I desember 2022 er resultatene fra tellingen klar. Over 87.000 fisk hadde rømt fra anlegget Alida i Voldsfjorden. Grunnen var hull i nøtene, som skyldes fabrikasjonsfeil i følge Ode.

–      Rett etter rømmingen var det bare tjukt i tjukt med oppdrettstorsk hele tiden. Og de så rare ut, annerledes enn vanlig torsk. Det var da vi skjønte at nå har det skjedd noe alvorlig.

 

 

Jorun Marie Kvernberg og Øyvind Espe bruker fjorden mye. De fisker blant annet med garn og line fra færing og har ofte barna med på fisketur.

Kommunikasjonsrådgiver og samfunnskontakt i Ode AS, Falk D. Øveraas, sier at torskeoppdrettsnæringen har mindre deformiteter nå enn tidligere. Han viser til matforskningsinstituttet Nofima.

– Vi jobber kontinuerlig med fôr og fôrsammensetning, for å hindre deformiteter. 90% av fisken vår er superior-fisk. Det vil si at den er av beste kvalitet.

Superior er en klassifisering av kvaliteten på torsken. En superior-fisk skal ikke ha nevneverdige feil og trenger ingen feilretting før den blir solgt. Det finnes også fisk av ordinær kvalitet, som har begrensede ytre og indre feil, og produksjonsfisk som kan ha vært døende eller syk, eller har misdannelser. Slik fisk brukes vanligvis til bearbeidede produkter, og selges ikke hel eller i filet.

Et tidlig faretegn?

I Fiskeridirektoratet sin uttalelse om søknaden for Støylen skriver de blant annet at det ikke finnes nok kunnskap om risiko for negativ påvirkning på vill torsk. Videre at det er høy risiko for at egg gytt i merd spres til nærliggende gyteområder. At bestanden av kysttorsk i området vurderes som svak. Det mangler kunnskap om de fleste underliggende faktorene. Uttalelsen konkluderer med at Fiskeridirektoratet anser føre-var-prinsippet som relevant for saken. Statsforvalteren sendere også inn en uttale, hvor de ber Fylkeskommunen legge stor vekt på Fiskeridirektoratets uttale.

29. september 2023 får Ode As likevel tillatelse til å drive oppdrett ved lokaliteten Støylen. Naturvernforbundet har klaget og anket saken, som nå venter behandling hos Fiskeridirektoratet, siste klageinstans.

Ode planlegger å starte opp drift av det nye anlegget i løpet av de neste to årene.

Øyvind og Jorun syns ikke systemet er godt nok.
– Økonomiske interesser lokalt, i hele Norge, vinner fram og vinner over naturen. Det kan ikke være sånn at de som snakker naturens sak må ha bevis for at naturen blir skadet. De som snakker pengenes sak burde heller hatt bevis for at de ikke skader naturen. Det er mye prøving og feiling, og plutselig går det galt. Da er det for sent. Øyvind sitter ved siden av Jorun, ser alvorlig fra henne til meg og nikker.

– Føre-var-prinsippet er jo noe å tenke på. Det er ikke tatt hensyn til her.

Mener de tar forbehold

– Vi har en føre-var tilnærming for å unngå påvirkning. Vi gjør det vi kan for å unngå at fisken blir kjønnsmoden ved hjelp av lysstyring, sier Øveraas for Ode. Han viser til at Ode har gode resultater ved bruk av lysstyring.

Han mener det er opp til Havforskningsinstituttet å kartlegge i hvilken grad det er en reell risiko for at oppdrettstorsken blander genene sine med villtorsk.

– Vi ønsker selvfølgelig å sørge for at oppdrettstorsken vår ikke påvirker villtorsk, sier Øveraas.

Hvem passer på torsken?

Fiskeridirektoratet og Mattilsynet skal føre tilsyn med oppdrettsanleggene. Fiskeridirektoratet kontrollerer den tekniske tilstanden til anleggene, miljøbelastningen og gytemodning i merdene.

Mattilsynet gjør kontroller basert på fiskehelse og -velferd, og anleggene må få tillatelse av Mattilsynet for å starte drift. Statsforvalteren må også gi tillatelse, før fylkeskommunen til slutt bestemmer om søknaden innvilges. Det er med andre ord mange etater, uttalelser og tillatelser inne i prosessen. Alle opererer etter sine regelverk, og avgjør hver sak lokalt. Men hvem passer på det store bildet?

 

For dårlig samarbeid

I mars 2024 stanset Mattilsynet all behandling av søknader av nye oppdrettsanlegg for torsk. Grunnen er mangel på retningslinjer fra Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD) og politisk ledelse. I sommer startet de opp igjen behandlingen, etter å ha oppdatert retningslinjene sine for behandling av søknader om torskeoppdrett. En måned senere fikk Ode avslag på sin søknad om å utvide Alida. Mattilsynet mener det vil utgjøre en uakseptabel smitterisiko mot villtorsken i området.

– Vi har sett et behov for å endre retningslinjene vi tok i bruk for et par år siden. Vi trenger noen føringer på hvordan vi skal gjøre dette videre, slik at tillatelsene og torskeoppdrettsnæringen ikke bare flyter uten noe kontroll. Det sier Olav Breck. Han er seniorrådgiver i Mattilsynet, for seksjon fiskehelse og fiskevelferd. Han er også bekymret for en rask økning innenfor torskeoppdrett.

– Forskningen sier at vi må være forsiktige.

Breck mener også at det har vært for lite samarbeid mellom de ulike instansene. Nå ønsker Mattilsynet å samordne hvordan de håndterer søknadene.

– Vi har møter med fylkeskommunen og Fiskeridirektoratet, og vi ønsker å ha tett dialog med Havforskningsinstitutter for å få riktige råd.

 

Breck viser til lakseoppdrett. Rask vekst har resultert i store problemer med lakselus, høy dødelighet og en svekket villaksbestand. Han ønsker ikke samme utfall for torskeoppdrettsnæringen.

– Vi må bygge denne næringen riktig fra starten av, slik at vi ikke ender i den situasjonen som vi har innenfor lakseoppdrett. Siden 2021 har det vært en økning på 30% av nye tillatelser som er gitt. Hvis denne biomassen blir realisert kan den representere en risiko for kysttorsken.

Misfornøyd med avslag

Ode har klaget på Mattilsynet sitt avslag om utvidning av lokaliteten Alida. De mener veilederen Mattilsynet har utarbeidet ikke er godt nok vitenskapelig forankret.

– De simuleringene av partikkelspredning Mattilsynet gjør tar ikke hensyn til hvor god biosikkerhet oppdretteren har, sier Øveraas.

Det betyr at en oppdretter som er dårlig på å forhindre smitte, blir vurdert på likt grunnlag som de som screener og vaksinerer fisken, og har lite sykdom, mener Øveraas.

En katastrofe skjult av havoverflaten

Jorun trekker pusten, tankefull. Fjorden bølger lett i det fjerne.

 

– Det er lett for folk å glemme det vi ikke ser, det som er skjult under havoverflaten. Det har jo vært tradisjon her i Volda for å kaste søppel på sjøen, det henger kanskje litt i enda. Det er få som engasjerer seg like mye for fisken, som for andre truede arter, som pattedyr med store øyne og myk pels. Det er en av grunnene til at katastrofer som denne rømmingen skjer og at ikke alle gjør opprør. Det er frustrerende og trist.

 

Forsker ved Havforskningsinstituttet, Pål Arne Bjørn, jobber også med å finne ut hvordan oppdrettstorsken påvirker villtorsken. Han trekker frem de sårbare fjordbestandene.

 

– Spesielt de små bestandene midt i Norge og inne i fjordene er utsatt. De er minst, i dårligst stand og kan lettest bli genetisk påvirket av oppdrettstorsk. Som inne i Voldsfjorden.

Lakseoppdretten – en suksessoppskrift eller varsellampe?

Bjørn trekker også linjer til lakseoppdretten.

– Vi så hvordan det gikk med den store økningen innenfor lakseoppdrett, forskningen kom i ettertid. I de forrige rundene med torskeoppdrett møtte man også på mange problemer. Oppdrettstorsken vi har nå er annerledes fra villtorsk, og vi ligger på etterskudd med forskning på denne torsken.

Bjørn er også bekymret for utviklingen av sykdom. Erfaringen fra lakseoppdrett tilsier at sykdom øker i takt med volumet.

– Det er en grunnleggende utfordring med oppdrett i sjøen. Det finnes ingen smittebarrierer mellom den ville fisken og fisken i merdene.

Ode påpeker at de screener fisken to ganger før den settes ut i sjøen og tar prøver på den en gang i måneden for å sjekke sykdom.

 

De siste årene har det blitt poengtert at det skal være en bærekraftig utvikling av oppdrettsnæringen.

– For torskeoppdrett betyr det at vi skal ha minimal påvirkning på villtorsk. Forvaltningen må legge føre-var-prinsippet til grunn, siden risikoprofilen ved torskeoppdrett er så høy, sier Bjørn.

 En usikker fremtid

Ode As venter fortsatt på behandling av deres søknad for den nye lokaliteten Lokkvi. Fiskeridirektoratet har også her uttalt seg, og viser til rømmingshendelsen som har funnet sted. De er bekymret for negativ påvirkning på gytefeltene for torsk i Austefjorden og Dalsfjorden og understreker at faren øker med flere anlegg med stor biomasse. Uttalelsen avslutter med en oppfordring til fylkeskommunen, om å ta varsomme og grundige vurderinger i påvente av ny og bedre kunnskap. I oktober 2023 får de tillatelse av Kystverket, like etter kommer tillatelsen fra Mattilsynet. Nå venter søknaden behandling hos Statsforvalteren.

Ode ønsker å fortsette å satse på torskeoppdrett i området, i følge Øveraas.

Fiskeridirektoratet skrev i sommer at de frarådet utviding av Alida, med hensyn til de andre søknadene og tillatelsene som allerede finnes i fjorden. Frykten er at en stor økning i biomasse på et lite område kommer til å få konsekvenser.

 

Tilbake i huset i Volda sentrum sitter Øyvind og Jorun. Utsikten til fjorden er en påminnelse om det de frykter. Øyvind forteller om utviklingen i hjembygden. 

 

– Der jeg kommer fra, i Fjaler i Sunnfjord får ikke folk fisk lengre. Det er masse oppdrettsanlegg der, og fisken har forsvunnet. Det virker helt dødt, det er forferdelig trist. Sånn er det ikke her enda.

 

Snart får vi forhåpentligvis svaret fra innsamlingen av egg i Voldsfjorden. Da kan forskerne kanskje si noe mer om det vil vokse opp nye torsk fra oppdrett i det fri. Men hvordan det vil påvirke den ville torsken i fjordene vet vi enda ikke.