart at hvis kommunene ikke har kommet ordentlig i gang med arbeidet enda, forteller Hepsø.