Mot høyere mål
Tekst: Magnus Numme og Helene Sæterdal Semb
Foto: Andreas Brandal og Magnus Numme
Drone: Andreas Brandal
På vei bortover
Fjellklatrerne Anders Lundberg og Jørgen Rønnestad vandrer opp til klatrefeltet Toskefloget i Volda. Lundberg forteller om et særegent klatrefelt bestående av et ekstraordinært utvalg av tøffe ruter laget av og for fjellklatrere. De 35 rutene med tilsammen 74 taulengder har vanskelighetsgrad varierende fra 5+ til 8- (middels til vanskelig). Den godt skjulte klatreskatten ble oppdaget av Lundberg sin egen far og hans bekjente på 80-tallet.
Fryktløs
Selv om noen av klatrerutene de skal klatre i dag er på om lag 30 meter, så er følelsen for dagens klatreopplevelse er svært god i følge Lundberg.
– I dag er jeg bare pumpa opp, sola skinner, ferdig på jobb og det er perfekte forhold for å klatre. Redsel er ikke noe jeg personlig kjenner på, men kan forstå at stress og ubehag kan oppstå for enhver klatrer.
Utstyr er viktig
Videre forteller Lundberg at det aller viktigste er å ha riktig mindset, om klatring er noe en skal holde på med. Spesielt viktig er det å ha med riktig med utstyr som tau, tau-brems, kalk, slynge, karabinkroker og klatresko.
Et møte mellom individ og fjell
Noen ruter kan føles tyngre enn andre med feil mindset.
– Hvis du vil ha progresjon i klatring må du verdsette å gjøre feil. En stor del av det å ha fremgang i klatring er å like og tåle å gjøre feil. Men du må være bevisst på at det er det som gjør deg bedre. Fjellet er veldig ærlig, det står her. Du må se hvilke utfordringer fjellet gir deg. Klatring er like mye et møte med deg selv. Utfordringene vil være mellom individet og fjellet.
Har laget ny rute
På søndag klatret og boltret Lundberg en ny rute, som han har gradert til 7 pluss. Han har fått låne bolteutsyr av klubben, og klatreruten kan andre etterhvert finne gjennom digitale kart eller bøker.
– Jeg er spent på om andre er enige i graderingen, og gleder meg til andre får testet seg på ruten.
Rutene får egne navn
Lundbergs nye rute har han valgt å kalle "Suser av garde alle mann", etter en deLillos sang. De som finner rutene får lov til å velge navnet på dem. (Det ligger også gjerne en tradisjon eller typ rammer for navnene). I f.eks Molladalen får også veggene egne navn, for eksempel trekkspillveggen og gullveggen.
En førstebestiger får navnet sitt skrevet inn i evigheten.
Vaktmesterjobb
Etter vinteren, kommer våren. Med solskinnet smelter isen og det oppstår fukt i fjellveggen. Da kan det oppstå løse steiner.
– Jeg må drive med litt vaktmestervirksomhet. Enten fikser jeg det selv, eller så gir jeg beskjed til klubben. Fjellet er ingen statisk plass, sier Lundberg.
"Å klatre er et partnerskap"
Sikring er absolutt det viktigste innenfor denne hobbyen i følge klatrepartner Jørgen Rønnestad.
Hva er det du må tenke på når du skal sikre Anders?
– Å alltid holde tauet. Det er absolutt det viktigste sammen med det å følge med på han når han er oppe i høyden. Hvis jeg gir han for lite tau så kan jo det dra han ned fra veggen. Om jeg gir han for mye tau så kan han treffe bakken om han faller ned. Hvis han er sliten så er det jo lurt å passe på at jeg kan ta inn tau om det er for mye tau ute. Så det er veldig viktig å følge med på hva han gjør.
Hva tror du at Anders må tenke på når han er på et hardt parti?
– Å ikke stresse er det viktigste. Det er alltid lurt å prøve å holde kroppen rolig og tenke skikkelig. Du finner alltid et tak i veggen hvis du vil, selv om alle ikke er like gode.
Fremtiden
Lundberg har gode mål for fremtiden:
– Jeg vil bli bedre, streve, gjøre feil. Det er alltid gøy å bli sterkere. Noe jeg vil er å dra på flere utenlandsturer, klatre på plasser der andre har prøvd å bevise seg selv. Plassene kan like gjerne være her hjemme som USA eller Marokko.
Fra to klatrere til en annen
Til unge nye klatrere har de et råd:
– Det handler ikke alltid om å bli sterkere og lettere, men heller fokusere på hvordan man forholder seg til å gjøre feil.
Built with Shorthand