PÅ INNSIDEN AV
RUSHELVETE

– Jeg er en munter type, glad i å snakke med folk og veldig følsom.

Slik beskriver den unge narkoselgeren seg. På skolen var han en av elevene som leste om kunst, filosofi og historie på fritiden.

Likevel var det noe som ikke stemte. På innsiden hadde han det vanskelig.

– Da jeg var liten skjedde det ting som ikke skal skje med barn. Dopet fungerte som en erstatning for kjærlighet.

Lomma full av penger

Mannen som er i 20-årene forteller at foreldrene slet med egne problemer og hadde sjelden tid til han. Tidlig ble han vant til å klare seg på egenhånd, og i tenårene fant han aksept i guttegjengen. De var et par år eldre og introduserte han til narkotika.  

– Jeg var 16 år da jeg prøvde hasj for første gang. Det var en herlig følelse, for første gang følte jeg meg hel.

Da han var 17 spurte en kompis om han hadde lyst til å tjene litt penger, og ga en Rema 1000-pose som var stramt knytt igjen. Den var fylt med hjemmegrodd cannabis.

Han begynte først å selge til venner og bekjente.

Så eskalerte det.

– Innen jeg var 18 tok salget helt av. Jeg solgte 300 gram cannabis hver eneste uke. Plutselig tjente jeg 20 000 på en dag. Det er vanskelig å stoppe når du er 18 år og har lomma full av penger.  

Teipet fast til stol

De første årene som narkoselger var et liv i luksus. På kontoen var det nærmest ubegrenset med penger. Han tok med seg kompiser på flotte hoteller og kjøpte alt han ønsket seg.

– Jeg kunne lett bruke 50 000 på en helg. Pengene rant ut.

Så sa det stopp.

Etter hvert fikk han politiet på nakken. Han hevder at det hang bilder av han og hele vennegjengen på politistasjonen. Krangling med andre narkoselgere gjorde også jobben farligere.

– I narkomiljøet er det alltid noen som vil gjøre alt for å selge mer og tjene mest. Folk blir paranoide. Det finnes farlige folk der ute, og jeg havnet i mye trøbbel.

Han forteller om en hendelse for et år siden, da han ble beskyldt for å ha stjålet et våpen fra en selger.

– To menn teipet meg fast til en stol, og stappet et brannslukningsapparat i munnen min. En av dem holdt en pistol mot hodet mitt. Jeg var livredd og tenkte at jeg kom til å dø.

Han forsto ikke helt hva som skjedde, men etter en stund ble han løslatt med en advarsel.

«Neste gang dreper vi deg»

­– Det var da jeg skjønte hvor mye jeg hadde risikert for å drive med salget.

– Man skal tørre å ringe 113

På fredag gikk Regjeringen inn for å avkriminalisere bruk av narkotika. Nestleder i Unge Venstre, Benedicte Bjørnås, mener dette vil hjelpe rusavhengige.

– Rusreformen er noe jeg vil kalle vår tids viktigste sosialpolitiske reform. Det handler om at vi skal slutte å se på rusmisbrukere som kriminelle, og heller se på det som en sykdom.

Bjørnås tror ikke reformen vil misforstås som legalisering. Nestlederen mener mengdene er så små at de ikke kan selges.

– Man skal tørre å ringe 113 dersom man har tatt en overdose, avslutter hun.

Tror ikke rusreformen vil hjelpe

Den unge narkotikalangeren på Søre Sunnmøre tviler på at reformen vil ha stor påvirkning.

– Volda er en liten bygd, men det er et helt sjukt stort narkomiljø her. Det er lett å selge i dette området.

Han er heller ikke bekymret for salget.

– Jeg selger ikke like mye som før uansett. Jeg har blitt paranoid, så jeg tør ikke å selge til andre enn de jeg kjenner. Dessuten vil folk alltid ha mer.

– Jeg kommer til å dø

Selvhat, angst og depresjon.

Slik beskriver mannen i 20-årene livet med rusavhengighet. Han står fast på at han aldri kommer til å slutte, og tror at rusen en dag kommer til å drepe han.

– Jeg var sikker på at jeg skulle dø før jeg hadde fylt 20, men jeg er her fortsatt, sier han.

– Det er mye jeg har lyst til å gjøre før jeg dør, men jeg har forsonet meg med at jeg kommer til å dø ung, legger han til.

Forsøkte å slutte

Før sommeren i fjor hadde han en lang periode uten rus. Men da det ble slutt med kjæresten, falt han tilbake til gamle vaner.

– Når du vet at det finnes en løsning som gjør at du slipper å føle på vonde tanker, da tar du den.

De siste seks månedene har vært et jag etter penger og rus.

– Jeg kan gå flere dager uten å sove, på det meste seks døgn. Det eneste jeg tenker på er å skaffe penger og finne stoff.

Ødelagt mennesker

Narkodealeren i 20-årene hevder han aldri har solgt til personer under 18 år, men sitter likevel igjen med anger.

– Narkotika ødelegger mennesker, og jeg har vært med på å spre det, erkjenner han.

Når han ser for seg livet om ti år, er håpet at han har samlet de menneskene han stoler på og er glad i. Målet er å en dag jobbe med kreative tekster, og dele diktene om avhengigheten med andre som sliter.

Disse diktene skrev han for å sette ord på situasjonen han er i nå.