Å omfavne alderdommen

Å omfavne alderdommen

Etter et langt liv som gårdbruker har Magnar Høydal og kona Elin byttet ut det tradisjonelle gårdslivet med en moderne leilighet i Volda sentrum.

Barndomshjemmet i Høydalen står fortsatt sterkt i minnene.

– Gården vil alltid være en del av oss, men nå nyter vi livet på en annen måte, sier Magnar.

Fra bygda til tettsted

I de nye leilighetene i Voldaportalen møter vi en smilende Magnar. Her har han bodd sammen med kona Elin i litt over ett år.

Selv om de stortrives, er det en stor kontrast til livet de en gang hadde. 

– Kroppen er ikke interessert i å gjøre det samme som tidligere. Nå slipper vi alt arbeidet, forteller Magnar.

Livet på gården

Magnar har vokst opp i Høydalen, omgitt av fysisk arbeid og naturopplevelser. Oppveksten på gården har formet Magnar til den han er i dag.

– Jeg har alltid vært aktiv. Det må man om man skal drive gård, forteller Høydal.

Sammen med Elin tok han etter hvert over driften av gården.

– Det har vært både givende og krevende, med mye arbeid, sier han.

Men for litt over ett år siden ble arbeidsmengden for stor, og ekteparet tok en viktig beslutning.

Ikke det samme som før

Sammen bestemte de seg for å flytte fra gården til en ny og moderne leilighet i Volda.

– Øynene ser ikke på samme måte og ørene hører ikke like godt. Kroppen fungerer ikke på samme måte som før, forklarer Høydal.

Tilbake til røttene

Etter å ha delt minner fra både det gamle og nye livet, inviterer Høydal oss med til barndomshjemmet i Høydalen.

– Jeg kan vise dere rundt om dere vil? spør han med et smil.

En rask telefon til den nye gårdseieren, og vi er på vei.

– Ta neste sving til høyre, så er vi der, sier han bestemt.

Mellom bakker og berg

Rundt svingen kommer et hvitt hus og en stor gårdsplass til syne.

Gården er omringet av majestetiske fjell og en regnbue stråler mellom de spisse fjelltoppene.

– Her vokste jeg opp. Ripsbuskene dere ser, plantet Elin og jeg sammen, sier Magnar smilende

– Fjellet er som terapi

Besøkene til gården gir Høydal muligheten til å mimre om gode tider. Han peker opp mot en av fjelltoppene.

– Søndagsturer til dette fjellet var fast tradisjon. Det beste med fjellturer er at man kan lufte tankene og tenke på akkurat det man vil, forteller han.

Å akseptere at man blir eldre

Selv om Magnar og Elin ikke lenger kan drive gården, ser de positivt på livet.

– Man må bare akseptere det. Jeg trives godt i leiligheten. Her er det varme i gulvet og vi slipper å hogge ved, ler han.  

– Vi har det kanskje bedre enn noengang, legger han til.

Fortsatt aktiv

En aktiv hverdag er fortsatt viktig for Magnar. Med den nye hverdagen har han tilpasset seg nye rutiner:

– Nå har vi treningssenter rett i nærheten. Der trener jeg tre ganger i uken, forteller han.

Når vi spør han hva han mener er nøkkelen til et langt og lykkelig liv, svarer han:

– Det finnes ingen oppskrift, men et godt samliv med kona er en forutsetning.

– Jeg har alt jeg trenger, og jeg setter pris på det jeg har. Så da er det ikke noe å klage på, avslutter han med et smil.